Justiskomiteen har i brev 1. februar 2018 bedt om Justis- og beredskapsdepartementets uttalelse i forbindelse med at komiteen behandler et representantforslag om å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i straffelovbestemmelsene om diskriminering.

Spørsmålet om å utvide det strafferettslige diskrimineringsvernet ble drøftet av Barne- og likestillingsdepartementet i forbindelse med arbeidet med ny felles likestillings- og diskrimineringslov, jf. Prop. 81 L (2016-2017) punkt 28.6. I forbindelse med arbeidet ble det innhentet en utredning av professor Kjetil Mujezinovic Larsen. Utredningen ble avgitt 13. september 2016. I utredningens punkt 5.4.4 ble kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som diskrimineringsgrunnlag særlig drøftet. Det ble foreslått å tilføye kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som et relevant diskrimineringsgrunnlag i de aktuelle strafferettslige bestemmelsene. Det ble også fremmet forslag om andre endringer, herunder å inkludere «kjønn» som diskrimineringsgrunnlag i straffeloven.

I proposisjonen ble det ikke foreslått endringer i det strafferettslige diskrimineringsvernet utover å videreføre en særregel knyttet til diskrimineringsgrunnlagene etnisitet, religion og livssyn (se likestillings- og diskrimineringsloven § 39). Under «departementets vurdering» i punkt 28.6.8 ble det blant annet fremhevet:

«Som det er påpekt av flere av høringsinstansene kan grove former for diskriminering også tenkes på andre grunnlag. Utredningen som er innhentet av departementet anbefaler en bredere gjennomgang av det strafferettslige vernet mot diskriminering for å se på hvilke grunnlag som skal gis en strafferettslig beskyttelse, i hvilke tilfeller, hvilke(n) lov(er) straffebestemmelsene bør hjemles i og sammenhengen mellom de ulike bestemmelsene.

Departementet vil ta initiativ til en større gjennomgang av det strafferettslige vernet mot diskriminering, både i likestillings- og diskrimineringsloven og straffeloven.»

Justis- og beredskapsdepartementet mener i likhet med Barne- og likestillingsdepartementet at det bør foretas en bred gjennomgang av det strafferettslige diskrimineringsvernet. Som ledd i et slikt arbeid vil det bli vurdert hvorvidt kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk skal inkluderes som diskrimineringsgrunnlag i straffeloven. Etter departementets syn bør de ulike diskrimineringsgrunnlagene vurderes samlet sett, for å sikre at regelverket blir dekkende.

For ordens skyld opplyses det om at en vurdering av det strafferettslige diskrimineringsvernet er oppført som tiltak nr. 13 i regjeringens strategi mot hatefulle ytringer 2016-2010. En vurdering av hatkriminalitetsbestemmelsene i straffeloven er videre ført opp som tiltak nr. 18 i regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk 2017-2020.

Stortinget fattet også 12. desember 2017 anmodningsvedtak nr. 202 (2017-2018) som lyder: «Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag om å endre straffeloven § 185, slik at også transpersoner gis strafferettslig vern mot diskriminerende og hatefulle ytringer.»

Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet arbeider for tiden med oppfølgingen av utredningen om det strafferettslige diskrimineringsvernet, og forslag til lovendringer vil bli sendt på høring.