2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Geir Hågen Karlsen og Ulf Leirstein, fra Senterpartiet, Nils T.
Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra
Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til Dokument
3:3 (2017–2018) – Riksrevisjonens undersøkelse av helseregistre
som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål.
Komiteen viser til at informasjon
fra helseregistre brukes til kvalitetssikring, kunnskapsutvikling, helseovervåking,
forebygging, beredskap og styring. Det er to typer helseregistre:
medisinske kvalitetsregistre og lovbestemte registre. De medisinske
registrene har fokus på kvaliteten i helsevesenet, hvilke typer
behandling som gir best resultater. De lovbestemte helseregistrene
er registre som er etablert for å ivareta landsomfattende oppgaver,
som dødsårsaksregisteret, nasjonalt vaksinasjonsregister og norsk
pasientregister. Helseregistrene er en sentral informasjonskilde
for beslutninger, tiltak og prioriteringer i helsetjenesten.
Bakgrunnen for undersøkelsen
har vært at enkelte helseregistre ikke har god nok datakvalitet,
og at det er risiko for at informasjon fra registrene ikke brukes
slik at formålene med dem oppnås. Det er mange aktører involvert
i registerarbeidet, og det er risiko for at mye av arbeidet ikke
er styrt og koordinert godt nok.
Komiteen viser til at målet
med undersøkelsen har vært å undersøke i hvilken grad data fra de
nasjonale helseregistrene brukes for å nå helsepolitiske mål.
Komiteen viser til rapporten,
hvor det kommer frem at det ikke er ønsket kvalitet ved mange helseregistre.
Det vises til store mangler ved eller usikkerhet om alle sykdomstilfeller
registreres i 26 av 64 helseregistre. I en tredel av registrene
vurderes egne data å ikke være godt nok oppdatert. I nesten halvparten
av de lovbestemte registrene vurderes dataene som ikke egnet for sammenligninger
over tid. Kun fire medisinske kvalitetsregistre er datakilde til
nasjonale kvalitetsindikatorer.
Undersøkelsen viser
også at mange helseregistre har data som er lite brukt. I perioden
2015–2016 var det 30 av 64 helseregistre som ikke offentliggjorde
egne analyser. 26 av 64 helseregistre leverte ikke ut informasjon,
og 11 av 64 helseregistre leverte verken ut informasjon eller offentliggjorde
egne analyser.
Komiteen viser til undersøkelsen,
hvor det påpekes at Norge mangler helseregistre for flere store
sykdomsområder, som muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser
og rus. Det vises til at mangel på registre vanskeliggjør det systematiske
arbeidet med å analysere hvilke behandlingsmetoder som gir best
effekt.
Komiteen viser til at de regionale
helseforetakene har ansvar for å etablere, drifte og finansiere
de nasjonale kvalitetsregistrene. Opprettelsen av nye nasjonale
medisinske kvalitetsregistre avhenger av lokalt initiativ og tilslutning
fra alle de regionale helseforetakene. Siden 2016 har en av helseregionene
vært imot godkjenning av alle søknader om nye nasjonale kvalitetsregistre
med den konsekvens at ingen søknader har blitt oversendt Helsedirektoratet,
selv om de gjelder registre som helsetjenesten og flertallet av
de regionale helseforetakene mener det er behov for. Komiteen merker seg
at Riksrevisjonen mener det er alvorlig at dagens organisering ikke
legger til rette for styring på tvers av helseregionene og for at
de nasjonale behovene ivaretas i tilstrekkelig grad.
Komiteen viser til at hovedfunnene
i undersøkelsen kan oppsummeres slik:
-
Mange helseregistre
har data som er lite brukt.
-
Mange helseregistre
har ikke den ønskede kvaliteten.
-
Norge mangler helseregistre
for flere store sykdomsområder.
-
De regionale helseforetakene
ivaretar ikke de nasjonale behovene for registre.
-
Helse- og omsorgsdepartementets
virkemiddelbruk har ikke vært tilpasset mål og utfordringer på helseregistreringsfeltet.
Komiteen viser
til at Riksrevisjonen anbefaler Helse- og omsorgsdepartementet å
styre etableringen av helseregistrene på en bedre måte ved å ta
i bruk virkemidler som er tilpasset mål og utfordringer for helseregistre
ved å
-
etablere reell resultatstyring
og oppfølging av helseregistre.
-
forsterke arbeidet
med å gi helseregistrene rammebetingelser som fremmer måloppnåelse
og effektivitet.
-
bidra til at det
etter begrunnede faglige prioriteringer blir opprettet helseregistre
som det er behov for på nasjonalt nivå, og til at helseregistre
som ikke blir benyttet, blir avviklet.
Komiteen viser
til at Riksrevisjonen anbefaler at de regionale helseforetakene
-
sørger for at det
etableres et system som ivaretar behovet for nasjonale medisinske
kvalitetsregistre på tvers av helseregionene
-
utvikler samarbeid
mellom helseregionene om de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene
slik at målene med registrene oppnås.
