Svar på Representantforslag
Dokument 8:115 S (2017–2018) om lærermangel
Faglig dyktige lærere
er en forutsetning for kvalitet i skolen. Gjennom Lærerløftet har
vi derfor jobbet systematisk med å styrke lærernes kompetanse, status
og kvaliteten på lærerutdanningene. Vi har innført en 5-årig mastergradsutdanning
for lærere, vi har en rekordsatsing på videreutdanning, vi satser
på flere karriereveier for lærere og vi har stilt strengere krav
til hvem som får bli lærer. Dette vil på sikt føre til at vi får
både bedre og flere lærere. Vi gjennomfører disse tiltakene fordi
vi har høye ambisjoner for norsk skole og for alle elever.
Samtidig ser vi
at tilgangen til kvalifiserte lærere kan bli en utfordring noen
steder i landet i årene som kommer. Innføringen av en lærernorm
fra skoleåret 2018–19 vil kunne forsterke dette. Vi vil derfor følge
utviklingen i rekrutteringen av lærere nøye, og sørge for tiltak
tilpasset de utfordringene vi står overfor.
Forslagstillerne
peker på usikre og sprikende tall og beregninger av rekrutteringsbehovet
fremover. Det finnes i dag flere kilder som direkte eller indirekte
viser rekrutteringsbehovet for ulike typer lærere. Jeg er enig i
at det kan være utfordrende å holde oversikten over hva slags informasjon
vi kan hente fra hvilke kilder og se disse i sammenheng. Likevel
gir de kildene vi har et ganske utfyllende bilde av rekrutteringsbehovet.
Jeg vil derfor begynne med å gi en oversikt over de områdene forslagsstillerne
peker på som problematiske, og hvilke datakilder som foreligger.
Framskrivinger
Forslagsstillerne
påpeker at ulike framskrivinger har vist svært ulik framtidig lærermangel,
og refererer til SSBs framskriving fra oktober 2014 ("Framskrivinger
av befolkning og arbeidsstyrke etter utdanning med alternative forutsetninger
for innvandring") og framskrivingene fra oktober 2015 ("Tilbud og
etterspørsel for ulike typer lærere mot 2040: Framskrivinger basert
på LÆRERMOD"). Det stemmer at disse gir et svært ulikt bilde
på behovet for lærere framover, men det er viktig å være klar over
at disse to er basert på ulike modeller, som ikke er direkte sammenlignbare.
Rapporten fra 2014
legger modellene MODAG og MOSART til grunn for å beregne tilbud
og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning. Disse modellene
er imidlertid ikke spesielt finmasket, og er derfor best egnet for
å se de store linjene i hele arbeidsmarkedet. For å få et bedre,
mer treffsikkert og mer nyansert bilde av tilbud og etterspørsel
etter lærere spesifikt, har SSB utviklet modellen LÆRERMOD. Jeg
mener denne bør legges til grunn for framskrivinger av behovet for
lærere. SSB skriver selv følgende om hvilke utslag det gir når de bruker
ulike modeller:
-
Ulikt datagrunnlag
i modellene gir ulike framskrivingsresultater
-
Selve modelleringen
av tilbud og etterspørsel er forskjellig i modellene, slik at like
oppdaterte modeller heller ikke gir samme framskrivningsresultater
-
Modellen LÆRERMOD
ser bare på spørsmål knyttet til personell som først og fremst er
utdannet for å jobbe i barnehage- og skolesektoren
-
Modellen MOSART
ser på alle utdanninger, og modellerer i tillegg overganger inn
i/ut av utdanning og sysselsetting, og overganger til arbeidsledighet,
trygd, død, med videre. Modellen MOSART brukes ikke i beregninger
av detaljerte lærergrupper.
Rapporten
fra 2015 bruker LÆRERMOD-modellen, og viser et annet bilde enn framskrivingene
fra 2014. Den viser at det kun er blant grunnskolelærere det vil være
en mangel framover, mens den for andre lærertyper – PPU, PPU-Y,
og faglærere og andre lærere viser et overskudd.
