Jeg viser til brev datert 20. mars 2018 fra helse- og omsorgskomiteen som ber om min uttalelse om ovennevnte representantforslag. Forslagene er som følger:

1. Stortinget ber regjeringen innføre et grunnleggende prinsipp for fødselsomsorgen om at familier må sikres et nært og tilgjengelig fødetilbud uavhengig av bosted, og sikre at helseforetakene styrer etter dette.

2. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en full gjennomgang av bemanningssituasjonen ved landets fødesteder for å sikre at bemanningen er god nok til at hver kvinne faktisk har tilgang til én-til-én omsorg fra jordmor under den aktive delen av fødselen.

3. Stortinget ber regjeringen sikre at alle kvinner som har behov for, og ønsker, hjelp med etablering av amming etter fødsel, skal få det gjennom å være på barselavdeling, sykehushotell eller andre tilbud knyttet til sykehusene til dette er på plass, inkludert tilstrekkelig barseloppfølging i tråd med gjeldende retningslinjer.

4. Stortinget ber regjeringen sikre at kort liggetid på sykehus skal være kvinnens eget ønske, ikke økonomisk betinget. Nye sykehus skal dimensjoneres etter faglige behov. Ingen skal skrives ut til et for dårlig tilgjengelig kommunalt barseltilbud.

5. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en fullgod kartlegging som gir en nasjonal oversikt over hvorvidt følgetjenesten for gravide er tilstrekkelig utviklet og fungerende.

6. Stortinget ber regjeringen legge til rette for, og kreve, ansettelsesforhold i hele stillinger for nyutdannede jordmødre for å sikre at kompetansen og kvaliteten på jordmortjenesten opprettholdes.

7. Stortinget ber regjeringen sikre en trygg og fremtidsrettet fødselsomsorg ved å stanse sentraliseringen av fødeinstitusjoner.

8. Stortinget ber regjeringen gå gjennom finansieringsordningene i primærhelsetjenesten for å foreslå endringer som gjør at kommunene ikke taper penger på å bruke jordmortjenester til sin oppfølging av gravide sammenlignet med å bruke fastlegeordningen.

Fødsel av et nytt barn er en av de største begivenheter i et menneskes liv. Jeg vil innledningsvis understreke at norsk fødselsomsorg er av høy kvalitet og har gode resultater. Vi er et av landene med lavest nyfødtdødelighet. Folkehelseinstituttet publiserer nasjonale brukererfaringsundersøkelser om svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Brukerundersøkelsene viser god tilfredshet med tilbudet, og at kvinner er gjennomgående mer fornøyd med fødsels- og barselomsorgen i 2016 sammenliknet med 2011.

Det har vært en betydelig reduksjon i antall fødeinstitusjoner. Den største nedgangen skjedde i perioden fra 1970 til 1990, og en viktig årsak var at fødslene ble flyttet fra egne fødehjem og fødestuer til sykehus. Delvis skyldtes dette økte krav til medisinsk beredskap, for eksempel keisersnitt, delvis skyldtes dette de fødendes eget ønske. Noen steder ble antallet fødeavdelinger redusert da sykehus ble slått sammen, slik som i Østfold.

Det er ingen pågående sentralisering av fødetilbudet (jf. tiltak 7 i representantforslaget), men noen små fødestuer blir fortsatt nedlagt på grunn av synkende fødselstall. Heldigvis finnes det populære fødestuer i distriktene, slik som i Alta, Finnsnes og på Tynset. I Odda, Lærdal og Nordfjord er det opprettet "god start"- enheter med jordmordberedskap og mulighet for å gjennomføre fødsel hvis det er risiko for at den fødende ikke rekker fram til fødeavdeling i tide. Nasjonal helse- og sykehusplan slår fast at fordelingen av mindre fødeavdelinger og fødestuer må sikre nærhet til fødetilbud også utenom de store kvinneklinikkene.

