Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Kari-Anne Opsal, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Ingunn Foss, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Kjell-Børge Freiberg og Morten Ørsal Johansen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, er positiv til endringer i lov 22. juni 2012 nr. 57 om Eksportkreditt Norge AS, med det formål å finansiere kjøp av skip fra verft i Norge når disse skal brukes i Norge. Komiteen viser til Stortingets vedtak i forbindelse med Meld. St. 27 (2016–2017), vedtak 956, hvor

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå handlingsrommet for statlige låne- og garantiordninger til norsk industri, innenfor EØS-avtalen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte».

Under behandlingen av statsbudsjettet for 2018 vedtok et enstemmig storting å opprette en slik ny midlertidig låne- og garantiordning. Endringen vil bidra til at redere i Norge oppnår finansiering på markedsmessige vilkår og på like vilkår med andre i OECD med tilgang til tilsvarende nasjonale eksportkredittordninger.

Komiteen mener endringen vil medvirke til økt aktivitet for skipsverft i Norge og til at kompetansen forblir i Norge. Ordningen vil inkludere for eksempel ferger, fiskebåter, brønnbåter, nærskipsfartøy og hurtigbåter. Garantirammen for ordningen for 2018 er på 10 mrd. kroner. Ordningen vil være en midlertidig treårig ordning som skal evalueres.

Lånene står på statens balanse, og staten tar all risiko knyttet til utlånsvirksomhet. Alle lån må være garantert av statlige eksportgarantiinstitusjoner, som GIEK og/eller en finansinstitusjon med god rating. Dette innebærer at Eksportkreditt Norge ikke tar kredittrisiko på låntakerne, men på garantistene.

Komiteen viser til departementets vurdering i forhold til regelverket om statsstøtte i EØS-avtalen. Den foreslåtte ordningen er på markedsvilkår, oppfyller den såkalte markedsaktørtesten etter EØS-retten og blir dermed ikke definert som statsstøtte. ESA har også vurdert prismetodikken til Eksportkreditt to ganger og begge ganger konkludert med at den ikke inneholder offentlig støtte i henhold til EØS-avtalen artikkel 61 om ulovlig subsidiering. Når ordningen er markedsmessig, og ikke utgjør noen fordel som begunstiger enkelte foretak, kan det legges til grunn at den heller ikke kommer i konflikt med EØS-avtalens bestemmelser om retten til etablering. Departementet har også konkludert med at ordningen ikke er en subsidie under WTOs subsidieavtale. Komiteen tar til orientering departementets samlede vurdering om at den nye midlertidige låne- og garantiordningen er markedsmessig og dermed i tråd med Norges WTO-forpliktelser og EØS-avtalen.

Komiteen viser til at forslaget til lovendring har vært på bred høring, og at 14 høringsinstanser har uttalt seg. LO og NHO Sjøfart mener at ordningen bør gjøres permanent. Norske Skipsverft påpeker nødvendigheten av rask ikrafttredelse og viser til at det arbeides med mange nybyggingsprosjekter, og frykter eksportlekkasje. Norske Skipsverft viser videre til at fiskerinæringen er preget av til dels store svingninger, og at det derfor bør være mulighet for avdragsfrihet i krevende perioder. Sjømat Norge anmoder om at kravet til egenkapital ikke blir høyt. Norsk Industri legger til grunn at ordninger også omfatter ombygging. Norges Rederiforbund mener det er nødvendig å innføre en midlertidig toppfinansiering for nærskipsfarten for å fornye flåten. Det er særlig i nærskipsfarten det er størst rom for å teste ut nye innovasjoner på miljø- og klimateknologi.

Komiteen mener at nyordningen bør evalueres. Det gir også mulighet til å vurdere innspillene om avdragsfrihet, egenkapital og behovet for toppfinansiering eller andre tiltak som vil gjøre ordningen mer treffsikker. Komiteen tar til orientering at ombygginger dekkes av dagens eksportkredittordning, og at tilsvarende vil gjelde for utvidelsen til skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at de fleste skipsverft er lokalisert i Distrikts-Norge. De representerer betydningsfulle virksomheter i sine kommuner og regioner og er med og sikrer bosetting, arbeidsplasser i tilstøtende næringer og gir god skatteinngang til kommuner og stat. Selv om variasjonene er store, sliter mange verft med små marginer og dårlig inntjening. Tilgang på stabil arbeidskraft og lokalt eierskap over flere generasjoner har bidratt til stabil drift med større fokus på ansvarlighet enn økonomiske marginer.

