Minimumsnorm for grunnbemanning
Komiteen vil understreke at
nok ansatte med riktig kompetanse er den viktigste kvalitetsfaktoren
i barnehagen, og mener innføringen av bemanningsnorm og pedagognorm
er viktig for å sikre alle barnehagebarn et godt tilbud. I NOU 2012:1
«Til barnas beste» understreket Øie-utvalget behovet for krav til
grunnbemanning i barnehagene og la fram forslag om bemanningsnorm
i barnehagen, og komiteen merker
seg at regjeringen nå følger opp utvalgets arbeid i forslaget til bemanningsnorm.
Fra Øie-utvalget presenterte er sine forslag til bemanningsnorm
og pedagognormer er det en samlet barnehagesektor som har stilt
seg bak kravene. Komiteen merker
seg at forslaget fra regjeringen har vakt stort engasjement blant
ansatte, foreldre og barnehageeiere, der høringen viser at det er
stor enighet om at det er positivt med en norm, men det kom også
en rekke innspill om konsekvenser og bekymringer knyttet til utformingen
av regjeringen forslag.
Komiteen merker seg videre
at det har blitt løftet fram en diskusjon om at innføringen av bemanningsnormen
vil føre til at noen barnehageeiere vil nedprioritere stedlig leder. Komiteen mener
god og tilstedeværende ledelse er avgjørende for en trygg og god barnehage
for barna og et godt og utviklende arbeidsmiljø for de ansatte. Komiteen legger
til grunn at departementet foretar en gjennomgang av regelverket
for krav til stedlig leder og tilser at unntaksbestemmelsen er slik
at dette ikke benyttes til å redusere kostnader i sektoren.
Komiteen fremmer med denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå regelverket for krav til stedlig leder
i barnehager og tilse at unntaksbestemmelsen er slik at den ikke
benyttes til å redusere kostnader i barnehagesektoren.»
Komiteen legger
også til grunn at regjeringen ved gjennomgang av reguleringen av
barnehagesektoren også ser på innretninger i finansieringssystemet
som ivaretar et mangfold av barnehager og barnehageeiere. Komiteen mener
det i denne sammenheng vil være naturlig å se på hvordan finansieringen
ivaretar både antall dager og timer barnehagene har åpent.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, fremmer med denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i sitt videre arbeid med regulering av barnehagesektoren
se på modeller i finansieringssystemet som så langt som mulig ivaretar
et mangfold av barnehager og barnehageeiere, samt reduserer etterslepet
i tilskuddsgrunnlaget overfor private barnehager.»
Flertallet mener
et nasjonalt minimumskrav til bemanning vil heve kvaliteten i barnehagene,
og særlig de barnehagene som i dag har lavest bemanning. Det er likevel
slik at sykefraværet i sektoren er høyt, og vikarbruk er avgjørende
for hvilket antall ansatte som til enhver tid er sammen med barna
i barnehagen. Flertallet ber
derfor departementet tydeliggjøre forventningene til innkalling
av vikarer i kommunale barnehager og at alle relevante kostnader
til vikarbruk tas med i regnskapet til kommunene.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen tydeliggjøre forventningene til innkalling av vikarer
i kommunale barnehager og at alle relevante kostnader til vikarbruk
tas med i regnskapet til kommunene.»
Et annet flertall, medlemmene fra
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforlikene de senere årene som har bidratt til
å sikre alle familier med ulik økonomi en likere og bedre tilgang
til barnehage. Dette flertallet vil
trekke frem at utvidet opptaksperiode, innføring av gratis kjernetid
og redusert foreldrebetaling er eksempler på dette. Videre vil dette flertallet trekke
frem at rammeplanen for barnehagene, og nå oppfølging av en norm
for antall pedagoger, bemanningsnorm og andre kvalitetskrav, vil
bidra positivt til at alle barnehager i hele landet vil følge et
minimum av rammer som bidrar til kvalitet. Dette flertallet vil understreke
at innføringen av normene sikrer en nedre grense for bemanning og
pedagogtetthet og at barnehageeier har ansvar for en forsvarlig
bemanning gjennom hele åpningstiden. Dette flertallet er kjent med
at aktører i barnehagesektoren har ytret behov for noe omstillingstid
fra Stortinget fatter vedtak i saken til lovens bestemmelse om bemanningsnorm
trer i kraft. Dette
flertallet viser til at barnehageloven § 26 fjerde ledd gir
departementet lovhjemmel til å fastsette forskrift med overgangsregler,
og legger til grunn at denne bestemmelsen gir departementet lovhjemmel
til å fastsette overgangsregler ved innføringen. Dette flertallet forutsetter
at denne hjemmelen benyttes for å skape en viss fleksibilitet og
at barnehageeiere får frem til 1. august 2019 til å følge kravet
til minimumsbemanning.
