Sammendrag

Barne- og likestillingsdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til endringer i lov om merking av forbruksvarer mv. (forbrukermerkeloven) § 9 første ledd, ved at kommisjonsforordning (EU) 2017/1941 føyes til.

I proposisjonen fremmes det samtidig forslag om å be Stortinget gi sitt samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 28/2018 av 9. februar 2018 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2017/1941 om EU-miljømerket. Stortingets samtykke innebærer en plikt til å gjennomføre forordningen i norsk rett.

Det europeiske miljømerket (også kalt Ecolabel eller Blomsten) er en frivillig merkeordning der næringsdrivende kan søke om å få benytte merket dersom kravene for de aktuelle produktene er oppfylt.

Formålet med ordningen er at forbrukerne gjennom informasjon om hvordan produktene virker på miljøet, skal bli i stand til å treffe gode miljøvalg. Ordningen skal også stimulere til produksjon og markedsføring av de produktalternativene som har minst negativ innvirkning på miljøet.

De som søker om å få bruke merket, må dokumentere at de aktuelle produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav. Gjennom innlemmelse av rettsaktene om EU-miljømerket i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett deltar Norge i merkeordningen.

Ved kommisjonsforordning (EU) 2017/1941 blir vedlegg II til forordning (EF) nr. 66/2010 endret. Vedlegg II gjelder utformingen av miljømerket. Tegninger og tekst viser alternative måter å bruke merket på samt angivelse av lisensnummeret. Endringen innebærer at kommisjonen i en særskilt veileder kan gi ytterligere instrukser om utforming og anvendelse av EU-miljømerket ut over det som følger av vedlegg II.

Departementet viser til at formålet med å gi kommisjonen kompetanse til å gi ytterligere instrukser om utformingen og anvendelsen av EU-miljømerket er å oppnå en mer enhetlig praksis, hindre villedende markedsføring og gi økt fleksibilitet.

Ved at kommisjonen får kompetanse til å endre veilederen, kan endringer skje raskere. Dette kan være nødvendig for å unngå villedende bruk av merket og sikre at merket gir forbrukerne tilstrekkelig informasjon. Endringer i veilederen skal forelegges Den europeiske unions miljømerkenemnd, der blant annet Stiftelsen Miljømerking, EU/EØS-statene samt nærings- og forbrukerinteresser er representert. Gjennom denne prosedyren blir sentrale aktører informert og gis anledning til å komme med innspill til forslaget fra EU-kommisjonen.

Forordning (EU) 2017/1941 gjennomføres i norsk rett ved at det tas inn i forbrukermerkeloven § 9 første ledd at også kommisjonsforordning (EU) 2017/1941 gjelder som norsk lov.

I og med at merkeordningen er frivillig, antas ikke endringen å ha større økonomiske eller administrative konsekvenser.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Tone Merete Sønsterud, fra Høyre, Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet, Olav Urbø, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til Prop. 53 LS (2017–2018) og til komiteens innstilling Innst. 302 S (2017–2018) om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 28/2018 av 9. februar 2018 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2017/1941 om EU-miljømerket.

Komiteen viser til at Stortingets samtykke innebærer en plikt til å gjennomføre forordningen i norsk rett. Forslaget til lov om endringer i forbrukermerkeloven har ikke vært på alminnelig høring, da dette anses åpenbart unødvendig, jf. utredningsinstruksen 3-3. Saken har vært behandlet i spesialutvalget for forbrukerspørsmål, og Barne- og likestillingsdepartementet har innhentet synspunkter fra Stiftelsen Miljømerking, som administrerer miljømerket i Norge.

Komiteen merker seg at merkeordningen er frivillig, og at det ikke antas at endringen vil ha større økonomiske eller administrative konsekvenser. Stiftelsen Miljømerking har opplyst at de utviser fleksibilitet slik at næringsdrivende kan selge allerede produserte varer i en overgangsperiode.

Komiteen støtter lovforslaget.