Det vises til brev datert 6. mars 2018 fra Helse- og omsorgskomiteen der komiteen ber om min uttalelse vedrørende ovennevnte representantforslag. De konkrete forslagene er som følger:

• 1. Stortinget ber regjeringen snarest mulig igangsette en kartlegging av menneskerettighetssituasjonen på norske sykehjem og i hjemmetjenesten, der også beboere og brukere selv, og dere pårørende er kilder. Regjering bes rapportere til Stortinget på egnet måte.

• 2. Stortinget ber regjeringen sette i verk konkrete tiltak for å forebygge overgrep i sykehjem gjennom styrket bemanning og bedre opplæring av ansatte i sykehjem, og sørge for at grunnleggende kunnskap om menneskerettigheter inkluderes i opplæringen.

Svar:

Som landets eldre- og folkehelseminister er jeg opptatt av at tjenestetilbudet til eldre skal være forankret i grunnleggende verdier som respekt og menneskeverd. Det vet jeg at den tidligere Helse- og omsorgsministeren også var, og jeg mener han har gitt gode svar og tilrådninger til tidligere representantforslag om samme tema, blant annet i sine svar til Dokument 8:108 S (2014-2015) og Dokument 8:56 S (2016-2017).

Norsk rett stiller et klart krav om at helse- og omsorgstjenestetilbudet til den enkelte skal være forsvarlig. Dette innebærer at brudd på menneskerettighetene, som f.eks. mishandling, vil være ulovlig etter norsk rett. Dette følger også av rapporten "Menneskerettigheter i norske sykehjem", side 29 som forslagsstillerne viser til:

"Samlet synes det norske lovverket å være i overensstemmelse med foreliggende menneskerettslige forpliktelser hva gjelder tilsyn, kontroll og muligheter for overprøving. Den norske lovgivningen inneholder en omfattende regulering av beskyttelse mot mishandling, vilkårlige inngrep i personlig integritet og forsvarlige helsetjenester. I tillegg kommer en rekke bestemmelser for å sikre tilsyn, kontroll og overprøving. Lovverket synes derfor langt på vei å være i overensstemmelse med Norges menneskerettslige forpliktelser."

Så peker rapporten på at man kan møte enkelte utfordringer i praksis. Det er av sentral betydning å få avdekket svikt i helse- og omsorgstjenesten.

Vi har allerede etablerte systemer som arbeider med dette. Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet med helse- og omsorgstjenesten i landet. Tilsynet foretar en vurdering av om tjenestene som ytes er av forsvarlig karakter og i samsvar med gjeldende regelverk. Det gjelder også spørsmål om bemanning og kompetanse er i samsvar med forsvarlighetskravet, som er skranken for vurderingen om bemanningen og kompetansen er tilstrekkelig i det enkelte tilfellet. Når det gjelder nærmere informasjon om Regjeringens arbeid med bemanning og kompetanse viser jeg til Helse- og omsorgsministerens svar til Dokument 8:56 S (2015-2016) under overskriften "Kompetanse, ledelse og internkontroll" på side 4, og til Dokument 8:104 S (2016-2017) "Kompetanse, kvalitet og bemanning" på side 2-3.

Helsetilsynet foretar tilsyn både gjennom systemrevisjon og individuelt tilsyn. Samtidig er det viktig å huske på at Helsetilsynet ikke foretar tilsyn i blinde. Tilsyn gjennomføres der man gjennom kunnskap har erfaring med eller grunn til å tro at det foreligger risiko for svikt. Man finner derfor mer svikt enn om tilsynet hadde blitt foretatt basert på tilfeldige utvalg. Dette er altså noe av bakgrunnen for enkelte av Helsetilsynets tilsynsmeldinger og rapporter som Nasjonal institusjon for menneskerettigheter viser til i sin rapport, og som forslagsstillerne også viser til. Det er derfor ingen tvil om at Helsetilsynet er kjent med og følger med på tjenestetilbudet til eldre pasienter og brukere.

Regjeringen har også tatt andre viktige grep for å sikre gode tjenester til eldre pasienter og brukere, som Helse- og omsorgsministeren også har vist til tidligere i sitt svarbrev til Dokument 8:56 S (2016 - 2017). Jeg ønsker likevel å gjenta enkelte av disse tiltakene her, fordi jeg mener de viser at denne regjeringen tar situasjonen til pasienter og brukere generelt og de eldre som en sårbar gruppe spesielt, på alvor:

• - Fra 1. januar 2017 gjelder ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. God ledelse er helt avgjørende både for å gi gode tjenester og for å forbedre tjenester som ikke er gode nok.