Det vises
også til at Riksrevisjonen anbefaler at helseregistrene, de regionale
helseforetakene og andre forvaltere av helseregistre legger til
rette for økt bruk av registrene ved å gjøre dem mer tilgjengelige
og ved å styrke det systematiske arbeidet med å forbedre kvaliteten.
Komiteen registrerer at statsråden
i sitt svar til Riksrevisjonen opplyser at det allerede er gjennomført viktige
endringer som vil bidra til å styrke oppfølgingen av helseregisterfeltet,
og at departementet har tatt et tydeligere grep om den strategiske
styringen. Han viser til at arbeidet med helseregisterstrategien
er omorganisert, og at Direktoratet for e-helse har fått ansvaret
for å koordinere utviklingsarbeidet.
Komiteen merker seg at statsråden
ikke er enig i Riksrevisjonens merknad om at helseregisterarbeidet ikke
er gitt nye virkemidler sammenlignet med det tidligere helseregisterprosjektet.
Statsråden viser til at Direktoratet for e-helse gjennom rollen
som nasjonal myndighet og gjennom det nasjonale styringssystemet for
e-helse har tilført helseregisterfeltet både nye virkemidler og
ny kompetanse som vil drive utviklingen fremover.
Komiteen viser til at statsråden
vil prioritere utvikling av infrastruktur av registre som samlet
sett vil gi bedre datagrunnlag. Gjennom arbeidet med Helsedataprogrammet
og etablering av en helseanalyseplattform er målet å legge til rette
for tilgang av data på nye sykdomsområder gjennom sammenstilling
av nødvendige opplysninger fra eksisterende registre framfor å opprette
nye.
Komiteen merker seg at statsråden
er opptatt av at de regionale helseforetakene skal legge til rette
for at nasjonale kvalitetsregistre utvikles og etableres på områder
med behov for kunnskap. Statsråden viser til at de regionale helseforetakene
i foretaksmøtet i 2017 ble bedt om å sikre en styringsmodell som
gir fremdrift i kvalitetsregisterarbeidet og utvikling av medisinske kvalitetsregistre
i tråd med nasjonale føringer, på tvers av regionene. De regionale
helseforetakene har fått i oppgave å utarbeide en plan for utvikling
av nye medisinske kvalitetsregistre på prioriterte fagområder.
Komiteen registrerer at statsråden
tar funnene i rapporten på alvor. Komiteen anbefaler at statsråden og
departementet tar tak i funnene som er avdekket, og følger opp Riksrevisjonens
anbefalinger.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
konklusjon om at de regionale helseforetakene ikke ivaretar de nasjonale
behovene for registre. Helseforetakene har ansvar for å etablere,
drifte og finansiere de nasjonale kvalitetsregistrene. Komiteen viser
til at Riksrevisjonen anbefaler at helseforetakene sørger for at
det etableres et system som ivaretar behovet for nasjonale medisinske
kvalitetsregistre på tvers av helseregionene, og at de utvikler
samarbeidet mellom helseregionene om de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene
slik at målene med registrene oppnås. Komiteen støtter Riksrevisjonens
anbefalinger og mener Helse- og omsorgsdepartementet må etablere
reell resultatstyring og oppfølging av helseregistrene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at for å oppnå målsettingene med helseregistre og et effektivt system, må
det sikres økonomi i helseregisterarbeidet. Flertallet mener det er bekymringsfullt
at kvalitetsindikatorer stadig oftere vises til som styringsverktøy
i helsetjenesten, når Riksrevisjonen påpeker at kun få av helseregistrene
holder god nok kvalitet til å inngå i utviklingen av nasjonale kvalitetsindikatorer.
Helsedirektoratet anslår at halvparten av de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene
må videreutvikles før de kan brukes som kilde til nasjonale kvalitetsindikatorer. Flertallet mener
derfor det bør utvises varsomhet med å la styringen av helsetjenestene
avhenge av nasjonale kvalitetsindikatorsystemer.
Komiteen mener
det er alvorlig at det ikke finnes helseregistre innenfor alle store
sykdomsområder. Komiteen viser
til at det er et mål at alle store sykdommer skal ha dette for å
ivareta pasientsikkerheten, kvaliteten på tjenestene og beredskapsformål. Komiteen mener
Helse- og omsorgsdepartementet på bakgrunn av faglige anbefalinger
må sørge for at det opprettes helseregistre som det er nødvendig
å ha på nasjonalt nivå. Helseregistre som ikke er i bruk, må avvikles. Komiteen mener
at utvikling av nye helseregistre, forbedring av eksisterende helseregistre
og avvikling av utdaterte helseregistre må være et kontinuerlig
arbeid, og at regjeringen årlig må informere Stortinget på egnet
vis om dette arbeidet.