Å ha jordmor til stede under fødselen gir større sannsynlighet for normal fødsel og mindre behov for smertelindring. Alle de regionale helseforetakene har vedtatt planer for fødselsomsorgen med bakgrunn i veilederen "Et trygt fødetilbud". Helsedirektoratet har i denne veilederen gitt en anbefaling om at alle fødende skal ha en jordmor hos seg så tidlig som mulig i aktiv fase av fødselen og til fødselen er over. Dette er en anbefaling, og ingen pasientrettighet. Det er et mål alle helseforetakene arbeider aktivt for å nå, men de store sesong- og dag til dag-variasjonene i fødselstall gjør det krevende å nå dette målet for 100 prosent av de fødende. Det er helseforetakene som har ansvaret for forsvarlig bemanning på fødeinstitusjonene, og de må utvikle systemer for bemanningsplanlegging som gjør det mulig å håndtere store svingninger i aktivitet.

I oppdragsdokumentet for 2017 ba jeg helseforetakene dokumentere når anbefalingen om at den fødende skal ha en jordmor hos seg så tidlig som mulig i aktiv fase av fødselen og til fødselen er over, ikke ble fulgt opp. Avvik skulle dokumenteres i helseforetakenes avvikssystemer og resultatene brukes til kvalitetsforbedring. De regionale helseforetakene har rapportert på styringskravet i årlig melding. Det framgår av rapporteringen at helseforetakene dokumenterer når anbefalingene ikke blir fulgt opp og bruker resultatene til forbedring. Et eksempel er Helse Bergen, hvor det er systematisk kartlegging av om det er en jordmor tilstede hos den fødende i den aktive delen av fødselen. Kartleggingen viser at kravet så langt er oppfylt i 96 prosent av alle fødslene. Det er etablert en gruppe som går gjennom alle enkeltsakene som er meldt i avvikssystemet, for å se på læringspunkter og eventuelle tiltak som må settes i verk.

Andre helseforetak rapporterer at anbefalingen stort sett følges, men enkelte angir at det kan være utfordringer knyttet til samtidighetskonflikter. Dette forsøkes løst med innleie av ekstra personell, alternativt at vakthavende jordmor går utover sitt ordinære skift.

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for barselomsorgen "Nytt liv og trygg barseltid for familien" anbefaler individuell støtte med ammeveiledning i tråd med "Ti trinn for vellykket amming" til alle kvinner som føder barn. Anbefalingen gjelder både ved opphold på sykehus og i hjemmet, særlig i den første tiden etter fødselen inntil kvinnen mestrer ammingen. Jeg forutsetter at både helseforetak og kommuner legger de faglige anbefalingene til grunn for utviklingen av tilbudet.

Jeg viser til St. meld. nr. 12 (2008-2009) En gledelig begivenhet som den rødgrønne regjeringen la fram i 2009. Her framgår det at medisinsk kunnskap og erfaring tilsier at det ikke er nødvendig med et langt sykeleie etter en normal fødsel. Jeg er enig med forslagsstillerne i at sykehusoppholdets varighet tilpasses kvinnens og det nyfødte barnets behov. Det er derfor et faglig spørsmål når mor og barn skal reise hjem etter fødsel. Ingen skal reise hjem før familien er i stand til å ta vare på barnet hjemme. Dette er forhold som også må vektlegges når det planlegges nye sykehus. Hvordan dette organiseres, er de regionale helseforetakene og helseforetakenes ansvar. Jeg vil også understreke at helseforetakene må forsikre seg om at det finnes et organisert barseltilbud i kommunen før mor og barn skrives ut.

Antallet uplanlagte fødsler utenfor sykehus (omfatter uplanlagte hjemmefødsler, transportfødsler og fødsler utenfor institusjon og "uspesifisert") har vært på samme nivå de siste 15-20 år og har ligget på 0,7 pst. av alle fødsler. Transportfødsler er naturligvis ikke ønskelig verken fra den fødendes eller fra jordmors ståsted. Flere studier viser at transportfødsler som regel forløper uten medisinske komplikasjoner. Ansvaret for følgetjenesten for gravide ble overført til de regionale helseforetakene i 2010. Det har ført til et mer forutsigbart tilbud.

