Dokument
8:159 S (2017-2018) - Representantforslag om fast ansatte vikarer
for bedre velferd og tryggere jobber
Jeg viser til brev
fra helse- og omsorgskomiteen av 20. mars 2018, vedlagt dokument
8:159 S (2017-2018). Helse- og omsorgskomiteen ber om min uttalelse
til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Audun
Lysbakken, Solfrid Lerbekk, Freddy André Øvstegård og
Nicholas Wilkinson.
Jeg vil innledningsvis
få takke for at representantene kommer med forslag på et område
jeg mener er svært viktig. Jeg mener forslagene fra representantene
er godt ivaretatt gjennom etablerte krav, men samtidig er dette et
område som krever kontinuerlig forbedringsarbeid. De regionale helseforetakene
har de seneste årene gjennomført flere viktige grep og kommet langt
i sitt arbeid med nødvendige tiltak for å øke andelen medarbeidere i
hele faste stillinger, og å redusere bruken av ekstern innleie.
Jeg har tillitt til at dette er et område med høy ledelsesoppmerksomhet
i helseforetakene, og det er et område som har høy prioritet hos
meg som helseminister.
Et av målene i Jeløya-plattformen
er å arbeide for å etablere en heltidskultur i arbeidslivet. Å ha
en jobb som gjør det mulig å forsørge seg selv, familien og bidra til
felleskapet er viktig for oss alle. Regjeringen vil ha et trygt
og fleksibelt arbeidsmarked med lav arbeidsledighet og høy sysselsetting.
Hovedregelen skal være fast ansettelse.
Flest mulig medarbeidere
i faste hele stillinger er en forutsetning for å lykkes med pasientens
helsetjeneste. Helsepersonell er den største innsatsfaktoren i sykehusene,
og den beste spesialisthelsetjenesten fås ved å ha en fast og stabil
bemanning. Jeg har derfor vært tydelig på at flest mulig medarbeidere
i hele faste stillinger i sykehusene øker kvaliteten og kontinuiteten
i pasientbehandlingen. Heltidsstillinger har betydning for å beholde
og rekruttere kompetente medarbeidere og samtidig bidrar det til
å ivareta arbeidsmiljøet og redusere sykefraværet. Videre har en
heltidskultur i helse- og omsorgstjenesten et likestillingsperspektiv,
spesielt i helse- og omsorgssektoren hvor mer enn 70 prosent av
de ansatte er kvinner.
Hovedregelen i sykehusene
skal være fast ansettelse. Dette har jeg i flere år fulgt opp i
foretaksmøtene i de regionale helseforetakene med krav om at det
skal arbeides for å redusere bruken av vikarer, midlertidige ansettelser
og bruk av deltid. Videre er det stilt krav om at de regionale helseforetakene
må arbeide systematisk med strategisk bemannings- og kompetanseplanlegging, gjennom
målrettet å arbeide med å utdanne, rekruttere, beholde og utvikle
medarbeidere. Dette innebærer blant annet at sykehusene lokalt må
ha god dialog og godt samspill med utdanningssektoren for å sikre
at utdanningene har kapasitet, kvalitet og innhold som er tilpasset
tjenestens og befolkningens behov. Jeg har også stilt krav om at
de regionale helseforetakene og sykehusene skal motivere og tilrettelegge
for at medarbeiderne velger høyere stillingsprosent og helst 100 prosent
stilling, og i større grad enn nå tilby nyutdannet helsepersonell
hele faste stillinger.
De regionale helseforetakene
har jobbet systematisk med å øke andel heltidsansatte. Dette arbeidet
har gitt resultater. Bruken av deltid i sykehusene har gått ned
med mer enn 20 prosent i alle helseregioner siden 2010. Fra desember
2013 til desember 2017 har reduksjonen variert fra ca. 7 prosent
til ca. 15 prosent. Jeg vil påpeke at selv om den gjennomsnittlige
stillingsprosenten ligger på om lag 90 prosent i alle helseregioner,
så er vi ikke i mål. Jeg vil derfor forsette å følge opp de regionale
helseforetakenes arbeid på dette området.
Jeg vil også trekke
frem at de regionale helseforetakene utarbeidet grundige rutiner
for gjennomføring av gode anskaffelsesprosesser forut for inngåelse
av rammeavtaler med bemanningsbyråer. Det er etablert et godt regime
for å sikre kravstilling ovenfor aktuelle selskap i anskaffelsene.
Videre benytter de regionale helseforetakene Sykehusinnkjøp HF som
felles avtaleforvalter for oppfølging og revisjon av inngåtte rammeavtaler. Dette
anses som et viktig tiltak for å regulere bruken av innleie, og
sikre kvalitet i alle deler av prosessene rundt bruk av innleid
helsepersonell. Etablering av slike kvalitetssikringssystemer øker
kvaliteten på leverte tjenester, men medfører også at de totale
kostnadene øker. Videre har en felles rammeavtale satt likebehandling
av lønn for innleid helsepersonell og fast ansatte som en forutsetning.
Dette er også en av årsakene til at det har vært en vekst i omsetning
i kroner, sammen med økning i reisekostnader og andre kostnader
for vikarleverandørene.
Forslag 1:
Stortinget ber regjeringen lage
en plan for nedtrapping av bruk av ekstern innleie i helseforetakene
parallelt med økt bruk av fast ansatte vikarer.