Dette flertallet fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fastsette overgangsregler for bemanningsnorm i barnehagen
i forskrift, slik at barnehageeiere har frem til 1. august 2019
til å oppfylle kravet til minimumsbemanning.»
Dette flertallet viser
videre til at private barnehager mottar tilskudd på bakgrunn av
indeksjusterte regnskapstall som skaper et etterslep på endringer
som gjøres i kommunal sektor, med 2 år. Dette flertallet legger til
grunn at regjeringen i sitt videre arbeid med innføring av loven
m/forskrifter bidrar til at man i tiden hvor etterslepet eksisterer,
har midlertidige beregningsmetoder som medfører at private barnehager
så langt som mulig kan motta samme justerte tilskudd som kommunale
barnehager ved tilpasninger til nye krav.
Dette flertallet viser til
at kommunene i dag fører tilsyn med både offentlige og private barnehager. Tilsyn
er et viktig virkemiddel for å bidra til at alle barn får et barnehagetilbud
i tråd med loven og tilhørende forskrifter, og skal bidra til at
barnet får et tilbud av god kvalitet, uavhengig av hvilken barnehage
barnet går i og hvor i landet barnet bor. Dette flertallet er kjent med
at kvaliteten på tilsyn kan variere mellom kommunene og at dagens
tilsynsorganisering har medført eksempler hvor man ser ulik tilsynspraksis
mellom tilsynsmyndighetens egne barnehager og de privatdrevne. Dette flertallet mener
det er behov for å gjennomgå tilsynsordningen for barnehagesektoren
som ivaretar et uavhengig tilsynssystem, og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ved evalueringen av kommunens tilsynsansvar sikre
at det etableres et uavhengig tilsynssystem for barnehagesektoren.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
enig i intensjonen i forslaget, men ønsker en grundigere behandling
av saken og ber derfor om at regjeringen legger fram en sak om tilsyn
i barnehagesektoren for Stortinget.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser videre til at barnehageeiere har påpekt at de nye kravene
vil skape økonomiske utfordringer. I denne forbindelse legger flertallet til grunn
at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med informasjon om
status for gjennomføring av bemanningsnormen og de merkostnader
for både offentlige og private barnehageeiere som sikrer at normen
oppfylles i alle barnehager. Flertallet vil særlig peke
på behovet for en bærekraftig økonomi i de små private barnehagene
ved innføring av normen. Flertallet vil følge innføringen
av normer i barnehagesektoren tett og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget våren 2019 og våren
2020 med informasjon om hvordan innføringen av bemanningsnormen
og skjerpet pedagognorm har påvirket pedagogtettheten og voksentettheten
i barnehagene.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at bemanningsnormen har skapt stort engasjement blant både foreldre
og ansatte gjennom foreldreopprøret og barnehageopprøret, og har merket
seg innspillene som har kommet. Disse medlemmer vil understreke
at norske barnehager i hovedsak gir barn et trygt, godt og forsvarlig
tilbud, men er enig i at en god bemanningsnorm er viktig for å sikre alle
barn et godt barnehagetilbud. Disse medlemmer viser til
at regjeringen på nåværende tidspunkt ikke har sørget for at det
foreligger et nødvendig kunnskapsgrunnlag for å behandle flere av
problemstillingene foreldre og ansatte reiser.
Disse medlemmer mener derfor
det er avgjørende at normen evalueres for å etterse at kommuner
og private eiere tar normen i bruk etter intensjonen, og for å sikre
et kunnskapsgrunnlag som kan bidra til å avgjøre hva slags endringer
som eventuelt bør gjøres for å sikre at normen blir et godt kvalitetsverktøy. Disse medlemmer mener
en slik evaluering gjerne kan skje gjennom en følgegruppe eller
tilsvarende evaluering av partene, foreldre og barnehageeier.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen iverksette en evaluering av normen, som ferdigstilles
senest innen to år etter ikrafttredelse, som skal bidra til at kommuner
og private eiere tar normen i bruk etter intensjonen og gi et kunnskapsgrunnlag
som kan bidra til å avgjøre hva slags endringer som eventuelt bør
gjøres for å sikre at normen blir et godt kvalitetsverktøy.»
