Jeg viser til brev datert 06.02.2018 der Næringskomiteen ber om nærings- og fiskeridepartementets vurdering av Dokument 8:122 S (2017-2018) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om norsk næringsmiddelindustri. Svaret er utarbeidet i samråd med Landbruks- og matdepartementet.

Om representantforslaget

Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om norsk næringsmiddelindustri.

Jeg deler representantenes syn om at næringsmiddelindustrien er en viktig del av fastlandsindustrien. I perioden 2006 - 2017 har sysselsettingen i næringsmiddelindustrien ifølge SSB økt med om lag 3 600 personer, mens den for industrien er redusert med 30 600 i samme periode. I perioden 2006 - 2017 har verdiskapingen i næringsmiddelindustrien også økt mer enn i industrien for øvrig. Dette tyder på at de samlede rammebetingelsene for næringsmiddelindustrien i Norge er gode.

Den jordbruksbaserte næringsmiddelindustrien omsetter og bearbeider i hovedsak norske jordbruksråvarer og norsk jordbruk er avhengig av næringsmiddelindustriens konkurransekraft. Produksjonskapasiteten er i stor grad dimensjonert ut fra tilgang på norskproduserte råvarer og salg til hjemmemarkedet. Industrien er basert på stabile og langsiktige tilførsler av norske jordbruksråvarer og forutsigbare og fleksible rammevilkår for import av råvarer som ikke produseres i norsk jordbruk. Jeg vil for øvrig minne om at den eksportrettede sjømatbaserte industrien er en viktig del av del av næringsmiddelindustrien..

For næringsmiddelindustrien er det som for resten av industrien summen av rammebetingelser som er avgjørende for utvikling og verdiskaping. Helt siden tiltredelsen i 2013 har regjeringen hatt som mål å forbedre de generelle rammebetingelsene for alt næringsliv i Norge og bidra til en langsiktig omstilling av norsk næringsliv. Når vi endrer generelle rammevilkår som skatter, avgifter, infrastruktur, arbeidsreguleringer og andre regelverk for å styrke næringslivet, er det av stor betydning for næringsmiddelindustrien.

Regjeringen har i statsbudsjett for 2018 redusert de samlede skatter og avgifter med 24 mrd. kroner sammenliknet med 2013. Dette bidrar til å fremme vekst, omstilling og investeringer i næringslivet. Vi fjerner eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner gradvis fra 2019. Dette bidrar også til å stimulere til nye investeringer og omstilling i næringsmiddelindustrien.

Mange bedrifter innenfor næringsmiddelindustrien er relativt små. For dem er forenkling viktig. Siden 2011 har vi forenklet bort 15 mrd. kroner av næringslivets årlige kostnader med å oppfylle lover og regler. Regjeringen har store ambisjoner om ytterligere forenkling.

Jordbrukspolitikken ble behandlet i Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon. Regjeringen baserer hovedlinjene i jordbrukspolitikken på forståelsen som flertallet i Stortinget har stilt seg bak i forbindelse med behandlingen av denne meldingen. Det er bred enighet om de grunnleggende målene i jordbrukspolitikken når det gjelder matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser.

Regjeringen har som mål å øke matproduksjonen og styrke jordbruket sin konkurransekraft. De landbrukspolitiske virkemidlene skal innrettes slik at de innenfor økonomiske, miljømessige og handelspolitiske rammer bidrar til økt produksjon der det er muligheter og marked for det. Den grunnleggende virkemiddelbruken i jordbrukspolitikken som jordbruksavtalesystemet, importvernet, markedsbalanseringen og økonomiske virkemidler videreføres og sikrer råvareproduksjon i Norge. Regjeringen vil fortsette arbeidet for å skape et levedyktig jordbruk som legger til rette for økt matproduksjon og lønnsom drift i hele landet. Regjeringen vil styrke grunnlaget for et konkurransedyktig jordbruk gjennom å fremme investeringer og bruk av ny teknologi for å redusere kostnadene. Regjeringen vil føre en landbrukspolitikk med utgangspunkt i at bønder er selvstendig næringsdrivende med muligheter og ansvar for å organisere driften slik de selv er best tjent med og dermed gi bonden større næringsfrihet. Dette gir det beste grunnlaget for stabile leveranser av råvarer til næringsmiddelindustrien.

