Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal
og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik
Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø,
fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Jan Steinar Engeli Johansen
og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og
Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth
Kaski, fra Venstre, Solveig Schytz, fra Kristelig Folkeparti, Kjell
Ingolf Ropstad, fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og
fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til regjeringens forslag til endringer
i lov om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) og forslag om
å oppheve lov om regulerte markeder (børsloven), hvor formålet er
en overordnet gjennomgang av det norske verdipapir- og børsregelverket.
Per i dag er reglene
om handelsplasser delt mellom verdipapirhandelloven og børsloven. Komiteen merker
seg at regjeringen mener det er fornuftig å gjennomføre bestemmelsene
i MiFID II og MiFIR i verdipapirhandelloven med forskrifter med
bakgrunn i sammenhengen mellom disse reglene og økt harmonisering
av EØS-reglene. Komiteen merker
seg at dette innebærer at lov om regulerte markeder (børsloven)
oppheves.
Komiteen mener det er positivt
at formålsbestemmelsen i verdipapirhandelloven endres slik at det tydelig
fremgår at investorbeskyttelse er et formål med loven.
Det gjøres flere
endringer i regelverket fra MiFID I. Komiteen merker seg at det
innføres nye regler for algoritmehandel som også skal gjelde for
virksomhet som ellers har vært omfattet av unntak, og at utslippskvoter vil
være å anse som finansielle instrumenter. Med MiFID II gjøres det
også innskrenkninger i enkelte unntaksbestemmelser når det gjelder
blant annet krav til egenhandel og virksomhet i tilknytning til
varederivater.
Komiteen anser det som positivt
at endringene tar sikte på å øke investorbeskyttelsen bl.a. ved
at kravene til prosessen med egnethetsvurdering og særskilte krav
til produktpakker styrkes. Komiteen viser også til at
det med MiFID II settes strengere regler om vederlag fra andre enn
kunder, hvilke informasjon investor har krav på, samt avlønning
av og kunnskap hos ansatte.
Det innføres med
dette regelverket økte krav til transparens om både innlagte ordre
og handler som er gjennomført. Komiteen merker seg at dette
vil innebære plikt til å handle nærmere angitte aksjer og derivater
på ulike handelsplattformer, og at formålet er at handelen i finansielle
instrumenter skal gjøres på plattformer som er åpne og transparente.
Komiteen mener det er viktig
at investor har god tilgang til handelsinformasjon for å ha tillit
til markedet og prisingen, og det er derfor positivt at det med
MiFID II ble innført regulering av datarapporteringstjenester i form
av krav om tillatelse for leverandørene av slike tjenester.
Komiteen slutter seg til de
foreslåtte endringer i lov om verdipapirhandel og i lov om finansforetak
og finanskonsern samt å oppheve lov om regulerte markeder (børsloven).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, merker seg at det er forventet at endringene vil føre til
mindre administrative konsekvenser siden regler tilsvarende MiFID
II og MiFIR allerede er gjennomført i forskrift.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser
til Grunnlova § 49:
«Folket utøver den
lovgjevande makta gjennom Stortinget».
Den praksisen regjeringa
etablerer ved å implementere direktivet MiFID II og forordninga
MiFIR før behandling i Stortinget, gjev grunn til å stille spørsmål
ved om regjeringa har handla i strid med intensjonen i Grunnlova. Desse medlemene peiker
på at regjeringa i praksis har innført begge EU-rettskjeldene i norsk
rett allereie gjennom forskrifter utan at Stortinget har vore involvert.
I den grad det aktuelle regelverket bør og burde ha lovs form og
status, noko departementet ser ut til å meine gjeve herliggjande
proposisjon, føreligg det grunn til å problematisere prosessen. Desse medlemene gjer
på denne bakgrunnen fylgjande framlegg:
«Stortinget
ber regjeringa seinast hausten 2019 kome tilbake til Stortinget
med ei uavhengig juridisk vurdering av om implementeringa av MiFID
II og MiFIR før behandling i Stortinget er i strid med intensjonen
i Grunnlova § 49.»
Desse medlemene peiker
elles på at hasteinnføringa av dei nemnde EU-kjeldene 4. desember
2017 i tillegg til å vere konstitusjonelt problematisk også baud på
store problem for næringslivet, som måtte tilpasse seg eit nytt
regelverk raskare enn venta. Desse medlemene er generelt
uroa for at regjeringa ved Finansdepartementet ser ut til å ta lett
på å påføre næringslivet nye dyre og byråkratiserande rapporteringskrav
og regelverk. Det er oppsiktsvekkande at departementet i sakshandsaminga
ikkje legg større vekt på å unngå å påføre næringslivet unødvendige
byrder.
Desse medlemene viser vidare
til at MiFIR stiller strenge vilkår for at føretak med hovudkontor
i ikkje-EØS-statar (såkalla tredjestatsføretak) skal kunne tilby tenester
i land i EØS-området. Desse
medlemene viser til at det er gode grunnar til dette, og ser
ikkje at det er i norske interesser å gje lempelegare vilkår for
slike føretak enn det forordninga gjer krav om. Likevel opnar ein
i lovframlegget for dette. Desse medlemene gjer på denne
bakgrunnen fylgjande framlegg:
«Stortinget
ber regjeringa så snart som mogleg og seinast hausten 2019 kome
tilbake til Stortinget med eit lovframlegg om å endre verdipapirhandelloven
slik at såkalla tredjestatsføretak ikkje skal ha betre vilkår i
Noreg enn krava i MiFIR, og at det heller ikkje skal vere forskriftsheimel
til å gje slike vilkår.»
Desse medlemene viser
til at MiFID II artikkel 24 opnar for at EØS-statane kan innføre
strengare reglar enn krava i direktivet, m.a. med grunngjeving i
forbrukarane sine interesser. Forbrukarrådet tilrår i høyringsuttalen
sin at det vert innført forbod mot såkalla returprovisjonar, og
viser til «mange erfaringer med skandaløse salg av investeringsprodukter
som skyldes at selgere av investeringsprodukt ikke har hatt sammenfallende
interesser med kundene». Returprovisjonar inneber at dei som formidlar
eller sel ulike fondsprodukt til ein kunde (ofte bankar), får ein
del av forvaltingshonoraret frå fondsforvaltaren. Skilnad i storleik
på denne returprovisjonen inneber at formidlarane/seljarane får
eit insentiv til å tilrå produkt som ikkje nødvendigvis er i kunden
si beste interesse.
Forbod mot returprovisjonar
er allereie innført i Storbritannia og Nederland og får støtte av
m.a. den svenske Finansinspektionen.
Desse medlemene gjer på denne
bakgrunnen fylgjande framlegg:
«Stortinget
ber regjeringa så snart som mogleg og seinast hausten 2019 kome
tilbake til Stortinget med eit framlegg om å forby returprovisjonar.»