Disse medlemmer viser
til tydelige tilbakemeldinger fra KS og mange kommuner om at de
korte tidsfristene, manglende finansiering og at normen innføres midt
i et budsjettår uten mulighet til å planlegge kommunebudsjetter
på en god måte, gjør gjennomføringen i hver enkelt barnehage krevende.
Situasjonen er særlig utfordrende for de private barnehagene som
ligger i de til sammen 141 kommunene som ikke oppfylte normen i
2016 og/eller 2017. Dette er fordi private barnehager mottar sine
tilskudd basert på det tilskuddet kommunens egne barnehager mottok
to år tidligere. Disse
medlemmer er særlig bekymret for de minste og ideelle barnehagene,
som har aller dårligst forutsetninger for å gjennomføre de nye kravene
uten finansiering, og frykter konsekvensen kan bli at mange små
og ideelle barnehager må legge ned, selge til kommersielle barnehagekjeder
eller ty til utstrakt bruk av dispensasjoner. Disse medlemmer mener at barn
bør ha lik rett til økt voksentetthet uavhengig av barnehagens eierform.
Disse medlemmer viser videre
til at statsråden ikke har tatt initiativ til å skaffe oppdaterte
tall om barns oppholdstid i barnehagen, og i svaret til komiteen viser
til en undersøkelse fra 2011. Disse medlemmer mener det
er behov for oppdaterte tall om barns faktiske oppholdstid for å
kunne tilpasse normen best mulig til faktisk oppholdstid. Det bør
også vurderes om en ny barnetilsynsundersøkelse også skal se på
når på dagen barna oppholder seg i barnehagen.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en ny barnetilsynsundersøkelse for å
få oppdatert informasjon om barnas oppholdstid i barnehagen og når
i løpet av barnehagedagen barna oppholder seg i barnehagen, og vurdere
behovet for endringer i bemanningsnormen knyttet til dette.»
Barne-
og ungdomsarbeidernes kompetanse er viktig i barnehagene, og for disse medlemmer er
det et mål å øke andelen dyktige fagarbeidere i barnehagene. Forskere
fra Fafo påpekte i rapportene «Kompetanse for kvalitet i arbeid
med barn og unge» fra 2015 og «Gjør fagbrevet en forskjell» fra
2017 at barne- og ungdomsarbeideres kompetanse kan brukes bedre
i barnehagene og at det mangler en strategi for bruk av deres fagkompetanse.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem et forslag om opptrapping til krav om
at 50 pst. av de ansatte skal være barnehagelærere og minimum 25
pst. skal være fagarbeidere.»
Disse medlemmer viser
til proposisjonen, der regjeringen foreslår at lærlinger ikke telles
med i grunnbemanningen når bemanningsnormen skal oppfylles. Disse medlemmer vil
understreke at med den pressede økonomiske situasjonen regjeringens
forslag til bemanningsnorm setter mange barnehager i på kort sikt,
er det regjeringens ansvar å sørge for at dette ikke går ut over
antallet læreplasser i barne- og ungdomsarbeiderfaget.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at kravet om at lærlinger ikke skal kunne
brukes i grunnbemanningen i barnehagene, ikke fører til redusert
inntak av lærlinger i sektoren.»
Finansieringssystemene
er nasjonale myndigheters viktigste verktøy for å legge til rette
for god kvalitet for barna og gode arbeidsvilkår i alle barnehager. Disse medlemmer mener
innføringen av de nye kravene i bemanningsnorm og pedagognorm gir
grunnlag for å gjennomgå finansieringssystemene for barnehager, både
finansieringen til kommunene og for private barnehager. Disse medlemmer vil
også peke på at det den siste tiden har vært stor oppmerksomhet
rundt at kommersielle private barnehageeiere henter ut stor profitt
og tar stor økonomisk risiko i offentlig finansiert barnehagedrift. Disse medlemmer viser
til behandlingen av Dokument 8:18 S (2017–2018) og mener en gjennomgang
av finansieringssystemet også bør omfatte problemstillingene opposisjonen
løftet fram i behandlingen av saken. Disse medlemmer mener finansieringssystem
og tilsyn må sees i sammenheng, og mener derfor en gjennomgang også
bør omfatte tilsyn.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå finansieringssystemet for private og kommunale
barnehager.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer videre
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere innføring av flere sanksjonsmuligheter ved
brudd på barnehageloven og bemanningsnormen, ut over midlertidig
eller varig stenging av barnehagen.»