All mat som produseres og omsettes i Norge skal være trygg. Norge har et godt regelverk, som i all hovedsak er harmonisert gjennom EØS-avtalen. Vi har også en god forvaltning innenfor mattrygghetsområdet. Regjeringen vil arbeide videre med å forenkle regelverk og fjerne unødvendige forbud og reguleringer, der dette ikke strider mot mattrygghetshensyn og er innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen.

I representantforslaget vises det til at innovasjonstakten i næringsmiddelindustrien har økt og betydningen av forskning og utvikling understrekes. Regjeringen satser på næringsrettet forskning og innovasjon for å utvikle hele bredden av industrien. Vi bruker i 2018 over 9 mrd. kroner på næringsrettet FoU, inkludert skattefradrag gjennom Skattefunn og Kapitalfunn. Det er i overkant av 4,3 mrd. kroner mer enn i 2013. En rekke virkemidler for støtte til forskning og innovasjon er tilgjengelige for næringsmiddelindustrien. I Skattefunn er det for 2017 for eksempel registrert budsjetterte skattefradrag til FoU innenfor næringsmiddelrelaterte næringer på over 1 mrd. kroner. Gjennom virkemidlene i Forskningsrådet er det bevilget FoU-støtte på 264 mill. kroner i 2017 til næringsmiddelindustrien. Innovasjon Norge ga tilsagn om lån og tilskudd til næringsmiddelrelaterte næringskategorier for 3,6 mrd. kroner for 2016.

I representantforslaget vises det til at næringsmiddelindustrien som andre bransjer, møter nye muligheter innenfor teknologien og digitalisering. Jeg vil vise til at dette var et av hovedtemaene i Meld. St. 27 (2016-2017) Industrien - grønnere, smartere og mer nyskapende, og der visjonen er at Norge skal være en ledende industri- og teknologinasjon. I meldingen har vi en grundig drøfting av hvordan industripolitikken kan bidra til at hele industrien kan utnytte mulighetene som er ved digitalisering, automatisering og andre muliggjørende teknologier. Satsingen på næringsrettet FoU er sentralt i denne sammenheng. Vi er også godt i gang med strategiprosessen for økt digitalisering i hele bredden av næringslivet - Digital21. Vi håper at arbeidet vil gi oss gode råd og anbefalinger om hvordan næringslivet kan lykkes med digitalisering når arbeidet ferdigstilles i september 2018.

Jeg er enig i betydningen av tilstrekkelig rekruttering av arbeidskraft og kompetanse innenfor næringsmiddelindustrien. Regjeringen har høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon. Vi satser på livslang læring, fagskoleutdanning, lærlinger, realfag og teknologisk kompetanse. Vårt arbeid med å legge til rette for mer og bedre samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner er viktig for alle deler av industrien.

Representantene peker på at næringsmiddelindustrien er utsatt for endringer i skatte- og avgiftsopplegget. Økte avgifter på sjokolade og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer for 2018 er resultatet av en budsjettavtale. Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med en stortingsmelding om handelsnæringen der utfordringer knyttet til blant annet netthandel og konkurranse er tema vi tar sikte på å belyse.

I representantforslaget vises det også til maktforholdene i verdikjeden for mat og herunder innenfor dagligvarehandelen. Jeg vil bemerke at effektiv konkurranse er viktig for å oppnå lave priser og godt utvalg. Hvordan konkurransen er får dermed betydning for innovasjonsgraden i verdikjeden for mat. Nærings- og fiskeridepartementet har sendt på høring to utredninger som omhandler konkurranse og effektivitet i dagligvaremarkedet - Rapport om etableringshindre og Utredning inngrepshjemmel mot ensidige handlinger - med høringsfrist 15. mars 2018. Innspillene som mottas i høringen vil være viktige for videre vurderinger av mulige tiltak for styrke effektiviteten og konkurransen i verdikjeden for mat.

Vi er godt i gang med oppfølgingen av industrimeldingen og vi vil ha høy prioritet i gjennomføring av viktige tiltak for industrien i 2018. Vi har en nærings- og industripolitikk som gir godt grunnlag for utvikling i alle deler av industrien og en landbrukspolitikk som gir grunnlag for en betydelig næringsmiddelindustri i Norge. Jeg vurderer med bakgrunn i dette at det ikke er behov for å starte opp et arbeid med en stortingsmelding om norsk næringsmiddelindustri nå.