2.4 Rettleiing av dei rapporteringspliktige
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser
til at det allerede i dag gis veiledning som er spesifikt utarbeidet
for finansforetak, regnskapsførere, revisorer og eiendomsmeglere.
Justisdepartementet har i tillegg i lengre tid oppfordret Tilsynsrådet
for advokatvirksomhet til å utarbeide veiledninger til advokater. Flertallet er
for øvrig av den oppfatning at hvitvaskingsregelverket, med en risikobasert
tilnærming, ikke er egnet for standardisering. Dette er et generelt
trekk i både EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv og FATFs anbefalinger.
Standardisering innebærer også en risiko for at Norge i for stor
grad, på tvers av internasjonale føringer og fjerde hvitvaskingsdirektiv,
i realiteten gir regler som ikke er i samsvar med disse føringene. Flertallet viser
til at relevante risikovurderinger gjøres allerede i dag, eksempelvis
gjennom Økokrim (egen risikovurdering/trusselbilde), regjeringen.no
(Nasjonal risikovurdering), Nasjonalt tverretatlig analyse- og Etterretningssenter
(NTAES), PST (trusselvurdering) og Finanstilsynet (egen risikovurdering
knyttet til relevante foretak). Flertallet er også kjent med
at Lotteritilsynet har igangsatt et arbeid med en risikovurdering
i påvente av hvitvaskingsloven. Flertallet viser for øvrig
til at Finans Norge i samarbeid med Finanstilsynet allerede har
utarbeidet en veileder til hvitvaskingsregelverket.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
Dei Grøne og Raudt vil tydeleg streke under at det er svært
viktig at etterlevingskostnadene for bedriftene vert så låge som
mogleg. Dette bør vere eit heilt overordna omsyn i departementet
si oppfylging av lovframlegget.
Ein sentral aspekt
i dette er, etter desse
medlemene si erfaring, at regelverket og krava til etterlevinga av
det bør vere så tydelege som råd. Det må vere eit mål at det ikkje
skal vere nødvende at dei rapporteringspliktige må konsultere spissa
juridisk ekspertise for å kunne handtere regelverket. Desse medlemene meiner
at departementet bør kunne gje dei rapporteringspliktige tilstrekkeleg
presis informasjon til at slike behov skal verte minimerte.
Desse medlemene ber om at
ein har særleg omhug for mindre bedrifter når det gjeld rettleiingsarbeidet
i samband med hvitvaskingsloven.
Desse medlemene meiner at
det til dømes kan utarbeidast rettleiarar for relevante kategoriar
av rapporteringspliktige, der ein legg vekt på å framstille krava til
den einskilde bedrifta og den einskilde personen enkelt, presist
og med fokus på relevante problemområde og aktuelle fallgruver.
Målet må vere at det ikkje skal vere tvil om kva som vert venta
av den einskilde og at etterleving skal kunne skje til lågast mogleg
kostnad.
Desse medlemene vil peike
på at bransjeorganisasjonane og tilsynsorgana bør involverast i
dette arbeidet. Røynslene med tidlegare rettleiarar viser, etter desse medlemene sin
kjennskap, at sterkare deltaking frå bransjen i alle fasar av arbeidet
kan bidra til avklaringar, betre etterleving og likare etterleving
mellom rapporteringspliktige.
Desse medlemene føreset at
departementet avklarer problemstillingar som er uklare i lovframlegget eller
som vert oppfatta som uklare av den aktuelle bransjen. Det er viktig
at det ikkje er tvil om kva som er dei faktiske krava til den einskilde
bedrifta og den einskilde personen.
Desse medlemene meiner styresmaktene
bør vere på tilbodssida når det gjeld naudsynte kompetansebyggingstiltak
hjå dei rapporteringspliktige. Særleg for små bedrifter er det ikkje
urimeleg å rekne at styresmaktene har eit ansvar for å leggje til
rette for kompetansebygging, slik at dette kan skje til ein rimeleg kostnad
for bedriftene.
Desse medlemene meiner at
styresmaktene kan ventast å stille relevante risikovurderingar til
disposisjon for dei rapporteringspliktige der dette er naturleg. Føremålet
med dette kan vere å sikre meir effektiv etterleving og lågare etterlevingskostnader
for dei rapporteringspliktige.