• Forskriften setter tydelige krav til ledelsen i bl.a. sykehjem og slår fast at det er toppledelsen som har ansvaret for at virksomheten planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres. Videre utdyper den kravet om systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Den gjør det også lettere å slå fast hvem som har det overordnede ansvaret i kommunene og på sykehusene. Forskriften vil være av stor betydning for alle ansatte i helse- og omsorgstjenesten og er et viktig virkemiddel for å sørge for at de utøvende tjenester etterlever krav som finnes i lovgivningen på dette området.

• - Det fremgår av nevnte rapport s. 41 at "Norske myndigheter bør se på regelverket om bruk av tvang og om praktiseringen av regelverket er i henhold til menneskerettslige forpliktelser."

• Regjeringen har oppnevnt et utvalg under ledelse av professor Bjørn Henning Østenstad som skal utrede behov for endringer i tvangslovgivningen i helse- og omsorgssektoren. Utvalget skal foreta en samlet gjennomgang og utrede behov for revisjon og modernisering av regelverket om tvang i helse- og omsorgssektoren. Utvalgets mandat omfatter en vurdering av tvangsregelverk som er særlig relevant for eldre, herunder reglene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A (tvungen somatisk helsehjelp til blant annet demente).

• - Fra 1. januar 2017 ble det innført krav om å fremlegge politiattest for alle som skal arbeide i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, uavhengig av hvilke pasient- eller brukergrupper personellet skal yte tjenester til. Lovendringen innebærer blant annet at også personell som skal arbeide med eldre, både i og utenfor institusjon, i den kommunale helse- og omsorgstjenesten må levere politiattest.

• - Samtidig vet vi at forskning på overgrep i sykehjem er svært begrenset. Forskningsrådet har derfor tildelt 15 mill. kroner i perioden 2017 - 2020 til en multimetodestudie om vold og overgrep av eldre pasienter i norske sykehjem. Målet med prosjektet er å redusere vold og overgrep i sykehjem. Prosjektet tar sikte på å utvikle ny kunnskap om omfanget og typen av overgrep, og å identifisere mekanismer på individ-, organisasjons- og strukturnivå som fører til vold og overgrep i sykehjem.

Etisk kompetanseheving og refleksjon er avgjørende for å unngå vold og overgrep. Derfor har regjeringen simulert til et samarbeid mellom KS og Senter for medisinsk etikk. Satsingen skal øke det systematiske etikkarbeidet i kommunens helse- og omsorgstjeneste, spre metoder og verktøy i dette arbeidet og støtte kommunen arbeid for å øke den etiske kompetansen i tjenestene.

Som forslagsstillerne, er også denne regjeringen opptatt av at eldre pasienter- og brukere kjenner og bruker klageadgangen sin dersom de mener at det er behov for dette. Det fremgår derfor av Jeløy-plattformen at regjeringen vil opprette et Nasjonalt Eldre-, pasient- og brukerombud for å sørge for å rette et særlig fokus på tilstrekkelig ivaretagelse av og støtte til eldre pasienter- og brukere.

Det er viktig at vi har de helt grunnleggende verdiene og rammene på plass i helse- og omsorgstjenesten. Det mener jeg som nevnt over også at vi har, at vi har gode systemer for å følge opp og ivareta disse, og at denne regjeringen jobber kontinuerlig med å sikre gode og forsvarlige tjenester til eldre pasienter og brukere.

Som eldre- og folkehelseminister er jeg imidlertid opptatt av at vi gjør så godt vi kan for å heve kvaliteten i tjenestene også på andre arenaer som er viktige for eldre pasienter og brukere. Dette er grunnen til at jeg i kvalitetsreformen "Leve hele livet" for eldre har satt fokus på fire områder der vi vet det forekommer svikt og som jeg mener er viktige for eldre; mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene.

Denne reformen vil vise at denne regjeringen er opptatt av å ta de riktige grepene for å sikre at folk kan se frem til en trygg og god alderdom, men også å vise at eldreomsorgen ikke bare er sorgen. Det handler om å løfte frem gode lokale løsninger og eksempler til etterfølgelse for andre kommuner og aktører i helse- og omsorgstjenesten. Jeg ser derfor frem til å legge frem en stortingsmelding om dette våren 2018.