1.1 Hovedinnhold
Arbeidet med å forhindre
hvitvasking og terrorfinansiering er en del av samfunnets samlede
innsats mot kriminalitet og terror. I en stadig mer globalisert
verden der penger kan flyttes enklere og raskere enn noen gang, er
det av sentral betydning at nasjonale regler for tiltak mot hvitvasking
og terrorfinansiering beskytter næringslivet mot misbruk fra kriminelle
aktører. Hvitvaskingslovgivningen har en snart 30 år lang historie
i Norge og bygger på arbeidet i den internasjonale samarbeidsgruppen
Financial Action Task Force (FATF) og EUs hvitvaskingsregelverk.
Anbefalingene fra FATF danner rammeverket for den internasjonale
innsatsen mot hvitvasking og terrorfinansiering. Det er viktig at
Norge tar del i denne utviklingen og endrer nasjonalt regelverk når
anbefalingene endrer seg. Norge skal ikke være et fristed for kriminelle
til å hvitvaske penger eller finansiere terrorisme.
Finansdepartementet
foreslår i proposisjonen en ny lov om tiltak mot hvitvasking og
terrorfinansiering. Forslaget bygger på Hvitvaskingslovutvalgets
utredninger NOU 2015:12 og NOU 2016:27 og gjennomfører EUs fjerde
hvitvaskingsdirektiv. Fjerde hvitvaskingsdirektiv er foreløpig ikke
tatt inn i EØS-avtalen.
Lovforslaget følger
videre opp en rekke mangler i det norske regelverket som ble påpekt
av Financial Action Task Force (FATF) i en evaluering
av Norge og norske tiltak mot hvitvasking, terrorfinansiering og
finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen i 2014.
Forslaget innebærer
en stor grad av videreføring av gjeldende rett, men også en innstramming
av reglene på sentrale punkter.
Hvitvaskingslovens
anvendelsesområde utvides til også å omfatte tilbydere av spilltjenester.
Dette omfatter i utgangspunktet alle tilbydere av spill som har
tillatelse i medhold av lotteriloven, pengespilloven eller totalisatorloven.
Departementet foreslår også en hjemmel til å gjøre unntak fra lovens
anvendelsesområde i forskrift basert på en konkret risikovurdering,
eller at det gjøres konkrete unntak fra lovens øvrige regler. I
tilknytning til dette foreslår departementet endringer i pengespilloven
og totalisatorloven for å gi Lotteritilsynet ansvar for å sørge
for at ledelsen i rapporteringspliktige spilltjenestetilbydere er
egnet. Videre vil hvitvaskingslovens regler ikke lenger omfatte
postoperatører ved formidling av verdibrev. For øvrig videreføres
hvitvaskingslovens anvendelsesområde med kun justeringer av lovens
ordlyd.
De sentrale byggesteinene
i anti-hvitvaskingsregimet videreføres, slik som regler om kundetiltak
(tidligere «kundekontroll»), lagring av opplysninger og dokumenter
og undersøkelses- og rapporteringsplikten. I tillegg er det en rekke
tilliggende regler av betydning, slik som regler som stiller krav
om utarbeidelse av rutiner, internkontroll og opplæring av ansatte.
Enkelte punkter er
det grunn til å nevne særskilt. Reglene om forenklede
kundetiltak skal ikke lenger innebære unntak fra kravet om å gjennomføre
kundetiltak, slik hovedregelen er i dag, men kun en lempning av de
generelle kravene. I praksis innebærer det at det må gjennomføres
en form for kundetiltak i en del flere tilfeller enn i dag.
Reglene om politisk
eksponerte personer (PEP-er) utvides til å omfatte vurdering av
om andre relevante personer enn kunden er PEP, f.eks. reell rettighetshaver og
personer med disposisjonsrett over en konto. Videre utvides definisjonen
av PEP til å omfatte personer som innehar høyerestående stillinger
mv. i Norge. I dag omfattes bare slike stillinger i utlandet eller
i internasjonale organisasjoner.
Departementet foreslår
en særskilt bestemmelse om identifisering av reelle rettighetshavere
i kapittelet om kundetiltak, fremfor å regulere det som en del av
definisjonen av reell rettighetshaver. Målet er å tydeliggjøre for
rapporteringspliktige hva de er forventet å skulle innhente av informasjon
som ledd i gjennomføringen av kundetiltak. Departementet foreslår
også å tydeliggjøre plikten til å forstå kundens eierskaps- og kontrollstruktur
(når det dreier seg om kunder som ikke er fysiske personer).
Reglene om undersøkelse
og rapportering endres dels rent språklig, men medfører også en
utvidelse. For det første skal terskelen for undersøkelsesplikt
omformuleres for bedre å reflektere forventningen til når undersøkelser
skal iverksettes. For det andre er det ikke lenger bare «transaksjoner»
som skal utløse undersøkelsesplikt. Undersøkelser skal iverksettes
så lenge det foreligger forhold som kan indikere at midler har tilknytning
til hvitvasking eller terrorfinansiering. Videre presiseres plikten
til å utlevere opplysninger til Økokrim etter begjæring. Det er
ikke en forutsetning at den rapporteringspliktige selv har rapportert
om en mistenkelig transaksjon eller aktivitet for at vedkommende skal
ha plikt til å utlevere opplysninger.
Departementet foreslår
et eget kapittel om behandling av personopplysninger, andre opplysninger
og dokumenter. Her samles reglene om registrering, lagring, sletting
og utlevering av opplysninger og dokumenter. Lovforslaget inneholder
en rekke forskriftshjemler for å kunne tilpasse reglene til nye
bestemmelser om behandling av personopplysninger i personvernforordningen.
Enkelte av rapporteringspliktiges
interne tiltak er særskilt regulert i et eget kapittel om øvrige
tiltak. Dette omfatter blant annet krav om internkontroll og opplæring
av ansatte. Her er det også gitt regler som kun retter seg mot enkelte
rapporteringspliktige, slik som regler om gjennomføring av rutiner
i konsern og krav om elektroniske overvåkningssystemer og nasjonalt
kontaktpunkt for henholdsvis særskilte finansforetak og utenlandske
betalings- og e-pengeforetak som har agenter i Norge.
Lovforslaget inneholder
også en videreføring av lovreglene som ble vedtatt i juni 2017 om
tilbydere av virksomhetstjenester.
Forslaget omfatter
en utpeking av tilsynsmyndigheter i en særskilt bestemmelse, samt
en ny bestemmelse om Lotteritilsynets myndighet til å føre tilsyn
på hvitvaskingsområdet.
Departementet foreslår
å videreføre gjeldende reaksjonsformer som pålegg og tvangsmulkt.
I tillegg foreslås en hjemmel for å ilegge forbud mot å inneha ledelsesfunksjon
i rapporteringspliktige foretak. Alle disse reaksjonsformene anses
som forvaltningsmessige tiltak. Departementet foreslår også at tilsynsmyndighetene
kan ilegge overtredelsesgebyr for brudd på særskilte bestemmelser
i hvitvaskingsloven. Straffehjemmelen for brudd på hvitvaskingsloven
foreslås videreført med en utvidelse av rammen for det straffbare
til reglene om løpende oppfølging samt brudd på forbudet mot å avsløre
undersøkelser, rapportering og etterforskning.
Avslutningsvis foreslår
departementet en forskriftshjemmel for å innta EUs nye forordning
om opplysninger som skal følge betalinger i betalingskjeden.
Hvitvaskingslovutvalget
har også foreslått en særskilt lov om opprettelse av et register
over reelle rettighetshavere. Dette forslaget vil følges opp av
departementet i en senere proposisjon til Stortinget.