Søk

Innhold

Studiepoeng og vitnemål

Sammendrag

Studiepoeng

Departementet følger opp forslaget fra fagskolemeldingen om å endre betegnelsen «fagskolepoeng» til «studiepoeng». Departementet viser til at mange høringsinstanser er svært fornøyd med forslaget og gir sin støtte til endringen. Men flere høringsinstanser mener at å bruke betegnelsen studiepoeng i fagskolesektoren vil kunne virke forvirrende for mange og få mange til å tro at studiepoeng fra fagskole og høyskole eller universitet automatisk er kompatible. Departementet viser til at det å bruke samme betegnelse for omfang av arbeidsinnsats og læringsutbytte for både universitets- og høyskoleutdanning og fagskoleutdanning kan gi fagskoleutdanningen større anerkjennelse og klargjøre at utdanningene er parallelle og på nivå over videregående opplæring. Videre presiserer departementet at det vil være forskjell på studiepoeng fra fagskoleutdanning og universitets- og høyskoleutdanning fordi de er oppnådd i utdanninger som er regulert i ulike lover, med ulike formål og ulike krav til akkreditering, ansattes kvalifikasjoner osv.

Internasjonalt omregningssystem

Departementet har ikke foreslått endringer, men mange høringsinstanser tar opp at de mener at ECTS må kunne brukes som omregning av studiepoeng tatt ved fagskoler.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Fagskoleutdanning er i dag innplassert på nivå 5 i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR). En del høringsinstanser mener at enkelte deler av fagskoleutdanningen bør kunne plasseres på nivå 6. Departementet varsler at de planlegger en gjennomgang av hele det nasjonale kvalifikasjonsregelverket.

Vitnemål

Departementet foreslår at studentene som er i utdanning ved lovens ikrafttredelse, får vitnemål med betegnelsen studiepoeng for hele utdanningsløpet. I høringen ba departementet om å få innspill på om fagskolene skal kunne pålegges å skrive ut nye vitnemål for tidligere studenter som ønsker å få et vitnemål der utdanningens omfang er beskrevet med studiepoeng i stedet for fagskolepoeng. I dette spørsmålet er høringsinstansene delt. Noen mener at dette er en tjeneste de gjerne vil gjøre for sine tidligere studenter, mens andre mener at dette kan bli omfattende, ta mye tid og kreve mange ekstra ressurser.

Departementet foreslår en tidsbegrenset overgangsbestemmelse der fagskolene skal skrive ut nye vitnemål til tidligere studenter som ønsker seg vitnemål der studieomfang er angitt med studiepoeng.

Komiteens merknader

Internasjonalt omregningssystem

Komiteen merker seg at Forum for fagskoler og Organisasjonen for norske fagskolestudenter (ONF) mener at studiepoeng oppnådd i en fagskole og høyere yrkesfaglig utdanning må kunne konverteres til ECTS. Komiteen vil påpeke at ECVET i liten grad benyttes ved fagskoler, høyskoler eller universiteter i Europa.

Komiteen vil videre vise til Innst. 254 S (2016–2017) Fagfolk for fremtiden – Fagskoleutdanning. Der vedtok Stortinget tydelige føringer om at forholdene må legges til rette for internasjonalisering av fagskoleutdanningen. I forbindelse med studiepoeng for fagskoleutdanning skrev komiteen følgende:

«Komiteen understreker at dette også er et viktig tiltak for å sikre en mulighet for økt internasjonalisering av fagskolesektoren. Komiteen mener at det med mobiliteten i dagens arbeidsmarked er viktig å ha en betegnelse på kvalifikasjoner som gjør det enklere å forholde seg til andre europeiske institusjoner som tilbyr utdanninger med tilsvarende læringsutbytte.»

Komiteen vil påpeke at de landene i Europa som har et godt utviklet fagskolenivå, benytter ECTS for å konvertere sine studiepoeng internasjonalt, og at Bologna Framework and Certification er en frivillig ordning som allerede benyttes av 15 andre land i Europa, inkludert blant annet Spania, Portugal, Sveits, Frankrike, Storbritannia, Irland, Nederland, Belgia og Danmark.

Komiteen vil vise til at ECTS for EQF nivå 5 er den anbefalte løsningen for å bidra til mobilitet. Den franske Bolognaeksperten Sylvie Bonichon skriver følgende om en anbefalt løsning:

«The recommendations made in the Bologna Communiqués is that L5 qualifications, when existing or implemented in countries, should be included in the Higher Education landscape of the country. But, in respect of the subsidiarity principles, it is up to the countries to decide.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil vise til at departementet har varslet en gjennomgang av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Når den gjennomgangen foreligger, legger flertallet til grunn at forholdet til europeiske mobilitetsverktøy som ECTS ivaretas. Flertallet legger også til grunn at det i vurderingene redegjøres for hvilke endringer fagskolene må gjøre i sine utdanninger og sin kvalitetssikring for at de skal kvalifisere til å omfattes av de europeiske reglene for ECTS.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til Stortingets intensjon om å legge til rette for internasjonalisering, og disse medlemmer mener dette forutsetter at studiepoeng oppnådd i en fagskole og i høyere yrkesfaglig utdanning må kunne konverteres til ECTS. I Bologna-prosessen ble det allerede i 2008 utviklet deskriptorer (Dublin Descriptors) for EQF nivå 5 med 120 ECTS, og disse medlemmer er kjent med at landene i Europa med et godt utviklet fagskolenivå benytter utelukkende ECTS for å konvertere sine studiepoeng internasjonalt. En naturlig konsekvens er derfor at studiepoeng oppnådd i fagskole kan konverteres til ECTS på lik linje med studiepoeng oppnådd ved høyskoler og universiteter.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til innspill fra flere aktører i fagskolesektoren om innplassering av fagskoleutdanning på et høyere nivå i kvalifikasjonsrammeverket. Disse medlemmer mener derfor departementet må utrede hva som skal til for en eventuell ny innplassering, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hva som skal til for en eventuell ny innplassering av fagskoleutdanning i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det må foretas en kartlegging av fagskoleutdanningens kunnskapsgrunnlag som kan danne grunnlag for plassering av ulike typer fagskoleutdanning på nivå 5 og eventuelt på nivå 6 i NKR. Disse medlemmer mener at en konsekvens av at fagskoleutdanning nå skal bli høyere yrkesfaglig utdanning, gis studiepoeng og utvides til treårig utdanning, må være at det åpnes for plassering på et høyere nivå i dagens kvalifikasjonsrammeverk.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en kartlegging av fagskolenes kunnskapsgrunnlag og utrede en plassering av høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6 i kvalifikasjonsrammeverket.»

Forrige kapittel
Neste kapittel