Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill
Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils
Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André
Johnsen, Morten Stordalen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet,
Siv Mossleth og Ivar Odnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne
Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til representantforslag
142 S (2017–2018) om smarte byer. Komiteen merker seg at forslagsstillerne
hevder at Norge trenger en nasjonal smartbystrategi, og at forslagsstillerne
viser til at mulighetene for innovasjon, arbeidsplasser og bedre
byer for innbyggerne er enorme hvis det satses riktig og tidsnok. Forslagsstillerne
viser her til at slike initiativer i norske kommuner krever en overordnet
nasjonal strategi som kan ramme inn satsningen og tilrettelegge
med nødvendige virkemidler og støtteordninger.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
viser til at byer i hele verden står overfor store utfordringer.
I dette arbeidet er Norge et lite land, men har likevel store fortrinn. Komiteen viser
til at Norge har en av verdens mest teknologiavanserte befolkninger
og god digital infrastruktur, samt at Norge som lite land kan bevege seg
fort og dra nytte av et tett samarbeid mellom det offentlige, næringslivet
og akademia.
Komiteen viser til at begrepet
«smarte byer» har slått rot internasjonalt som en samlebetegnelse
på inno-vative, IKT-baserte måter å organisere små og store deler
av livet i byene på, og at formålet med «smarte byer» er å fornye,
forenkle og forbedre byene fra både innbyggernes, næringslivets
og offentlig sektors perspektiv. Komiteen merker seg at forslagsstillerne
hevder at en satsning på smarte byer eksempelvis kan bidra til bedre mobilitet
og bedre utnyttelse av byrommet, bedre informasjon til byrommet,
mer effektiv utnyttelse av energi og andre ressurser, bedre beslutninger
for byplanlegging m.m.
Komiteen merker seg videre
at forslagsstillerne hevder at en nasjonal smartbystrategi må vurdere
behovet for én eller flere nasjonale plattformer for smartbydata
samt felles standarder. Mange smartbysatsninger vil være overlappende,
og en nasjonal plattform vil dermed kunne være ressursbesparende. Komiteen viser videre
til at en betydelig del av verdien i smartbyprosjekter vil ligge
i dataene som genereres og samles inn, og forslagsstillerne presiserer
at det er viktig at den enkeltes personvern sikres.
Komiteen viser til at mange
kommuner i dag er i gang med gode og spennende initiativer, der
de bruker digital teknologi til å forbedre innbyggernes livskvalitet, lage
bedre tjenester og redusere klima- og miljøproblemene. Komiteen gleder
seg over dette og er enig med kommunal- og moderniseringsministeren
i at statens politikk må støtte opp under disse viktige moderniserings-
og omstillingsprosjektene, slik statsråden skriver i sitt svarbrev
til transport- og kommunikasjonskomitéen datert 20. mars 2018.
Komiteen er videre enig i at
det er viktig at kommunene selv er i førersetet i dette arbeid,
gjerne i samspill med lokalt næringsliv, da det er kommunene selv som
vet best hva de viktigste innsatsområdene er lokalt.
Komiteen merker seg at regjeringen
foreløpig ikke har sett det hensiktsmessig å utarbeide en egen nasjonal
strategi for smarte byer, og viser til at behovet og utfordringene,
samt kommunenes prioriteringer og initiativer, er for ulike til
at en felles nasjonal oppskrift er tjenlig. Komiteen merker seg videre
at det på denne bakgrunn har blitt lagt opp til at de initiativer
som kommuner og fylkeskommuner selv tar, kan benytte seg av eksisterende
statlige virkemidler.
Komiteen viser til at mobilitet
og samferdsel er viktige element i alle smartbysammenhenger, og
merker seg at Samferdselsdepartementet peker på at rask teknologisk
utvikling kombinert med reformer og nye løsninger gir bedre muligheter
enn tidligere til å realisere et effektivt og klimavennlig transportsystem. Komiteen viser
til at de viktigste trendene i samferdselssektoren er elektrifisering,
autonomi, digitalisering og fremvekst av nye tjenestekonsept, og
dette er trender som trolig vil ha størst effekt i byområdene. Komiteen viser
videre til at det på denne bakgrunn gjennom Meld. St. 33 (2016–2017)
Nasjonal transportplan 2018–2029 er varslet en betydelig økt innsats
innen teknologi og digitalisering i samferdselssektoren. Komiteen viser
her til at det i oppfølgingen av Nasjonal transportplan i 2018 blant
annet er bevilget 30 mill. kroner til den nye forsknings- og innovasjonssatsningen
Pilot T, og at det pågår en konkurranse om inntil 100 mill. kroner mellom
fylkeskommunene om «Smartere transport i Norge». Før jul vedtok
i tillegg Stortinget lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy,
som trådte i kraft 1. januar 2018.
Komiteen merker seg videre
at statsråden i sitt -svarbrev viser til at i de kommende (re)forhandlingene om
byvekstavtaler, legger Samferdselsdepartementet opp til at avtalepartene
i arbeidet med gjennomføring av byvekstavtalene skal vurdere et
samarbeid med lokale smartbyinitiativ eller lignende der dette er
hensiktsmessig. Komiteen merker
seg også at det i regjeringens nye politiske plattform fremgår at
regjeringen vil gjennomføre en omfattende evaluering av norske lover og
regler med sikte på å identifisere unødvendige regler som hindrer
eller forsinker bruk av transportteknologi og IKT-løsninger, og
at det skal legges til rette for bruk av intelligente trafikksystemer,
autonome løsninger og annen teknologi i transportsektoren der det
gir bedre kapasitetsutnyttelse, økt trafikksikkerhet og et bedre
tilbud til de reisende. Komiteen gleder
seg over dette.
