Forslag
1
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at den eksplosive økningen i antall saker som handler
om vold mot barn er krevende å håndtere for politidistriktene, fordi
det krever både betydelige ressurser og særlig kompetanse. Flertallet vil
understreke at dette ikke bør løses ved å endre fristene for tilrettelagt
avhør, som er viktige for å ivareta barns rettssikkerhet og trygghet,
men ved å tilføre politidistriktene mer ressurser. Mer ressurser
er også viktig for å sørge for at sakene følges godt opp i tiden
etter det tilrettelagte avhøret, og at det er kvalitet i etterforskningen.
Flertallet mener Storting
og regjering skal være forsiktige med å detaljstyre politiet. Samtidig
viser historien at det har vært og er avgjørende med tydelige politiske
føringer, for at det skal bli godt nok lagt til rette for at rettssikkerheten
og tryggheten til de som utsettes for vold i nære relasjoner og
overgrep, ivaretas. Derfor vil flertallet fremdeles være
tydelige på at vold i nære relasjoner og overgrep skal prioriteres.
Samtidig vil flertallet understreke
at saker der barn kan ha blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep,
ikke skal settes opp mot voksne som utsettes for overgrep. Det er
politimesteren, politidirektøren, og justisministerens ansvar at
det er ressurser nok til å gi folk som utsettes for denne typen
alvorlig og grusom kriminalitet, god oppfølging. Det er statens
ansvar å ivareta folks rettssikkerhet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at de føringene
som er gitt gjennom statsbudsjett, tildelingsbrev og Riksadvokatens
mål- og prioriteringsskriv er svært klare på at den alvorlige kriminaliteten
skal prioriteres, herunder alvorlig integritetskrenkende kriminalitet
som vold og overgrep mot barn. Disse medlemmer viser til
at departementet i sitt svarbrev til justiskomiteen datert 13. mars
2018 (vedlagt) presiserer at det er viktig at etterforskningen kommer
raskt i gang, og at den totale saksbehandlingstiden fra anmeldelse
til ferdig etterforsket sak gjøres så kort som mulig. Disse medlemmer merker
seg videre at det er en gradvis forbedring i antall førstegangsavhør
som gjennomføres innen fristen, samtidig som utviklingen i antall
saker og avhør er sterkt økende.
Disse medlemmer viser til
at Riksadvokaten i mål- og prioriteringsskrivet for 2018 gir føringer
om at de lovbestemte fristene for avhør av barn og andre særlig
sårbare fornærmede og vitner forutsettes overholdt, og at sakene
skal ha god fremdrift også etter gjennomføring av det tilrettelagte
avhøret. Disse
medlemmer viser videre til at Justis- og beredskapsdepartementet har
tatt initiativ til at det skal gjennomføres en rask gjennomgang
av saksflyten i denne type saker gjennom politiet, påtalemyndigheten
og domstolene med formål om å konkretisere faktorer som er til hinder
for effektiv fremdrift i sakene, samt fremlegge forslag til tiltak
som vil kunne bidra til raskere fremdrift i de ulike leddene i kjeden. Disse medlemmer er
glade for at regjeringen her viser at de har fokus på å effektivisere
saksbehandlingen og forbedre fremdriften.
Disse medlemmer viser til
at barnehus har blitt tilført betydelige midler til bekjempelse
av vold og overgrep mot barn under sittende regjering. I statsbudsjettet for
2018 ble bevilgningen til Statens barnehus økt med 13 mill. kroner,
og det ble bevilget 40 mill. kroner til styrking av politiets kapasitet
og kompetanse til etterforskning i saker som gjelder vold og overgrep
mot barn. Det ble også satt av 11 mill. kroner til arbeidet mot
internettrelaterte overgrep mot barn, samt 45 mill. kroner til Kripos
og økt satsing i det digitale rom, samt styrking av seksjon for
seksuallovbrudd.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at Statens Barnehus er forankret i Justis- og beredskapsdepartementet
gjennom sin plassering i politiet, men har i tillegg et omfattende
og tverrfaglig samfunnsoppdrag som også faller inn under Helse-
og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet
sine ansvarsområder. Dette gir muligheter, men også utfordringer
i vektingen av barnehusene sitt arbeid. I de nasjonale retningslinjene
for Statens Barnehus kan vi lese at barnehusene skal tilrettelegge
for avhør og medisinske undersøkelser, tilby behandling og oppfølging
av målgruppen, og ivareta koordinering av tverrfaglig og tverretatlig
samhandling. I tillegg skal barnehuset bidra til faglig utvikling,
samt gi råd og veiledning til offentlige og private aktører. Barnehusenes
rolle i forbindelse med tilrettelagte avhør er hjemlet i straffeprosessloven § 239
bokstav f. og i forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare
fornærmede og vitner. Det foreligger nasjonale retningslinjer, men
det er dermed kun deler av driften som er hjemlet i lov, og dette
handler om strafferett. Barnehusene arbeider tett opp mot helse
og barnevern. Det er også et behov for avklaringer gjennom et eget
regelverk for barnehusene for å ivareta disse oppgavene. Det er
viktig å avklare hvordan barnehusenes oppgaver innenfor helse, behandling
og oppfølging er i forhold til disse samarbeidende instansene. Når
dette er uklart, kan det være vanskelig å utvikle og avklare samordning
og samhandling. Det at de tilrettelagte avhørene er regulert, mens
de øvrige oppgavene ikke er det, vil kunne påvirke og påvirker arbeidet
barnehusene driver.
Disse medlemmer viser til
at det fra forskere er fremlagt bekymringer for om det i Norge nå
foregår en «juridifisering» av barnehusene. Med dette menes at helse-
og barnevernfaglige vurderinger ikke ivaretas godt nok, og/eller
ikke blir prioritert. Etterforskning og politifaglige hensyn får
ofte forrang når arbeidsoppgaver skal prioriteres. Det er en bekymring
for at barnehusenes mandat ikke blir ivaretatt fullt ut. Disse medlemmer mener
derfor vi bør få på plass et eget lovverk for Statens Barnehus.
Disse medlemmer mener videre
at man bør vurdere barnehusenes organisatoriske plassering som egne
enheter i politidistriktene. Barnehusenes innretning kan være en
ressurs for politidistriktene og kan ved en slik plassering sikre
nødvendig informasjon inn til politimestrene uten konkurranse med
andre prioriterte områder i straffesakskjeden. Dette vil kunne sikre
det helhetlige perspektivet og dermed gi et handlingsrom som i tillegg
til tilrettelegging for avhør av målgruppen, også ivaretar og sikrer
barnehusenes arbeid i forhold til oppfølging og behandling, medisinske
undersøkelser og dermed nødvendig tverrfaglig og tverretatlig samhandling
til beste for målgruppen. Det vil variere fra politidistrikt til
politidistrikt hvordan barnehusene er plassert organisatorisk etter
innføringen av politireformen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at det er tilstrekkelig kapasitet i politidistriktene
og ved barnehusene til å nå fristene for tilrettelagte avhør, møte
den økende saksmengden i forbindelse med overgrep på nett, til at både
overgrep mot barn og voksne prioriteres, og til å sikre at sakene
som gjelder overgrep, ikke blir liggende etter gjennomført tilrettelagt
avhør på grunn av manglende kapasitet.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om et eget lovverk for Statens Barnehus
som sikrer ivaretakelse av hele mandatet til Statens Barnehus.»
«Stortinget
ber regjeringen om å vurdere Statens Barnehus som egne enheter i
en organisatorisk plassering i politidistriktene.»