Høsten 2016 ble
2015-framskrivingen oppdatert med tall fra den nyeste befolkningsframskrivingen,
hvilket resulterte i at den framskrevne mangelen på grunnskolelærere
ble redusert (grunnet lavere barnetall). Resultatene fra denne oppdateringer
er gjengitt i tabellen under, der kolonnen "Differanse" viser beregnet
under-/overskudd for de ulike lærertypene. Tabellen nedenfor viser
framskrivinger før beslutningen om å innføre en lærernorm ble tatt,
tallene tar følgelig ikke høyde for økt behov for lærere som følge
av denne.
SSB lager framskrivinger
ved bruk av LÆRERMOD hvert tredje år. Neste framskriving vil komme
høsten 2018. Da vil behovet for lærere framskrives med utgangspunkt
i den nye lærernormen.
SSB skriver selv
at framskrivingene må tolkes med forsiktighet, og at de bygger på
gitte forutsetninger som det ikke er sikkert at vil bli oppfylt.
Det er i denne sammenheng viktig å huske på at hensikten med framskrivingene
heller ikke er at de skal treffe nøyaktig. Framskrivingene viser
en fremtidig tilstand gitt at alt fortsetter som før, og deretter
legges det til beregninger for å ta hensyn til mulige scenarier
som for eksempel økt innvandring eller en lærernorm. Dersom fremskrivningene viser
en framtidig ubalanse, vil det være mulig å innføre tiltak for å
motvirke ubalansen. Dermed kan framskrivinger være en god kilde
for politikkutvikling, men de vil ikke kunne vise hvordan framtiden
reelt sett vil bli.
|
År
|
Etterspørsel
|
Tilbud
|
Differanse
|
Grunnskolelærere
|
2020
|
59033
|
55805
|
-3229
|
2030
|
61773
|
60565
|
-1208
|
2040
|
65447
|
62804
|
-2643
|
Faglærere
og andre lærere
|
2020
|
14295
|
16483
|
2188
|
2030
|
15229
|
20777
|
5548
|
2040
|
16194
|
23665
|
7471
|
PPU-A
|
2020
|
31825
|
33680
|
1855
|
2030
|
33748
|
38947
|
5199
|
2040
|
35838
|
41811
|
5974
|
PPU-Y
|
2020
|
13004
|
15339
|
2335
|
2030
|
13871
|
18601
|
4730
|
2040
|
14777
|
20472
|
5695
|
Kilde: Trude Gunnes
og Pål Knudsen: "LÆRERMOD:
Forutsetninger
og likninger", 2016
I mai
2017 ble Kompetansebehovsutvalget (KBU) nedsatt. Formålet med utvalget
er å frembringe den best mulige faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov
som grunnlag for nasjonal og regional planlegging og for den enkeltes
og arbeidslivets strategiske kompetansebeslutninger. Selv om KBU
ikke har et eget mandat for å se spesielt på læreryrket, vil arbeidet
herfra bidra til bedre framskrivinger, dimensjonering og utdanningsvalg.
Rekrutteringsbehov for yrkesfaglærere
Forslagsstillerne
sier videre at når det gjelder videregående opplæring, så har vi
mangelfulle og usikre beregninger. De viser til en analyse fra HiOA
og NIFU som fant at det var behov for å rekruttere 2 000 nye yrkesfaglærere
i årene fram mot 2020, men at det ikke finnes tilsvarende beregninger
for årene mellom 2020 og 2030. Vi står imidlertid ikke uten informasjonskilder
her. SSBs framskrivinger viser et overskudd av lærere med PPU-Y (som
utgjør hovedvekten av yrkesfaglærerne) på omtrent 2 300 lærere i
2020, og antallet øker til omtrent 5 700 i 2040. Hovedutfordringene
når det gjelder yrkesfaglærere kan se ut til å ligge i fordelingen
mellom ulike yrkesfag heller enn i det totale antallet. Departementet har
bestilt en undersøkelse av lærernes kompetanse i videregående opplæring
som SSB vil publisere denne våren. Denne undersøkelsen vil bl.a.
kartlegge hvor mange yrkesfagslærere som mangler formelle kvalifikasjoner, og
aldersprofilen til lærerne, fordelt på studieprogram.