I tiltak 6 bes regjeringen om å legge til rette for, og kreve, ansettelsesforhold i hele stillinger for nyutdannede jordmødre for å sikre at kompetansen og kvaliteten på jordmortjenesten opprettholdes. I foretaksmøtet i januar 2017 ba jeg de regionale helseforetakene om å:

• motivere og tilrettelegge for at ansatte velger høyere stillingsprosent og helst 100 pst. stilling i samarbeid med organisasjonene, tillitsvalgte og utdanningssektoren.

• sikre at helseforetakene i større grad enn nå tilbyr nyutdannet helsepersonell hele faste stillinger.

I årlig melding fra de regionale helseforetakene framgår det at alle helseforetak jobber med tiltak for å motivere og tilrettelegge slik at ansatte får muligheten til å velge en høyere stillingsandel. Det gjelder også nyutdannet helsepersonell. Heltidsstillinger anses som en fordel for både kvalitet, kontinuitet og pasientbehandling. Videre bidrar heltidsstillinger til å ivareta arbeidsmiljø og redusere sykefravær.

I tråd med regjeringsplattformen om å styrke jordmortilbudet og det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene, har regjeringen fra 2014 styrket de årlige budsjettene til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. For 2018 er det bevilget til sammen 1,16 milliarder kroner til denne tjenesten. Bevilgningen omfatter 853,3 mill. kroner gjennom kommunenes frie inntekter og 307,2 mill. kroner i øremerkete tilskudd. Det er øremerket 20 mill. kroner av tilskuddet til å styrke jordmortjenesten.

Jordmordkompetansen og barselomsorgen styrkes som en del av helsestasjonstjenesten der det meste av barselomsorgen foregår. I tillegg til midlene til helsestasjons- og skolehelsetjenesten er det i 2018 bevilget en økning i kommunenes frie inntekter på 200 mill. kroner begrunnet med tidlig innsats i barnehage og skole og 200 mill. kroner i forebyggende tiltak for barn, unge og familier. Regjeringen har også gjeninnført kravet om jordmordkompetanse i helse- og omsorgstjenesteloven fra 1. januar i år.

Representantene har foreslått å gjennomgå finansieringsordningene i primærhelsetjenesten.

Flere av oppfølgingspunktene i Meld. St. 26 (2014-2015) om fremtidens primærhelsetjeneste innebærer at vi må se nærmere på hvordan primærhelsetjenesten finansieres. For å utvikle en bærekraftig tjeneste for framtiden med god tilgjengelighet for hele befolkningen, er det nødvendig å se de kommunale helse- og omsorgstjenestene samlet, også finansieringsmessig. Dette gjelder både forebyggende og behandlende tjenester. Blant hovedgrepene i stortingsmeldingen er å satse på flerfaglig samarbeid, gjerne i team, kompetanseoppbygging og god ledelse på alle nivåer. Det skal nå, gjennom piloter, prøves ut nye måter å arbeide på i helse- og omsorgstjenesten.

Når det gjelder helsefremmende og forebyggende arbeid som kommunene er ansvarlige for, er det meste av dette rammefinansiert. De enkelttakster som blant annet leger og jordmødre kan innkreve er blant unntakene. Representantene skriver at kommunene i dag taper penger på å bruke jordmor i oppfølgingen av gravide framfor å bruke fastlege. Det er ikke nødvendigvis mer lønnsomt for kommunen å benytte fastlege enn jordmor i svangerskapsomsorgen. Jeg viser til mine svar på spørsmål nr. 986 og nr. 1072 til skriftlig besvarelse og til mitt svar på dokument 8: 154 S (2017-2018) for nærmere utdyping av dette. Jeg vil gjennom pilotering av primærhelseteam innhente erfaringer om alternative måter å finansiere primærhelsetjenester på.

Et sentralt mål for regjeringen er å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunene. Svangerskaps- og barselomsorg, som er blant de oppgavene jordmor vanligvis utfører, er en viktig del av dette arbeidet. Disse oppgavene er i hovedsak knyttet til helsestasjonsvirksomheten, selv om et flertall av de gravide også har én eller flere konsultasjoner hos sin fastlege.