Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Mathias Bernander, Margunn Ebbesen, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Kjell-Børge Freiberg og Morten Ørsal Johansen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til representantforslaget og til statsrådens svar 4. april 2018 (vedlagt innstillingen) og slutter seg til bekymringen for den bestandsmessige situasjonen for kysttorsken i Oslofjord-området. Komiteen vil understreke at det er viktig raskt å sette inn relevante tiltak for å motvirke effektene av naturlig og menneskelig negativ påvirkning på biotoper og dødelighet.

Komiteen vil også understreke at det i tilfeller hvor det vurderes som nødvendig for å berge arter og biologisk mangfold, kan være nødvendig å sette allemannsrett og kommersielle interesser til side.

Komiteen viser videre til statsrådens svarbrev, som peker på at flere prosesser er i gang, basert på forslagene fra Havforskningsinstituttet. Det gjelder blant annet fredning av gyteområder, redskapsbegrensninger og redskapsutforming. Fiskeridirektoratet er i gang med vurdering av tiltakene, og det er pågående dialog med næringen. Komiteen viser også til vedtak i Dokument 8:59 (2017–2018) / Innst. 203 S (2017–2018) Forvaltningsplan for Oslofjorden, vedtak 575:

«Stortinget ber regjeringen legge fram helhetlig plan for Oslofjorden – med mål om at fjorden skal oppnå god miljøtilstand, restaurere viktige naturverdier, fremme et aktivt friluftsliv og ivareta det biologiske mangfoldet i fjorden.»

Komiteen vil understreke viktigheten av å iverksette tiltak og ber om at Stortinget orienteres om framdriften på en egnet måte.

Komiteen understreker viktigheten av at disse prosessene raskt fører frem til tiltak for å bedre forholdene for kysttorsken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener det vil være uheldig å gripe inn i disse prosessene, eller starte ytterligere, parallelle prosesser, like før flere av dem er ferdigstilt. Flertallet legger til grunn at de pågående prosessene fra fagmyndighetene er den raskeste måten å iverksette kvalitetssikrede tiltak på.

Flertallet peker på at forslagsstiller fremmer tre reguleringsforslag som ikke er anbefalt av Havforskningsinstituttet. Flertallet legger til grunn at Havforskningsinstituttet har anbefalt de forslag som vil ha størst og best effekt for å styrke bestanden. Flertallet vil understreke at denne typen inngripende tiltak må ha en grundig utredning før de vurderes innført, der effekten av tiltaket blir vurdert. Flertallet vil derfor ikke gå nærmere inn på tiltakene som Havforskningsinstituttet ikke har anbefalt, før det eventuelt foreligger en kvalitetssikret anbefaling og vurdering av tiltakene.

Komiteen understreker betydningen av at vi også i framtiden skal ha aktive yrkesfiskere i Oslofjorden. Yrkesfisket i Oslofjorden representerer arbeidsplasser langs kysten og er også en viktig kulturbærer. Men ikke minst er fisket viktig for forbrukere langs hele fjorden som får tilgang til lokalfanget sjømat.

Forvaltningen av Oslofjorden må være kunnskapsbasert, slik at vi høster og produserer på rett nivå, samtidig som risikoen for uheldige konsekvenser blir redusert. En god forvaltning av fjorden og de marine ressursene er også en forutsetning for god næringsutvikling. Komiteen vil derfor understreke betydningen av at regjeringen viderefører kunnskapsinnhentingen omkring bestander i Oslofjorden.

Komiteen ser det som positivt at både yrkesfiskernes og fritidsfiskernes organisasjoner er aktive medvirkere i prosessene som nå pågår med å iverksette tiltak som oppfølgingen av Havforskningsinstituttets rapport om kunnskapsstatus for kysttorsken i sør, og forutsetter at dette også videreføres i arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Oslofjorden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det haster med å ta grep for å redde kysttorsken. Havforskningsinstituttet har i mange år kommet med tydelige anbefalinger om å ta grep, uten at det har skjedd nok fra myndighetenes side. Dette medlem mener denne passiviteten over flere år nå gjør at vi må ta større grep.

