Dokument 8:122 S (2017-2018)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik,
Geir Adelsten Iversen, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum
om en stortingsmelding om norsk næringsmiddelindustri
Jeg viser til brev
datert 06.02.2018 der Næringskomiteen ber om nærings- og fiskeridepartementets
vurdering av Dokument 8:122 S (2017-2018) - representantforslag
fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen,
Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om norsk næringsmiddelindustri. Svaret
er utarbeidet i samråd med Landbruks- og matdepartementet.
Om representantforslaget
Stortinget ber regjeringen legge
frem en stortingsmelding om norsk næringsmiddelindustri.
Jeg deler
representantenes syn om at næringsmiddelindustrien er en viktig
del av fastlandsindustrien. I perioden 2006 - 2017 har sysselsettingen
i næringsmiddelindustrien ifølge SSB økt med om lag 3 600 personer,
mens den for industrien er redusert med 30 600 i samme periode.
I perioden 2006 - 2017 har verdiskapingen i næringsmiddelindustrien
også økt mer enn i industrien for øvrig. Dette tyder på at de samlede rammebetingelsene
for næringsmiddelindustrien i Norge er gode.
Den jordbruksbaserte
næringsmiddelindustrien omsetter og bearbeider i hovedsak norske
jordbruksråvarer og norsk jordbruk er avhengig av næringsmiddelindustriens
konkurransekraft. Produksjonskapasiteten er i stor grad dimensjonert
ut fra tilgang på norskproduserte råvarer og salg til hjemmemarkedet.
Industrien er basert på stabile og langsiktige tilførsler av norske
jordbruksråvarer og forutsigbare og fleksible rammevilkår for import
av råvarer som ikke produseres i norsk jordbruk. Jeg vil for øvrig
minne om at den eksportrettede sjømatbaserte industrien er en viktig
del av del av næringsmiddelindustrien..
For næringsmiddelindustrien
er det som for resten av industrien summen av rammebetingelser som
er avgjørende for utvikling og verdiskaping. Helt siden tiltredelsen
i 2013 har regjeringen hatt som mål å forbedre de generelle rammebetingelsene
for alt næringsliv i Norge og bidra til en langsiktig omstilling
av norsk næringsliv. Når vi endrer generelle rammevilkår som skatter,
avgifter, infrastruktur, arbeidsreguleringer og andre regelverk
for å styrke næringslivet, er det av stor betydning for næringsmiddelindustrien.
Regjeringen har
i statsbudsjett for 2018 redusert de samlede skatter og avgifter
med 24 mrd. kroner sammenliknet med 2013. Dette bidrar til å fremme
vekst, omstilling og investeringer i næringslivet. Vi fjerner eiendomsskatt
på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner gradvis fra 2019.
Dette bidrar også til å stimulere til nye investeringer og omstilling
i næringsmiddelindustrien.
Mange bedrifter
innenfor næringsmiddelindustrien er relativt små. For dem er forenkling
viktig. Siden 2011 har vi forenklet bort 15 mrd. kroner av næringslivets
årlige kostnader med å oppfylle lover og regler. Regjeringen har
store ambisjoner om ytterligere forenkling.
Jordbrukspolitikken
ble behandlet i Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling - En fremtidsrettet
jordbruksproduksjon. Regjeringen baserer hovedlinjene i jordbrukspolitikken
på forståelsen som flertallet i Stortinget har stilt seg bak i forbindelse
med behandlingen av denne meldingen. Det er bred enighet om de grunnleggende
målene i jordbrukspolitikken når det gjelder matsikkerhet og beredskap,
landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk
med lavere utslipp av klimagasser.
Regjeringen har
som mål å øke matproduksjonen og styrke jordbruket sin konkurransekraft.
De landbrukspolitiske virkemidlene skal innrettes slik at de innenfor
økonomiske, miljømessige og handelspolitiske rammer bidrar til økt
produksjon der det er muligheter og marked for det. Den grunnleggende
virkemiddelbruken i jordbrukspolitikken som jordbruksavtalesystemet,
importvernet, markedsbalanseringen og økonomiske virkemidler videreføres
og sikrer råvareproduksjon i Norge. Regjeringen vil fortsette arbeidet
for å skape et levedyktig jordbruk som legger til rette for økt matproduksjon
og lønnsom drift i hele landet. Regjeringen vil styrke grunnlaget
for et konkurransedyktig jordbruk gjennom å fremme investeringer
og bruk av ny teknologi for å redusere kostnadene. Regjeringen vil føre
en landbrukspolitikk med utgangspunkt i at bønder er selvstendig
næringsdrivende med muligheter og ansvar for å organisere driften
slik de selv er best tjent med og dermed gi bonden større næringsfrihet.
Dette gir det beste grunnlaget for stabile leveranser av råvarer til
næringsmiddelindustrien.