Samtidig som det
er viktig med en god oversikt over behovene vi kan identifisere
i dag, må vi huske at det vanskelig å vite hvilke yrkefag som vil
være aktuelle og i vekst lenger frem i tid. I tillegg til solid
grunnutdanning vil også gode muligheter for etter- og videreutdanning være
svært viktig. Kunnskapsdepartementet har derfor utarbeidet strategien Yrkesfaglærerløftet
– for fremtidens fagarbeidere. Strategien skal bidra til økt
rekruttering og kvalifisering av yrkesfaglærere, god kvalitet og relevans
i yrkesfaglærerutdanningene og gode muligheter for kompetanseutvikling.
Ukvalifiserte lærere
Forslagsstillerne
viser til tall for bruken av ukvalifiserte lærere i grunnskolen,
at det er utfordringer knyttet til å rekruttere nok kvalifiserte
lærere til grunnskolen, og at disse vil øke med innføringen av lærernormen.
Jeg vil på ingen måte underslå at dette er utfordrende, men det
er også her viktig å være bevisst på hva de ulike datakildene faktisk
sier oss. Hvis vi starter med den kilden som viser den høyeste andelen
ukvalifiserte, KOSTRA, så inkluderer denne kortvarige vikariater
i tillegg til de som har lengre tilsettingsforhold. Dette omfatter
også vikarer som bare har en time eller to ved plutselig sykefravær.
Den andre kilden
vi har over lærere i grunnskolen, er GSI. Det er denne vi primært
bør benytte for å få oversikten over antall og andel ukvalifiserte
i skolen. GSI inkluderer lengre vikariater, men ikke kortvarige,
slik at de som bare underviser noen få timer holdes utenfor. GSI
opererer videre med flere størrelser – antall personer ansatt i
undervisningsstillinger uten å oppfylle kravene for tilsetting,
og antall årsverk og undervisningstimer gitt av disse. Det er slik
at de ukvalifiserte i norsk skole i gjennomsnitt underviser mindre
enn de kvalifiserte. Antallet ukvalifiserte personer i undervisningsstillinger
i ulike omfang ligger på omtrent 3 800, eller 5,6 prosent av alle
lærere for skoleåret 2017–18. Ser vi på antallet årsverk som disse utfører,
ligger dette på omtrent 2 300, noe som tilsvarer 4,4 prosent av
årsverkene brukt til undervisning. Ettersom det er i undervisningssituasjonen
elevene trenger kvalifiserte lærere, er det dette vi bør legge til
grunn når vi vurderer lærermangelen i grunnskolen i dag.
Ser vi på utviklingen
i bruk av ukvalifisert undervisningspersonell i grunnskolen, finner
vi at det var en økning i andelen ukvalifiserte i perioden 2013–2016
fra 3,2 pst. til 4,4 pst.. Denne utviklingen flatet ut i 2017, da
andelen forble på 4,4 pst.. Dette tilsvarer en økning i andelen
ukvalifiserte på 38 pst., mens hvis vi ser på økningen i antallet
ukvalifiserte, var økningen på 40 pst., ettersom det totale antallet
lærere også økte i perioden. Sammenligner vi dette med perioden
fra 2005–2012, økte andelen ukvalifiserte fra 2,1 pst. til 3,6 pst.
Dette tilsvarer en økning i andelen ukvalifiserte på omtrent 70
pst., og en økning i antall ukvalifiserte på nesten 80 pst..
SSB vil på oppdrag
fra departementet kartlegge den formelle kompetansen blant både
lærere og de som er tilsatt i undervisningsstillinger uten å være
kvalifiserte. Resultatene fra denne undersøkelsen vil være klare
i 2019, og den vil gi en god oversikt over hvilken kompetanse de
ansatte har.
Forslagsstillerne
viser også til et gitt antall kvalifiserte lærere som må rekrutteres
dersom vi skal dekke opp dagens mangel og behovet som vil følge
av lærernormen. Jeg vil her påpeke at behov som følge av lærernormen
ikke er endelig beregnet ennå, selv om det har vært gjort noen tidlige
og foreløpige anslag over årsverksbehov etter at normen ved vedtatt.
Utdanningsdirektoratet arbeider med endelige beregninger nå, og
resultatene vil bli presentert så snart de foreligger. Vi kan ikke
nå slå fast hvor mye behovet for lærere vil øke som følge av lærernormen.