Svar:
Jeg vil presisere
at bruken av ekstern innleie i all hovedsak er lav i de regionale
helseforetakene. For Helse Sør-Øst RHF utføres kun 0,6 prosent av
sykehusenes samlede dagsverk ved hjelp av ekstern innleie, mens Helse
Vest RHF rapporterer en bruk på ca. 0,5-0,8 prosent. I de regionale
helseforetakene er bruk av ekstern innleie en siste utvei for å
dekke opp fravær (sykdom, ferie, utdanningspermisjoner mv.) og ved
utfordringer knyttet til å rekruttere medarbeidere med riktig kompetanse.
Forslag 2:
Stortinget ber regjeringen pålegge
alle helseforetak å ha fast ansatte vikarer.
Svar:
Det er et ledelsesansvar
å sikre en riktig og forsvarlig bemanning. Jeg mener derfor det
er viktig at helseforetakene har stor grad av frihet til å kunne
organisere sine ressurser i tråd med variasjoner i lokale forhold
og behov. Det er imidlertid verdt å merke seg at flere sykehus har
etablert egne vikarpooler/bemanningsenheter internt som både bidrar
til faste stillinger, og som gir vikarer som kjenner virksomheten
godt. Jeg har som nevnt stilt krav om at arbeidet med utviklingen
av en heltidskultur videreføres, og at flest mulig medarbeidere
tilsettes i faste hele stillinger. Jeg følger opp de regionale helseforetakenes
arbeid på dette gjennom jevnlig rapportering.
Forslag 3:
Stortinget ber regjeringen sikre
at flest mulig deltidsansatte får tilbud om fast vikarstilling for
å gi dem hel stilling.
Svar:
De regionale helseforetakene
har utarbeidet egne retningslinjer for å sikre økt bruk av heltid
som inkluderer ulike virkemidler. Dette omfatter blant annet at
utlysninger som hovedregel skal være av 100 % stillinger.
I all hovedsak dekkes
i dag fravær opp gjennom faste ansatte. Mange av helseforetakene
har også etablert egne bemanningsenheter. Etablering og bruk av
interne bemanningsenheter har flere positive effekter. De gir et tilbud
til medarbeidere i deltidsstillinger om å øke sin stillingsprosent,
men også en mulighet for å bygge kompetanse på flere områder. Videre
kan bemanningsenheter bidra til å gi nyutdannet helsepersonell faste
hele stillinger og således sikre god rekruttering. Jeg er opptatt av
at helseforetakene har dyktige medarbeidere som er ansatt i hele
stillinger, men hvor det også er etablert mekanismer som kan gi
fleksibilitet, både for medarbeiderne som ønsker dette og for virksomhetene.
Forslag 4:
Stortinget ber regjeringen ta initiativ
overfor partene i arbeidslivet for å få på plass et samarbeid for
fast ansatte vikarer i kommunene, eller i interkommunale samarbeid, og
for å prioritere.
Svar:
Jeg vil minne om
at jeg ikke har den samme styringsmuligheten på dette området overfor
kommunene som jeg har for sykehusene. Her er det kommunene og partene
i arbeidslivet som må komme frem til gode tiltak og virkemidler.
Omfanget av ufrivillig
deltid er imidlertid større i kommunene enn i spesialisthelsetjenesten.
Sett i forhold til bemanningsbehovet er det derfor viktig at potensialet
for større stillinger tas ut i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Siden 2013 har KS, Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet og Delta
samarbeidet om tiltak for å fremme heltid i kommunene (Heltidserklæringen).
Uenigheten blant partene synes å være knyttet til synet på helgejobbing
kun hver tredje helg, der i hovedsak NSF (og Delta) er uenig med
de andre aktørene.
Forslag 5:
Stortinget ber regjeringen kreve
en større andel heltidsstillinger i oppdragsdokumentene til de regionale
helseforetakene.
Svar:
Dette er et område
som jeg, siden jeg tiltådte som helseminister i 2013, årlig har
stilt krav om i foretaksmøtene i de regionale helseforetakene. Jeg
har i 2018 videreført tidligere gitte krav om å etablere heltidskultur og
redusere bruken av deltid. De regionale helseforetakene rapporterer
jevnlig til departementet om samlet utvikling på faste indikatorer.
I tillegg har de regionale heseforetakene i tråd med oppdrag gitt
i 2017 etablert særskilt rapportering på andel nyutdannede helsepersonell
som tilbys hele faste stillinger. Rapporteringen på den samlede
utviklingen viser at tidligere utfordringer knyttet til uønsket
deltid i all hovedsak er løst ved at alle medarbeidere i deltidsstillinger
er forespurt om å øke sin stillingsprosent, og gjennom etablering
av egne bemanningsenheter. Medarbeidere i deltidsstilinger gis her
anledning til også å arbeide ved andre avdelinger i sykehusene slik
at de oppnår en 100 prosent stilling totalt sett.
Avslutningsvis så
vil jeg understreke at jeg er veldig opptatt av at medarbeiderne
i sykehusene i størst mulig utstrekning gis anledning til å arbeide
i hele faste stillinger. Dette innebærer også å verne om de som
av ulike grunner ikke kan arbeide i hele stillinger. Jeg er også opptatt
av at det er et godt og trygt arbeidsmiljø i sykehusene. I foretaksmøtet
i de regionale helseforetakene i januar i år, ba jeg de regionale
helseforetakene om å gjennomføre felles kartlegging av arbeidsmiljø
og pasientsikkerhetskultur (ForBedring) i 2018 med metodikk som
gjør det mulig å sammenlikne resultatene mellom sykehus og helseregioner.
Det skal gjennomføres forbedringstiltak på identifiserte forbedringsområder
når undersøkelsen er gjennomført. Videre skal resultater på nasjonale
indikatorer for pasientsikkerhetskultur rapporteres til Helsedirektoratet.
Dette er et arbeid jeg vil følge opp i min dialog med de regionale
helseforetakene.