Dette medlem har forståelse for at det oppleves problematisk for mange av dagens brukere av Oslofjorden å møte restriksjoner på fiskeriaktivitet. Mange har i dag stor glede og nytte av fjorden. Utfordringen er at dersom vi ikke gjør noe nå, vil vi måtte betale en større pris i framtida. Forslagsstillernes intensjon med å fremme restriksjonene er å bidra til at kysttorsken skal kunne fortsette å være en naturlig del av livet i Oslofjorden også for kommende generasjoner. Skal vi få til det, må alle parter bidra med redusert aktivitet i en periode.

Dette medlem viser til at det i forslaget ligger et forbud mot alle faste eller stående redskaper beregnet på fiskefangst for indre Oslofjord. Redskap som retter seg mot fiske av hummer, sjøkreps og krabber, skal ikke omfattes av forbudet. Det kan utredes hvordan faststående redskaper som retter seg mot fiskearter som tåler beskatning, kan tillates, for eksempel piggvarfiske med svært grovmaskede spesialgarn.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen raskt iverksette tiltak for å redde bestanden av kysttorsk i Sør-Norge med utgangspunkt i tiltakene fra Havforskningsinstituttets anbefalinger om reguleringstiltak (Fisken og havet nr. 4/2016), med unntak av punktet om obligatorisk påmeldingsordning for fritidsfiskere. Tiltakene må inkludere:

• a. Gyteområdene som er kartlagt i angjeldende rapport, fredes mot alt fiske av torsk.

• b. For indre Oslofjord defineres ei fjordlinje Slagentangen–Larkollen. Innenfor denne (inklusive Drammensfjorden og Holmestrandsfjorden) skal det være forbud mot alle faste eller stående redskaper beregnet på fiskefangst. Av fritidsfiske skal kun fiske med snøre og stang være tillatt, og fanget torsk skal slippes ut igjen.

• c. Innføre påbud om bruk av rist ved reketrål. Innretningen på påbudet skal utformes som en del av samarbeidsprosessen til Norges Kysfiskarlag, Norges Fiskarlag, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.»

Dette medlem mener det også bør innføres forbud mot bruk av lys til fiske etter brisling. Dette er et økonomisk marginalt fiske på en viktig byttefisk for torsk og annen rovfisk.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre et forbud mot bruk av lys til fiske etter brisling i Oslofjorden.»

Dette medlem mener at alle restriksjonene bør evalueres etter 5 år. Da bør det rapporteres til Stortinget på egnet måte. Når restriksjonene har hatt den ønskede effekten, og bestandssituasjonen åpner for det, mener dette medlem at man kan oppheve fredningstiltakene og igjen åpne for mer fiskeriaktivitet i fjorden. Målet er å komme til et punkt hvor det er mulig at ulike brukere av Oslofjorden igjen kan høste av kysttorsken på bærekraftig vis.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at en evaluering av tiltakene for å redde bestanden av kysttorsk i Sør-Norge skal gjøres etter 5 år og rapporteres til Stortinget på egnet måte.»

Dette medlem viser til at restriksjonene må kombineres med aktive tiltak for å spre informasjon om reguleringene til alle brukerne av fjorden, også dem som ikke snakker norsk. I dag er det et problem at en stor andel av fritidsfiskerne ikke kjenner til dagens bestemmelser. Den alvorlige bestandssituasjonen tilsier at vi ikke kan fortsette på samme måte. Regelverk og informasjon må være tilgjengelig på flere språk, og myndighetene må ta aktive grep for at dette når ut til mangfoldet av brukere av fjorden.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med å få ut informasjon på flere språk om eksisterende regelverk til fiskerne i Oslofjorden, og spesielt fritidsfiskerne.»