Rekruttering til lærerutdanningene
og frafall fra studiene
Søkningen til grunnskolelærerutdanningen
for trinnene 1–7 gikk noe ned etter innføringen av karakterkravet
i matematikk. Det er likevel ikke grunnlag for å si at dette kravet
har utløst en vedvarende nedgang, eller at noe reduksjon i søkertallene
entydig er en konsekvens av dette kravet. Grunnskolelærerutdanningen
5–10 og lektorutdanningen har hatt høyere søkertall enn tidligere
og ved for eksempel UiT er det ingen negativ sammenheng mellom skjerpede
karakterkrav, og søkertall. Da spesielle opptakskrav til allmennlærerutdanning
første gang ble innført i 2005, så vi en midlertidig nedgang i antall
kvalifiserte søkere. Søkningen tok seg raskt opp til et nivå som
høyere enn før innføringen av spesielle opptakskrav.
Vi vet fra forskning
at studenter med gode karakterer fra videregående skole i større
grad gjennomfører høyere utdanning. Etter innføringen av karakter-
og poengkrav i 2005, har andelen studenter som gjennomfører lærerutdanning
innen seks år gått opp. Bedre gjennomføring av lærerutdanning vil
på sikt gi flere lærere.
Frafall i yrket
Om lag 65 prosent
av alle lærerutdannede jobber i skolen. Lærere som ikke arbeider
i skolen arbeider ifølge KS hovedsakelig i barnehagesektoren, offentlig
administrasjon, helse- og sosialsektoren, varehandel og hotell-
og restaurantbransjen. Størst andel utenfor skolen finner vi blant
de som har PPU, PPU-Y og yrkesfaglærerutdanning, mens de som har
en grunnskolelærer- eller integrert lektorutdanning i større grad
jobber i skolen.
Kunnskapsdepartementet
har også undersøkt turnover i skolen. Lenge har det vært en oppfatning
av at en tredjedel av lærerne sluttet i løpet av de første årene
i yrket. Dette var basert på en beregning KS gjorde blant nyansatte
i deres sektor i 2012. Nye tall fra SSB viste imidlertid et annet
bilde: Blant grunnskolelærere er
det bare om lag ti prosent som forlater skolen i løpet av de første
fem årene. KS' tall for lærermassen som helhet viser også en relativt
liten turnover. Sammenliknet med andre grupper som er ansatt i kommuner
og fylkeskommuner, har lærerne lavest turnover. Når det gjelder
frafall mellom studier og yrke, altså andel som ikke begynner å
jobbe i skolen etter endt utdanning, ligger denne på omtrent ti
prosent for grunnskolelærere.
Den nye femårige
lærerutdanningen vil gi en bedre praksistilknytning og en sterkere
profesjonsidentitet for studentene. Dette vil i større grad sette
dem i stand til å bidra til profesjonsutvikling og påvirke kulturen
ved eget arbeidssted. Dette kan motivere kandidatene til å velge
læreryrket i enda større grad, og også forebygge turnover.
Lærermangel som følge av omlegging
til femårig grunnskolelærerutdanning
Forslagsstillerne
viser til at omleggingen til en femårig masterutdanning vil føre
til at det ikke vil bli uteksaminert grunnskolelærere i 2021, og
at dette ytterligere vil forsterke lærermangelen. Når varigheten
på lærerutdanningen øker med ett år vil det føre til at de som begynte
på studiene i 2017 ikke vil være ferdige før i 2022. Legger vi dagens
antall kandidater til grunn, vil dette kullet være på ca. 1 600
lærere. Med dagens antall lærere utgjør det omtrent 2,4 prosent
av den totale mengden lærere i grunnskolen. Det vil likevel bli
uteksaminert noen grunnskolelærere
også i 2021. Erfaringsmessig vet vi at noen studenter bruker lengre
tid enn normert på studiene, og det vil også være studenter som
har hatt permisjon i løpet av studiet. Det kan også være studenter
som får avkortet studietid som følge av innpasning av tidligere
studier.
Faktagrunnlag og politiske grep
Representantene
gir uttrykk for at nye opptakskrav til lærerutdanningene, kompetansekrav,
forskyvning av ferdigutdannede lærere på grunn av innføring av femårig
utdanning og innføring av lærernorm fører til en uoversiktlig og
uheldig rekrutteringssituasjon for skolen, og dernest at regjeringen
mangler en samlet oversikt over konsekvensene og sammenhengene mellom disse
forslagene. Forslagsstillerne uttrykker også at det er alvorlig
at regjeringen mangler et tilstrekkelig faktagrunnlag som utgangspunkt
for videre politikkutforming. På bakgrunn av dette fremmer de følgende
forslag:
Stortinget
ber regjeringen om å legge fram en egen stortingsmelding om rekruttering
av lærere med tiltak for å sikre kvalifiserte lærere i hele grunnopplæringen.
