Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Zaineb Al-Samarai, Åsmund Aukrust, Else-May Botten, Hege Haukeland Liadal
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Tina Bru, Liv Kari Eskeland, Stefan
Heggelund og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje
Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra
Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars
Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig
Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes,
viser til Dokument 8:112 S (2017–2018). Forslagsstillerne tar til
orde for at det er nødvendig med en ny behandling av spørsmålet
om å etablere sjødeponi i Førdefjorden og Repparfjorden.
Komiteen viser til behandlingen
av Dokument 8:80 S (2014–2015), Innst. 300 S (2014–2015), representantforslag
om Stortingets involvering i saker om store gruveplanar og sjødeponi.
Forslagsstillerne fikk ikke flertall for at Stortinget skal involveres
i slike saker, men komiteen merker
seg at Stortinget vedtok at:
«Stortinget ber regjeringen
påse at miljøfaglige råd er grunnlaget for en helhetlig beslutning
når endelig utslippstillatelse gis i forbindelse med utvinning av mineralressurser,
og at denne sikrer bærekraftig utvikling og ikke forringer miljø
og/eller ressursgrunnlaget over tid.» (Vedtak 579)
Komiteen merker
seg at også forslagsstillerne legger til grunn at det er avklart
i Stortinget i forrige periode at det ikke var flertall for å flytte
beslutninger i slike saker til Stortinget, og at man i forslaget
ber regjeringen foreta en ny behandling av spørsmålet om å etablere sjødeponi
i Førdefjorden og Repparfjorden.
Komiteen viser til at statsråd
Elvestuen i sitt tilsvar til forslaget av 16. februar 2018 (vedlagt)
sier følgende:
«I Jeløya-plattformen
fastslås det at det ikke vil gis nye tillatelser til sjødeponi i
denne stortingsperioden, og det skal utredes konsekvensene av et
forbud mot nye sjødeponi. Tillatelsene etter forurensningsloven
til Nordic Minings gruveprosjekt i Naustdal og Nussirs gruveprosjekt
i Kvalsund er allerede gitt og vedtakene endres ikke. Det er generelt
høy terskel for å omgjøre forvaltningsvedtak.»
Komiteen har
forståelse for dette og synes det er et positivt signal fra regjeringen
at man ved å slå fast at det ikke gis nye tillatelser i perioden,
signaliserer at man ser alvoret i slike saker i et forurensnings-
og naturforvaltningsperspektiv.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til
at det ved sprengningsarbeid i fjell blir brukt plastmateriale som
vil følge sprengningsmassene, såkalt sprengningsplast. Dette har
ført til marin forurensning med plast flere steder der det er fylt
sprengningsmasser i sjø, og har ført til strenge vilkår for bruk
av slike masser. Det har også vært eksempel på bøtelegging etter
forurensning med sprengningsplast i sjø ved bruk av sprengningsmasser
for tildekking av forurenset sjøbunn.
Flertallet viser til at steinmassene
som blir hentet ut av gruver, går til prosessanlegg for knusing
og videre bearbeiding. Dersom sprengningsplasten ikke blir fjernet
fra steinmassene, vil den følge med til prosessanlegget, og vil
kunne ende opp i avgangsmassene som går til deponi. Ved bruk av
sjødeponi kan dette gi plastforurensning i fjordene. Flertallet viser
til at spørsmålet om forurensning av fjordene med sprengningsplast ikke
har vært vurdert i søknadene om utslipp/ deponi, og er ytterligere
en grunn til å kreve ny behandling av søknadene om bruk av sjødeponi.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener det på dette grunnlag er behov for
å stille strenge krav om at det blir brukt andre løsninger enn plastmateriale
ved sprengningsarbeidet knyttet til disse prosjektene.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til brev fra Klima- og miljødepartementet
v/statsråd Ola Elvestuen til energi- og miljøkomiteen, datert 16. februar
2018, og følgende sitat:
«Det er et omfattende
kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn for vurderingen av søknaden
om tillatelse etter forurensningsloven. Miljøvirkningene er utredet og
vurdert. Forurensningsloven legger opp til en bred skjønnsmessig
avveiing av fordeler og ulemper. Det ble foretatt en samlet vurdering
av de miljømessige ulempene ved tiltaket og den samfunnsmessige
nytten. Med de vilkårene som er satt til tillatelsen ble det gitt
tillatelse til omsøkt virksomhet.»
Videre at, sitat:
«Gjennom en studie
fremlagt av Nordic Mining fremkommer det at selskapet har justert
tallene for de ulike mineralene de planlegger å ta ut og tall for
gruveavfall. I tillegg er driftsperiode og tall for arbeidsplasser justert.
Dette er endringer i noen av forutsetningene for vurderingene som
ble gjort i søknadsprosessen, men endringene er ikke vesentlige
nok til å gi grunnlag for å ta saken som helhet opp til ny vurdering.»
Disse medlemmer viser
videre til Innst. 300 S (2014–2015) og følgende merknad:
«Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet legger videre til grunn at
regjeringen setter strenge miljøkrav til de enkelte tillatelser
som gis, og at regjeringen påser at miljø- og ressurstilstanden
overvåkes nøye der hvor det blir gitt tillatelser. Videre legges til
grunn at man trekker tilbake tillatelser hvis overvåkningen overskrider
fastsatte grenseverdier for miljø- og ressursgrunnlag.»