Disse medlemmer viser
til at disse partiene lenge har jobbet for innføring av en bemanningsnorm
i barnehagen som sikrer at barna møter mange nok kompetente ansatte,
og som bidrar til at barna møter de samme kjente og trygge voksne
i barnehagen hver dag. Nok ansatte med riktig kompetanse er den
viktigste faktoren for god kvalitet i barnehagen. Derfor er det
bred støtte for bemanningsnorm og pedagognorm i barnehagesektoren. Disse medlemmer registrerer
at regjeringens utforming av bemanningsnorm og manglende svar på
innspillene som kom i høringsrunden høsten 2017, har skapt unødvendig
uro blant foreldre, ansatte, kommuner og private barnehageeiere.
Disse medlemmer mener likevel
bemanningsnorm bør vedtas nå. Disse medlemmer vil understreke
at innføringen av normen er et viktig første steg som det er regjeringens
ansvar å følge opp med ressurser, regelverk og andre nødvendige
endringer for at normen skal bli en realitet for barn i alle barnehager.
Disse medlemmer har merket
seg at mange av spørsmålene som ble reist da regjeringens forslag
ble sendt på høring før lovforslaget ble fremmet, ikke ble tilstrekkelig
besvart, og derfor ble stilt på nytt da utdannings- og forskningskomiteen
hadde høring om forslaget til endringer i barnehageloven. Disse medlemmer viser
til at kunnskapsministeren bare delvis svarte på utdannings- og
forskningskomiteens 32 spørsmål om forslaget til bemanningsnorm.
Dette gir Stortinget et mer krevende utgangspunkt for å finne konkrete
og gode løsninger på mange av bekymringene og utfordringene som
reises.
Disse medlemmer viser til
at Stortinget den 24. november 2015 vedtok følgende forslag:
«Stortinget ber
regjeringen legge fram en plan for innfasingen av en bemanningsnorm,
der det vurderes om krav om 50 pst. barnehagelærere bør være en
del av planen.», jf. Innst. 47 S (2015–2016).
Her fremmet også
Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti følgende forslag:
«Stortinget ber
regjeringen fjerne kommunens mulighet til å gi varige dispensasjoner
fra dagens krav om barnehagelærerutdanning for pedagogiske ledere.»
Disse medlemmer vil påpeke
at regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket om å legge fram en plan
som kunne sikret kommuner og private barnehager mer forutsigbarhet
og handlingsrom til å innføre normen på en god måte, og i stedet
gir barnehageeierne svært kort tid på å innføre normen.
Disse medlemmer vil understreke
at det er regjeringens ansvar å sikre at bemanningsnormen gjennomføres
på en forsvarlig måte, og fremmer forslag om at regjeringen må sørge
for at det kommer på plass en overgangsordning for private barnehager,
særlig rettet inn mot de små og ideelle barnehagene, til og med
2020, samt at kommunene kompenseres slik at de er bedre i stand
til å gjennomføre endringene allerede fra høsten 2018.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre en overgangsordning for private barnehager,
særlig rettet inn mot de små og ideelle barnehagene, til og med
2020, samt at kommunene kompenseres slik at de er bedre i stand
til å gjennomføre endringene allerede fra høsten 2018.»
Disse medlemmer viser
til at regjeringen foreslår at bemanningsnormen i barnehagene skal
oppfylles med prosentvise stillingsbrøker, og er bekymret for at
dette vil kunne føre til økt bruk av deltid i barnehagesektoren. Disse medlemmer har
merket seg statsrådens presisering om at prosentvis oppfylling av
normen ikke skal føre til økt bruk av deltid, og forventer at regjeringen
følger utviklingen tett. En av de viktigste begrunnelsene for å
innføre en bemanningsnorm er at barna skal møte kjente, trygge voksne
i barnehagen gjennom uka, derfor vil økt bruk av deltid i barnehagesektoren
være en negativ utvikling både for barn og ansatte. Disse medlemmer mener
bemanningsnormen fortrinnsvis må oppfylles ved å øke eksisterende stillingsbrøker
i barnehager, og mener regjeringen må utrykke en tydelig forventning
om dette overfor kommunene og private barnehager.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen presisere overfor kommunene at normen fortrinnsvis
skal oppfylles gjennom å øke allerede eksisterende stillinger, og
iverksette tiltak for å øke andelen heltidsstillinger i barnehagesektoren.»
