Komiteens
merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Martin Henriksen, Nina Sandberg og Torstein Tvedt
Solberg, fra Høyre, Kent Gudmundsen, Turid Kristensen,
Marianne Synnes og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet,
Åshild Bruun-Gundersen og lederen Roy Steffensen, fra Senterpartiet,
Marit Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti,
Mona Fagerås, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti,
Hans Fredrik Grøvan, viser til regjeringens forslag til ny lov
om fagskoleutdanning, heretter kalt «fagskoleloven». Fagskoleloven
skal gjelde for fagskoleutdanning som er akkreditert av Nasjonalt
organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Den nye loven baserer
seg på gjeldende lov 6. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning, og er
en oppfølging av Stortingets innstilling til fagskolemeldingen Fagfolk
for fremtiden, våren 2017.
Komiteen registrerer at mange
bestemmelser fra gjeldende fagskolelov videreføres, men at den nye
loven gis en ny struktur og oppbygging, og at rekkefølgen på bestemmelsene
endres. Komiteen registrerer
også at det foreslås innholdsmessige endringer, hovedsakelig som
følge av behov for nye regler for å følge opp tiltak som er foreslått
i Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for framtiden – Fagskoleutdanning,
heretter kalt «fagskolemeldingen», og Stortingets behandling av
denne, jf. Innst. 254 S (2016–2017).
Komiteen støtter forslaget
om å lovfeste retten til et studentorgan og blant annet rett til
fødselspermisjon for fagskolestudenter. Komiteen viser også til departementets
forslag om at alle fagskoler skal ha rett til tilknytning til en
studentsamskipnad, og mener dette er viktig for å gi studenter ved
alle fagskolene tilbud om et bedre velferdstilbud.
Komiteen vil understreke behovet
for å styrke fagskolene i tiden framover, og at dette, kombinert
med en satsing på yrkesfagutdanning, vil være viktig for å rekruttere
nye fagarbeidere i årene som kommer. Fagskolene må både synliggjøre
seg selv, og bli synliggjort, som en godt integrert del av et helhetlig
utdanningssystem og som et fullverdig og likeverdig alternativ til
universitets- og høgskoleutdanning. Komiteen vil understreke at
det er et sterkt behov for kompetansen fagskolene tilbyr.
Komiteen vil videre understreke
at god høyere yrkesfaglig utdanning er helt sentralt for å sikre
arbeidskraften vi trenger for å klare omstillingen som norsk økonomi
og arbeidsliv står i.
Komiteen mener det er viktig
med nye satsinger på fagskolene som kan styrke kunnskapen om yrkesfaglig
høyere utdanning, samt at det finansieres utviklingstiltak for å
sikre god kvalitet på utdanningstilbudene. Komiteen mener samfunns- og
arbeidslivet må anerkjenne fagskolenes sentrale plass i utdanningssystemet som
leverandører av viktig arbeids- og kunnskapsbasert utdanning av
fagarbeidere innen flere fag.
Komiteen viser til at fagskolene
er et utdanningstilbud utviklet i tett samarbeid med partene i arbeidslivet.
Fagskolene er fleksible og treffer svært godt det kompetansebehovet
som et arbeidsliv i endring har. Fagskolene er også viktige for
å sikre et godt og tilpasset tilbud til fagarbeidere som ønsker
å spesialisere seg ytterligere gjennom videreutdanning, og for å
skape flere utviklingsmuligheter og karriereveier i tillegg til
fagbrev for disse yrkesgruppene.
Komiteen mener at fagskolen
er arbeidslivets utdanning, viktig for verdiskapning og velferd
og en bidragsyter til produktiviteten i Norge.
Komiteen vil understreke at
fagskolene spiller en viktig rolle for å tilby samfunnet korte og
yrkesfaglige utdanninger som er et godt bidrag til at befolkningen skal
kunne lære hele livet.
Komiteen viser til brev av
14. mai 2018 fra statsråd Jan Tore Sanner, hvor han gjør komiteen
oppmerksom på at ved en feil er det ikke kommet med en overgangsbestemmelse
om forskrifter i departements forslag til ny fagskolelov § 43. Komiteen vil
legge den rettede versjonen av § 43 til grunn i behandlingen av
denne saken.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, mener at fagskoleutdanningene skal
gi solide høyere yrkesfaglige utdanninger basert på arbeidslivets
behov, og bygge på det formelle trepartssamarbeidet innen norsk
fag- og yrkesopplæring.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, er glad for at regjeringens forslag
til ny fagskolelov tar et langt skritt i retning av å likestille
fagskoleutdanningen med utdanning på universiteter og høyskoler. Dette flertallet vil
særlig fremheve at den nye loven gir fagskolestudentene like rettigheter
som studenter ved universiteter og høyskoler og bidrar til å styrke
styringen og organiseringen av fagskolene. På sikt vil dette kunne
bidra til at vi får en enda bedre fagskoleutdanning.
Dette flertallet viser til
at Stortinget har hatt som mål at fagskoleutdanningen skal styrkes
for å møte samfunnets behov for kandidater med korte og yrkesrettede
utdanninger. Denne nye loven er bare ett av flere tiltak som er
igangsatt. Dette
flertallet viser til at det i Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk
for fremtiden – Fagskoleutdanning og Stortingets behandling av denne,
jf. Innst. 254 S (2016–2017), ble foreslått flere tiltak for å gjøre
fagskoleutdanningen enda bedre. Dette flertallet vil vise til
at fagskolesektoren har fått gjennomslag for mange av sine krav
i forbindelse med både fagskolemeldingen og i ny lov, som at fagskolen
skal ligge på nivå over videregående opplæring, og endring av betegnelse
til «høyere yrkesfaglig utdanning». Disse endringene er med på å
slå fast at fagskoleutdanning ligger på nivå over videregående opplæring
og skal betraktes som høyere yrkesfaglig utdanning. Bedre finansiering
er for eksempel fulgt opp gjennom økt satsing på fagskolene og økte
rammer og tilskudd til fagskoleutdanning.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
vise til Innst. 254 S (2016–2017) og de merknader og forslag disse
partiene fremmet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 9 (2016–2017). Disse medlemmer er
glad for at det er stor tverrpolitisk enighet om å styrke fagskolene
som høyere yrkesfaglig utdanning og ivareta og videreutvikle fagskolenes egenart,
og at forslaget til ny fagskolelov til en viss grad ivaretar dette. Disse medlemmer mener
likevel at lovforslaget ikke går langt nok, og at flere av fagskolesektorens
innspill beklageligvis ikke er ivaretatt.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener en økt
rekruttering til fagskolene samt en opptrappingsplan for studieplasser
ved fagskolene må på plass og bør inn i regjeringens Langtidsplan
for forskning og høyere utdanning.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet vil vise til Innst. 254 S (2016–2017) og
Innst. 12 S (2017–2018) for Senterpartiets merknader om fagskolene
som viktig høyere yrkesfaglig utdanning. Det er på høy tid at fagskolenes
funksjon og posisjon blir løftet.