Komiteen merker seg videre
at statsråden i sitt -svarbrev viser til at det også er iverksatt
andre tiltak som kan støtte opp om byers og kommuners arbeid for
å bli smartere. Blant annet er virkemidlene for digitalisering i
kommunesektoren godt tilpasset arbeid med smarte byer og kommuner,
og i statsbudsjettet er det bidratt med 125 mill. kroner til utvikling
og deling av nye digitale løsninger i kommunene gjennom DigiFin.
Videre er også de næringsrettede innovasjonsvirkemidlene aktuelle
virkemidler å bruke til smarte byer, eksempelvis offentlige forsknings-
og utviklingskontrakter.
Komiteen viser videre til at
smarte byer også er et område som har stor oppmerksomhet i EU, noe
som kommer norske byer til gode. Blant annet har Stavanger fått
støtte til Triangulum-prosjektet, og både Larvik, Trondheim, Stavanger
og Oslo er valgt ut som partnere i arbeidet med å utvikle bærekraftige
europeiske byer i EU-samarbeidet Urban Agenda.
Komiteen merker seg at det
i representantforslaget særlig løftes frem problemstillinger rundt
datahåndtering, som aktualiserer problemstillinger rundt tilgjengeliggjøring
av offentlige data, hvordan eierskap til data skal forvaltes, hvordan
det offentlige håndterer data som samles inn, og om det er behov
for én eller flere felles plattformer for deling av data. Komiteen viser
til at statsråden i sitt svarbrev presiserer at dette er problemstillinger
som regjeringen arbeider med, og at det blant annet gjennom Digital
Agenda er utpekt fem spesielt viktige områder der det nå er utarbeidet
strategier for tilgjengeliggjøring av offentlige data, herunder
transport og samferdsel.
Komiteens flertall,
medlemmmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker
seg videre at statsråden presiserer at kommunal- og moderniseringsdepartementet
kommer til å fortsette å følge dette saksområdet og jobbe videre
for å avdekke spesifikke hindringer eller barrierer hvor byer og
kommuner selv signaliserer at det er behov for økt samordning.
Flertallet viser til at det
i regjeringens plattform er nedfelt at arbeid med innovasjon i offentlig
sektor må forsterkes for å sikre gode tjenester, bedre samordning og
god bruk av samfunnets ressurser. Som statsråden påpeker i sitt
svarbrev til transport- og kommunikasjonskomiteen, er Jeløya-plattformen
også tydelig på at regjeringen vil utvikle en strategi for digitalisering
i offentlig sektor for å forsterke innsats, samarbeid og samordning.
Statsråden understreker også at dette er arbeid som kommunal- og
moderniseringsdepartementet vil følge opp. Flertallet er enige i at de
pågående initiativ, og de ordninger og tiltak som allerede er opprettet, sammen
med tiltakene i regjeringens plattform, vil bidra til viktige forbedringer
for å kunne realisere smartere byer og samfunn. Flertallet mener på denne bakgrunn
at regjeringen allerede leverer på dette punktet og er enige med
kommunal- og moderniseringsdepartementet i at det ikke er naturlig
at det opprettes nye, spesifikke på poster på statsbudsjettet nå.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at smartbybegrepet inneholder veldig mye. Det omfatter alle
deler av samfunnet, så som samferdselssektoren, helse- og omsorgsektoren,
offentlig forvaltning og mye, mye mer. Det er viktig, slik forslagsstillerne
påpeker, at Norge benytter anledningen til å ligge i forkant av
utviklingen. Forslagstillerne argumenterer godt for sitt syn, og
de sier at det faktum at Norge er et lite land, er et fortrinn.
Men for å utnytte dette fortrinnet bør det nå lages en strategi
for smartbyutviklingen i Norge. Dette er disse medlemmer enige i, og
derfor fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en nasjonal smartbystrategi som omhandler
en sikker og åpen smartbyinfrastruktur, herunder utrede behovet
for sikre nasjonale dataplattformer og standarder, samt sikre det
offentliges eierskap til data for å sikre fellesskapets del av fremtidig
verdiskaping og legge grunnlag for fremtidig innovasjon.»
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 vurdere
behovet for en nasjonal finansieringsordning for smartbyinitiativer
som belønner samarbeidsprosjekter og nasjonal skalering av lokale
initiativer.»
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 igangsette
et støtteprogram for kommunale mulighetsstudier om smarte byer/kommuner.»
Disse medlemmer mener
det er avgjørende at offentlig sektor er offensive hva gjelder digitalisering
og teknologiutvikling. Disse
medlemmer understreker at offentlig sektor hele tiden må se
etter nye måter å ta i bruk ny teknologi på en forsvarlig måte i
sin virksomhet, både nasjonalt og lokalt. Disse medlemmer støtter derfor
at Norge skal utarbeide en smartbystrategi og gjøre det mulig for
lokale myndigheter å se på ulike måter de kan implementere smartbyinitativ
på. Disse medlemmer mener
smartbystrategien bør være så åpen og omfattende som mulig, og se
særlig på personvernhensyn. Videre bør strategien vurdere hvordan smartbyteknologi
kan gjøres mest mulig tilgjengelig, og hvordan strategien kan bidra
til gode miljøvennlige løsninger.