«Stortinget
ber regjeringen tydeliggjøre barnehagelovens definisjon av hva som
regnes som «tilstrekkelig bemanning for pedagogisk virksomhet»,
slik at det sikres reell effekt av normen, og gjøre tilsyn enklere
for kommuner og fylkesmann.»
«Stortinget
ber regjeringen foreslå tiltak som strammer inn på manglende vikarbruk
ved fravær.»
Disse medlemmer vil
understreke at åpningstider som samsvarer med foreldres deltakelse
i arbeidslivet og ulike behov, også er viktig. Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet
er det store variasjoner i åpningstider mellom barnehager, og disse medlemmer mener
at lovens krav om tilstrekkelig bemanning for pedagogisk virksomhet
er for utydelig til å håndheves på en god måte, og at dette bør
presiseres i regelverket. Videre er disse medlemmer særlig bekymret for
barnehager der bemanningen spres utover særlig lange åpningstider. Disse medlemmer mener
det bør innføres særskilt krav til bemanning for barnehager med
lange åpningstider, eksempelvis over 10,5 timer.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre et særskilt krav til bemanning for barnehager
med særlig lange åpningstider, eksempelvis åpningstider på over
10,5 timer per dag.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
spørsmålet om innføring av en bemanningsnorm i barnehagene lenge
har vært etterspurt fra foreldre og ansatte i barnehagen og etterlyst
fra opposisjonen på Stortinget. Det er derfor etter disse medlemmers oppfatning
overraskende at regjeringen har fremmet en proposisjon som er lite
forberedt og mangelfullt utredet. Til tross for sterke innvendinger
i høringsrunden har regjeringen allikevel valgt å overse vektige
innspill og behov for justeringer for å sikre en vellykket innføring. Disse medlemmer viser
til at selv om de fleste kommunene har uttalt seg positivt til innføring
av bemanningsnorm, så har de aller fleste gjort dette under klar
forutsetning om statlig fullfinansiering. Det samme gjelder de private
barnehageeierne. Barnehageeierne har i sine høringsuttalelser også
pekt på behovet for tid til tilpassing. Disse medlemmer vil understreke
at debatten ikke dreier seg om for eller imot en bemanningsnorm,
men å foreta de nødvendige justeringer som sikrer at en bemanningsnorm
vil fungere etter intensjonen og at en ikke risikerer å svekke barnehagetilbudet.
Disse medlemmer viser til
proposisjonen og merker seg at regjeringen mener at bemanningsnormen
er finansiert og at det ikke er behov for økte bevilgninger. Dette
står i skarp kontrast til rekken av innspill fra barnehagesektoren
som er formidlet til departementet gjennom høringsrunden, og til
komiteen i det påfølgende komitéarbeidet. Disse medlemmer har merket
seg at KS i brev datert allerede 10. november 2017 har dokumentert
at pedagog- og bemanningsnormene vil være underfinansiert med omtrent
1 mrd. kroner i 2020/2021 om ikke finansieringen økes. Slik disse medlemmer oppfatter
det, har ikke Kunnskapsdepartementet tatt høyde for den samlede
effekten av pedagog- og bemanningsnormen når det gjelder behovet for
nye årsverk i barnehagene, verken i kommunale eller private barnehager.
Gjennom å stille en rekke oppfølgingsspørsmål til Kunnskapsdepartementet
har komiteen forsøkt å bringe klarhet i de samlede økonomiske konsekvensene
av forslagene i proposisjonen. Disse medlemmer er ikke beroliget
av de svarene som er kommet, og registrerer at det fortsatt er et
stort sprik mellom departementets beregninger og beregningene som
kommune og de private barnehageaktørene legger til grunn.
Disse medlemmer mener det
er feil å kompensere barnehageeierne ut fra nasjonale gjennomsnitt
i kommunale barnehager, og mener bemanningsnormen må kompenseres
ut fra kostnadsbehovet på kommunenivå.