All mat som produseres
og omsettes i Norge skal være trygg. Norge har et godt regelverk,
som i all hovedsak er harmonisert gjennom EØS-avtalen. Vi har også
en god forvaltning innenfor mattrygghetsområdet. Regjeringen vil
arbeide videre med å forenkle regelverk og fjerne unødvendige forbud
og reguleringer, der dette ikke strider mot mattrygghetshensyn og
er innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen.
I representantforslaget
vises det til at innovasjonstakten i næringsmiddelindustrien har
økt og betydningen av forskning og utvikling understrekes. Regjeringen satser
på næringsrettet forskning og innovasjon for å utvikle hele bredden
av industrien. Vi bruker i 2018 over 9 mrd. kroner på næringsrettet
FoU, inkludert skattefradrag gjennom Skattefunn og Kapitalfunn.
Det er i overkant av 4,3 mrd. kroner mer enn i 2013. En rekke virkemidler
for støtte til forskning og innovasjon er tilgjengelige for næringsmiddelindustrien.
I Skattefunn er det for 2017 for eksempel registrert budsjetterte
skattefradrag til FoU innenfor næringsmiddelrelaterte næringer på over
1 mrd. kroner. Gjennom virkemidlene i Forskningsrådet er det bevilget
FoU-støtte på 264 mill. kroner i 2017 til næringsmiddelindustrien.
Innovasjon Norge ga tilsagn om lån og tilskudd til næringsmiddelrelaterte
næringskategorier for 3,6 mrd. kroner for 2016.
I representantforslaget
vises det til at næringsmiddelindustrien som andre bransjer, møter
nye muligheter innenfor teknologien og digitalisering. Jeg vil vise til
at dette var et av hovedtemaene i Meld. St. 27 (2016-2017) Industrien - grønnere,
smartere og mer nyskapende, og der visjonen er at Norge skal
være en ledende industri- og teknologinasjon. I meldingen har vi
en grundig drøfting av hvordan industripolitikken kan bidra til
at hele industrien kan utnytte mulighetene som er ved digitalisering,
automatisering og andre muliggjørende teknologier. Satsingen på
næringsrettet FoU er sentralt i denne sammenheng. Vi er også godt
i gang med strategiprosessen for økt digitalisering i hele bredden
av næringslivet - Digital21. Vi håper at arbeidet vil gi oss gode råd
og anbefalinger om hvordan næringslivet kan lykkes med digitalisering
når arbeidet ferdigstilles i september 2018.
Jeg er enig i betydningen
av tilstrekkelig rekruttering av arbeidskraft og kompetanse innenfor
næringsmiddelindustrien. Regjeringen har høye ambisjoner for Norge
som kunnskapsnasjon. Vi satser på livslang læring, fagskoleutdanning,
lærlinger, realfag og teknologisk kompetanse. Vårt arbeid med å
legge til rette for mer og bedre samarbeid mellom næringsliv og
utdanningsinstitusjoner er viktig for alle deler av industrien.
Representantene
peker på at næringsmiddelindustrien er utsatt for endringer i skatte-
og avgiftsopplegget. Økte avgifter på sjokolade og sukkervarer og
alkoholfrie drikkevarer for 2018 er resultatet av en budsjettavtale. Nærings-
og fiskeridepartementet arbeider med en stortingsmelding om handelsnæringen
der utfordringer knyttet til blant annet netthandel og konkurranse
er tema vi tar sikte på å belyse.
I representantforslaget
vises det også til maktforholdene i verdikjeden for mat og herunder
innenfor dagligvarehandelen. Jeg vil bemerke at effektiv konkurranse
er viktig for å oppnå lave priser og godt utvalg. Hvordan konkurransen
er får dermed betydning for innovasjonsgraden i verdikjeden for
mat. Nærings- og fiskeridepartementet har sendt på høring to utredninger
som omhandler konkurranse og effektivitet i dagligvaremarkedet - Rapport om etableringshindre
og Utredning inngrepshjemmel mot ensidige handlinger - med
høringsfrist 15. mars 2018. Innspillene som mottas i høringen vil
være viktige for videre vurderinger av mulige tiltak for styrke
effektiviteten og konkurransen i verdikjeden for mat.
Vi er godt i gang
med oppfølgingen av industrimeldingen og vi vil ha høy prioritet
i gjennomføring av viktige tiltak for industrien i 2018. Vi har
en nærings- og industripolitikk som gir godt grunnlag for utvikling
i alle deler av industrien og en landbrukspolitikk som gir grunnlag
for en betydelig næringsmiddelindustri i Norge. Jeg vurderer med
bakgrunn i dette at det ikke er behov for å starte opp et arbeid
med en stortingsmelding om norsk næringsmiddelindustri nå.