Av nybyggingsstatistikk for 2018, for ordre over 50 mill. kroner, fremgår det hvor viktig fartøyer til havbrukssektoren er blitt, mens kun fem av Fjord1-fergene skal bygges i Norge. Disse medlemmer er bekymret over at en uforholdsmessig stor andel av de innovative miljøfergene bygges i Tyrkia og ikke i Norge. Det er i hovedsak ferger, fiskeri og havbruk som dominerer årets statistikk, og disse medlemmer mener vi må vurdere flere tiltak for å øke andelen fartøy som bygges i Norge, og for at andre spesialskip som i dag kontraheres i Danmark og Tyrkia, i fremtiden havner i Norge. Det har stor betydning for fremtidig sysselsetting, verdiskaping og distriktspolitikk og for å opprettholde vår ledende maritime posisjon.

Disse medlemmer vil at flest mulig nye fiskefartøy skal bygges i Norge. I dag havner tre av fire fiskebåtkontrakter i utlandet, hovedsakelig i Danmark og Tyrkia. Disse medlemmer mener det allerede nå bør vurderes en mer fleksibel nedbetalingsordning som tar høyde for at fisket kan slå feil en sesong, og viser til at fiskebåtrederiene over tid ikke vil ha problemer med å innfri sine forpliktelser.

Disse medlemmer registrerer at egenkapitalen er en utfordring for mange skipsverft, noe som gir redusert evne til å påta seg nye skipsbyggingskontrakter. Disse medlemmer viser til at næringen opplever GIEK som tilbakeholdende med å påta seg risiko, mens større risikovilje vil bidra til at flere nye skipsbyggingskontrakter havner i Norge, uten at det vil utløse negative økonomiske konsekvenser for staten ettersom ferge- og fiskerisektoren uansett har lav risikoprofil. Næringen har etterlyst behovet for toppfinansiering i skipsbyggingsprosjekter. Skipsbygging opererer i et globalt marked, og Norge bør se til andre lands politikk for å tiltrekke seg skipsbyggingsoppdrag. Den spanske stat har for eksempel etablert, med godkjennelse fra EU, en tax-lease-ordning som gir rederiet en 20 pst. prisreduksjon. Andre land designer spesifikasjoner som gir lokale fortrinn. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak som vil bidra til at flere fartøy bygges ved norske skipsverft.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen vil åpne for at Eksportkreditt Norge kan finansiere kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge. Dette vil bidra til å utvikle og styrke den maritime klyngen både på verftssiden og leverandørsiden, og sikre økt internasjonal konkurransekraft.

Disse medlemmer viser til regjeringens satsing på næringsrettet forskning og innovasjon. Dette har, i kombinasjon med styrking av garanti- og eksportkredittordningene, løftet Norge i front for teknologiutviklingen for nye grønne løsninger. Dette er viktig for å bidra til en næringsdrevet oppnåelse av målene Norge har forpliktet seg til i IMOs strategi for grønn skipsfart.

Komiteen er opptatt av å sikre at norske eksportører kan konkurrere på like vilkår med andre eksportører i OECD med tilgang til tilsvarende nasjonale eksportkredittordninger.

Komiteen ber regjeringen fortsette arbeidet og vurdere tiltak som styrker den maritime næringens internasjonale konkurransekraft og bidrar til at flere fartøy bygges ved norske skipsverft.

Komiteen viser til innspill fra Norges Rederiforbund og Norske Skipsverft om å innføre en midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge, på markedsmessige vilkår, som kan bidra til å fornye nærskipsfartsflåten. Komiteen viser til at nærskipsfartsflåten har en relativt høy alder og opererer i et segment med høye og økende kostnader og små marginer. Komiteen mener det er nødvendig med nyere og mer energieffektive skip, både for å sikre at mer godstransport flyttes fra vei til sjø, og for å redusere klima- og miljøskadelige utslipp fra nærskipsfartsflåten.

Komiteen viser til at flåtefornyelse også kan gjøre det lettere å teste ut nye innovasjoner på miljø- og klimateknologisiden. Komiteen mener derfor regjeringen bør utrede nærmere en midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten for eksempel gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge, i tråd med det andre land har etablert. Ordningen bør innrettes slik at den stimulerer til flåtefornyelse med den hensikt at miljøskadelige utslipp fra nærskipsfartsflåten blir redusert.

Komiteen fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en midlertidig toppfinansieringsordning på markedsmessige vilkår for nærskipsfarten gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge. Utredningen legges fram for Stortinget på egnet måte.»