Dersom intensjonen
med bemanningsnormen og pedagognormen skal kunne realiseres, mener disse medlemmer det
vil være avgjørende å sikre kommunene og de private barnehagene
full finansiering av merkostnadene fra den dagen en ny bemanningsnorm skal
gjelde fra. Dersom normene underfinansieres, vil barnehageeierne
tvinges til å dekke merbehovet ved å redusere utgifter i sektoren
som ikke er lovregulert. Dette vil kunne føre til lavere kvalitet
i barnehagetilbudet, dårligere arbeidsforhold for ansatte, og i
ytterste konsekvens nedleggelse av barnehager – stikk i strid med
intensjonen bak bemanningsnormen.
Med en
uavklart situasjon kun tre måneder før foreslått ikrafttredelse
mener komiteens
medlemmer fra Senterpartiet det vil være uansvarlig å presse fram
en iverksettelse.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en fullstendig kostnadsanalyse og komme tilbake
til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 med forslag
som sikrer at pedagog- og bemanningsnormene fullfinansieres på kommunenivå
ved ikrafttredelse.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
tilskudd til private barnehager fastsettes på bakgrunn av to år
gamle regnskapstall fra kommunene. Som følge av en toårs forsinkelse
fra kostnadene økes i de kommunale barnehagene til dette gir seg
utslag i høyere tilskuddssatser i private barnehager, pålegges de
private barnehagene å finansiere mellomliggende selv i en toårsperiode.
De private barnehagene, særlig de små, viser til at dette er krevende. Disse medlemmer viser til
at dersom dette videreføres ved innføringen av bemanningsnormen
slik regjeringen har forutsatt, så vil eventuell differanse i tilskuddene
forsinkes i inntil 2,5 år. Dette utgjør en stor usikkerhet og belastning
for nær alle private barnehager. Små privateide barnehager er spesielt
utsatt.
Med innføring av
ny pedagognorm og bemanningsnorm er disse medlemmer bekymret for
at effektene av dette forsterkes. Derfor mener disse medlemmer at det må
lages overgangsordning på samme måte som for pedagognormen, som
sikrer at private barnehager i gjennomsnitt er finansiert frem til
de kommunale regnskapene inkluderer kostnadene ved innføringen av
nye normer.
Disse medlemmer har merket
seg at en rekke høringsinstanser, herunder KS og PBL, har satt spørsmålstegn
ved den foreslåtte dispensasjonsadgangen som regjeringen foreslår.
Siden det ikke er satt krav til utdanning til stillinger ut over
pedagognormen, og at barnehageeierne opplyser at de ikke opplever
utfordringer med å rekruttere egnede ansatte til denne type stillinger,
så synes det ikke behov for en slik dispensasjonsadgang. Disse medlemmer mener
en konsekvens ved iverksettelse fra 1. august 2018 vil være et utbredt
behov for dispensasjon, noe som verken gagner barn, barnefamilier
eller kommunenes samlede forvaltning av barnehagene.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Barnehageloven
§ 18 skal lyde:
Ǥ 18 Grunnbemanning:
Bemanningen må være
tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk
virksomhet.
Barnehagen skal
minst ha én ansatt per tre barn når barna er under tre år og én
ansatt per seks barn når barna er over tre år. Barn skal regnes
for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre
år.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at det er en rekke uavklarte spørsmål
knyttet til finansiering, som gjør det vanskelig for barnehagene å
foreta de nødvendige disposisjoner innen 1. august 2018. Disse medlemmer mener
det vil være uansvarlig å iverksette innføringen av en bemanningsnorm allerede
1. august 2018 før finansieringen er klar. Disse medlemmer mener at ikrafttredelsen
må utsettes, slik at kommuner og private barnehageeiere gis tilstrekkelig
tid til å foreta nødvendige tilpasninger og ansettelser.
Disse medlemmer foreslår følgende:
«Stortinget
ber regjeringen utsette iverksettelsen av bemanningsnormen til 1. august
2019. Det innføres en overgangsordning for private barnehager til
og med 2020.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at den rødgrønne
regjeringen i 2013 foreslo innføringen av et minimumskrav til grunnbemanning
i tråd med Barnehagelovutvalgets anbefalinger, og med utgangspunkt
i bemanningen i barnehagene i 2011 viste beregninger at kostnadene
anslagsvis ville være på 830 mill. kroner. Ifølge Utdanningsdirektoratet
(Utdanningsspeilet 2016) har personaltettheten økt svakt siden 2011,
men det vises til relativt store variasjoner mellom kommunene. Der den
rødgrønne regjeringen var innforstått med at innføringen av en nasjonal
norm skulle kompensere barnehagene for økte utgifter, så har de
borgerlige partiene ikke lagt en eneste krone på bordet.