Disse medlemmer viser
til at sak om mineralstrategi, herunder spørsmålet om sjødeponi,
for Naustdal og Askvoll, var til behandling i fylkesutvalget i Sogn og
Fjordane seinest 7. mars 2018. Her gikk et samlet fylkesutvalg sammen
om en uttalelse som støtter mineralstrategi for Naustdal og Askvoll.
Disse medlemmer viser videre
til at søknad om deponi i Førdefjorden først ble sendt i 2008, og
at Nordic Mining fikk utslippstillatelse til å etablere et sjødeponi
i Førdefjorden i 2015. Beslutningen ble så opprettholdt i 2016,
og saken er, slik disse
medlemmer ser det, allerede behandlet flere ganger – og over
en periode på mange år. Det er etter disse medlemmers syn gjort
grundige vurderinger i flere omganger av fagmyndighetene, og spørsmålet
forslaget omhandler, er i realiteten om man skal trekke tillatelsen
tilbake gjennom enda en runde med behandling av saken. Disse medlemmer vil
påpeke at saker om etablering av sjødeponi alltid vil innebære at
viktige samfunnsinteresser må vektes opp mot hverandre, og at det
ofte også vil innebære at miljøhensyn blir satt opp og vurdert mot
andre viktige samfunnshensyn. Disse medlemmer har ment at
det burde vært gjort en konsekvensutredning før tillatelse ble gitt,
blant annet ved behandling av Innst. 300 S (2014–2015). Imidlertid
er det disse medlemmers mening
at tillatelsen nå er gitt, på bakgrunn av en langvarig, omfattende
og grundig behandling av de faglige spørsmål knyttet til etableringen
av sjødeponiene saken gjelder.
Disse medlemmer er enige i
at det skal være en høy terskel for å omgjøre forvaltningsvedtak,
og støtter derfor ikke forslaget om at det skal foretas enda en
ny behandling av spørsmålet om å etablere sjødeponi i Førdefjorden
og Repparfjorden.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet
De Grønne har merket seg at det har kommet frem nye tall fra
Nordic Mining for omfanget av gruvevirksomheten i Engebøfjellet.
Det har videre kommet opplysninger om endret driftsperiode og tall på
arbeidsplasser. Disse
medlemmer merker seg at statsråden ikke ser disse endringene
som så vesentlig at det er grunn til å ta saken som helhet opp på
nytt. Disse medlemmer er
uenige i dette. Disse
medlemmer peker på at Miljødirektoratet i sin anbefaling av 4. november
2014 til plansaken sa at de miljøfaglige hensynene tilsier at innsigelsen
som er reist mot planene om deponering av gruveavfall i Førdefjorden
i Sogn og Fjordane, bør tas til følge. Da direktoratet i april 2015 likevel
ga sin endelige anbefaling, var det med begrunnelse at samfunnsnytten
var større enn miljøulempen. Disse medlemmer mener at når
dette premisset er endret, bør hele saken vurderes på nytt.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en ny behandling av spørsmålet om å etablere
sjødeponi i Førdefjorden på bakgrunn av nye opplysninger om samfunnsnytte, veid
opp mot miljøulempen.»
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti merker seg videre at det ikke har
kommet tilsvarende nye momenter inn i saken om fjorddeponi i Repparfjorden,
og mener således at grunnlaget for å be om en ny behandling av den
saken ikke er til stede, selv om de forespeilede utslippene fra
Nussir medfører utslipp av stoffer som kan forringe vannkvaliteten
i Repparfjorden.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at Nussir ASA i 2015 fikk tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
til gruvedrift i forekomstene Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune
i Finnmark, og til å deponere avgangsmasser i et sjødeponi i Repparfjorden.
Disse medlemmer viser til rapporten
fra Vista Analyse som kom i mai 2016, Vista Analyse AS, 2016/26 Gruvedrift
ved Repparfjorden – gjennomgang av utredninger om samfunnsmessige
konsekvenser. I denne konkluderes det med følgende:
«Det er med foreliggende
analyser av gruvevirksomhet i Repparfjorden ikke mulig å avgjøre
hvorvidt den samfunnsøkonomiske gevinsten fra virksomheten vil være
større eller mindre enn de samfunnsøkonomiske kostnadene. Usikkerheten
i størrelsen på både nytte og kostnader tilsier at føre -var prinsippet
bør vektlegges i forvaltningen av området.
Gruvevirksomhet i
Repparfjorden kan ha gunstige økonomiske effekter for
Kvalsund kommune
og Norge. Samtidig vil virksomheten ha negative effekter for andre
næringer og ikke minst miljømessige ulemper. De miljømessige ulempene
kan potensielt ha stor samfunnsøkonomisk kostnad.»
Disse medlemmer viser til at
sammenholdt med de nye utredningene som har kommet rundt prosjektet
i Førdefjorden, er det grunn til å tro at regjeringen har lagt for
stor vekt på mulige positive samfunnsmessige virkninger av prosjektet.
På denne bakgrunn
foreslår disse
medlemmer:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en ny behandling av spørsmålet om å etablere
sjødeponi i Repparfjorden, gjennomgå samfunnsnytten på nytt og veie
den opp mot miljøulempene.»