Regjeringens
tiltak, som et flertall i stortinget har sluttet seg til, hever
ambisjonene for skolen og viser at vi satser på lærerne. Dette vil
øke statusen og over tid kunne gjøre læreryrket enda mer attraktivt.
Jeg er også uenig i at vi mangler et tilstrekkelig faktagrunnlag.
Oversikten over viser at vi har mange kilder til informasjon om
situasjonen blant lærere. Dersom de brukes riktig og konsekvent,
supplerer disse kildene hverandre godt, slik at vi både kjenner
til dagens utfordringer og hvilke problemstillinger vi vil stå overfor
framover. Der vi mangler informasjon, har vi initiert undersøkelser
for å dekke informasjonsbehovet.
Vi har god oversikt
over endringene som skjer i sektor, både med tanke på kompetansekrav,
utvidelse til femårig grunnskolelærerutdanning, ukvalifiserte i
skolen og innføring av lærernorm, og hvordan disse kan virke inn
på hverandre. Vi følger utviklingen kontinuerlig slik at vi er forberedt
på å møte utfordringer som kommer, og vurdere hvorvidt vi fra sentralt
hold skal komme med kompenserende tiltak.
Regjeringen har
sammen med KrF (og Venstre i forrige periode) gjennomført mange
viktige tiltak for å øke rekrutteringen til læreryrket, og en historisk
satsing på videreutdanning av lærere. Vi har også innført avskriving
av studielån for grunnskolelærerstudenter som fullfører på normert
tid. Dette er en ordning som særlig tilgodeser 1–7-studenter. Videre
får lærere som jobber i Nord-Norge, og lærere som tar samisk eller
kvensk som del av studiene, ytterligere nedskriving. Dette kommer
i tillegg til eksisterende avskrivingsordninger for språk og realfag.
Vi har videre innført utdannings- og rekrutteringsstipend for personer
med arbeidserfaring som ønsker å bli lærere og vil jobbe
med å legge til rette for fleksible og tilgjengelige utdanningsmuligheter.
Gjennom videreutdanningssatsingen, yrkesfaglærerløftet og lærerspesialistordningen
gir vi lærere bedre muligheter til å oppdatere seg faglig, noe som
kan motivere til å bli værende i yrket.
Å løfte lærerutdanning
til mastergrad og skjerpe opptakskravene mener vi vil bidra til
at flere studenter gjennomfører lærerutdanningen, og på sikt, til
bedre rekruttering. Masterutdanning gir også høyere lønn. Begynnerlønnen
i skolen i dag er ca. 70 000 kroner høyere for de med master sammenlignet
med de som har en fireårig utdanning. For å bidra til at nyutdannede
lærere møtes på en best mulig måte når de begynner å jobbe i skolen,
og for å hindre eventuelt frafall fra sektoren tidlig i yrkeskarrieren,
jobber vi sammen med partene om nasjonale rammer for en veiledningsordning
og tiltak som skal bidra til at alle får veiledning.
Det gjøres mye godt
rekrutteringsarbeid også regionalt. Det er skoleeier og lærerutdanningene
som først og fremst har kunnskap om hvordan man best kan jobbe med
rekruttering i sin region og som må iverksette målrettede tiltak.
Det arbeides nå med etablering av partnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner
og skoleeiere. Rekruttering til lærerutdanning er et av ansvarsområdene
til partnerskapene. Vi må støtte opp under, heller enn å legge føringer
for hvordan rekrutteringsarbeidet lokalt bør foregå.
Vi skal følge opp
utviklingen og utfordringer i rekrutteringen av lærere fra sentralt
hold, men jeg mener at en stortingsmelding ikke er rett format for
dette arbeidet. Vi vil i stedet ha en løpende oppfølging i nær dialog
med aktørene i sektor. Vi er blant annet i ferd med å opprette et
nytt Nasjonalt forum for lærerutdanning og profesjonsutvikling hvor
rekruttering til lærerutdanningene vil være et viktig tema.