Dette medlem vil påpeke at
det i flere år har vært stor tverrpolitisk enighet om å innføre
en nasjonal bemanningsnorm, noe foreldre og ansatte har ventet på i
flere år. Da er det, etter dette medlems syn, oppsiktsvekkende
at når forslaget omsider blir fremmet for Stortinget, så blir det
møtt med massiv kritikk fra alle hold. Dette vitner om dårlig politisk
håndverk fra regjeringens side. Dette medlem mener det er
på høy tid at det innføres en bemanningsnorm, og vil også vise til at
dette har vært en varslet reform som både kommunene og de private
barnehageeierne over lang tid har kunnet forberede seg til. Likevel
mener dette medlem at regjeringen
ikke har gjort nok for å legge til rette for en god implementering
i barnehagesektoren, og at det er kritikkverdig at regjeringen ikke
er villige til å finansiere det en slik reform koster. Dette medlem er
dessuten enig med ansatte og foreldre i at regjeringens forslag
er et absolutt minimum, og derfor vil Sosialistisk Venstreparti
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2019 foreslå
ytterligere styrking, blant annet ved å:
-
Stille krav om at
minimum 50 pst. av de ansatte skal være barnehagelærere og minimum
25 pst. skal være fagarbeidere.
-
At forholdstallet
mellom barn og ansatte ikke skal beregnes prosentvis, men ved å
runde oppover til nærmeste hele årsverk.
-
Stille krav om ekstra
årsverk ved lang åpningstid.
Dette medlem ser
ingen gode grunner til at det skal gis dispensasjonsadgang til grunnbemanningsnormen.
At det kan gis dispensasjon dersom det foreligger «særlige hensyn»
og at kommunen skal vurdere hva særlige hensyn kan være, åpner for
høy grad av skjønnsmessige vurderinger. Slike vurderinger vil kunne
medføre ulikheter i barnehagetilbudet mellom kommuner og bydeler.
På denne bakgrunn vil dette
medlem fremme forslag om at denne formuleringen tas ut av lovteksten
slik den nå er fremmet fra regjeringens side.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at både Kommunenes Sentralforbund (KS)
og de Private Barnehagers Landsforbund (PBL) gir tilbakemelding
om at bemanningsnormen ikke er fullfinansiert for alle barnehager
i landet. Dette
medlem merker seg at en undersøkelse gjort av PBL viser at 25
pst. av barnehagene med mindre enn fem årsverk sier at de ikke har
økonomiske forutsetninger for videre drift ved innføring av denne
normen. Dette
medlem viser til at etterslepet i finansieringssystemet gir
de private barnehagene en særlig utfordring.
Dette medlem mener det er
behov for en plan for hvordan kostnadene til bemanningsnormen skal dekkes
i alle landets barnehager. En slik plan bør gå over inneværende
budsjettår og de kommende to årene for å sikre at de private barnehagene
ikke rammes uforholdsmessig hardt på grunn av etterslepet i finansieringssystemet. Dette medlem mener
at denne planen dermed må inneholde en overgangsordning for de private barnehagene,
som særlig tar hensyn til de minste barnehagene.
Dette medlem vil videre peke
på at en plan for å dekke merkostnadene ved innføring av bemanningsnorm
må innrettes slik at den ikke belønner kommuner som fram til nå
ikke har prioritert å bruke tildelte midler til økt bemanning, men
sikre at normen kan innføres i overgangsperioden fram til 1. august
2019 over hele landet. Dette
medlem mener at midlene som kommunene tildeles gjennom denne
planen, skal fordeles mellom kommuner ut fra antall barn kommunen
har i barnehagen i overgangsperioden, for så å legges inn i rammen.
Dette medlem forutsetter at
regjeringen går i dialog med KS og PBL for gjennomføring
av bemanningsnormen og utforming av detaljene i overgangsordningen
for de private barnehagene og dekking av merkostnadene for sektoren.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2019 med en
plan for gjennomføring av bemanningsnormen som inneholder dekning
av merkostnader for både offentlige og private barnehageeiere,
og som sikrer at normen oppfylles i alle barnehager i løpet av overgangsordningen
med varighet fram til 1. august 2019. Planen skal innrettes med sikte
på en rettferdig fordeling mellom kommunene og bærekraftig økonomi
i de små private barnehagene ved innføring av normen.»