Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Peter Frølich, Guro Angell Gimse og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Jenny Klinge
og Emilie Enger Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide,
viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Anette
Trettebergstuen, Kari Henriksen, Masud Gharahkhani, Lene
Vågslid, Jan Bøhler og Maria-Karine Aasen-Svensrud om å inkludere
kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i straffelovbestemmelsene om diskriminering
og hatkriminalitet.
Komiteen viser til forslaget
slik det er gjengitt foran.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener straffeloven må utvides og styrkes. Det må slås hardere ned
på vold som utøves bare fordi du lever og er den du er. Hatkriminalitet
skaper ofre på mange nivåer. I tillegg til å ramme dem som direkte
utsettes for vold, diskriminering eller trusler, skaper hatkriminalitet
utrygghet for store grupper av befolkningen. I tillegg rammes demokratiske
kjerneverdier som likeverd, trygghet, ytringsfrihet og retten til
å være seg selv. Et samfunn som hviler på prinsippet om at alle
mennesker er likeverdige, må ta hatmotivert vold og diskriminering
alvorlig.
Flertallet mener personer som
bryter med samfunnets normer for kjønnsidentitets-uttrykk, har et
diskrimineringsvern i likestillings- og diskrimineringsloven. Imidlertid
er det ikke gjort endringer i straffelovens diskrimineringsvern.
Her heter det at å fremsette hatefulle ytringer, samt å diskriminere
noen på grunn av deres hudfarge, deres nasjonale eller etniske opprinnelse, deres
religion eller livssyn, deres homofile orientering eller deres nedsatte
funksjonsevne, er straffbart. Det innebærer at det i dag er mulig
å straffe personer dersom de diskriminerer noen fordi vedkommende
er homofil, men ikke dersom de diskriminerer noen fordi vedkommende
uttrykker seg på en kjønnsoverskridende måte. Videre vil bestemmelsen
kunne brukes dersom et utested diskriminerer homofile, men ikke
dersom det samme utestedet diskriminerer noen som uttrykker seg som
et annet kjønn enn sitt biologiske.
Flertallet mener videre at
slik det er i dag, har homofile, men ikke transpersoner, et strafferettslig
vern dersom de blir utsatt for diskriminering, hatefulle ytringer
eller annen hatkriminalitet, herunder vold. Moderne forståelse av
forholdet mellom kjønn, identitet og seksualitet, kombinert med
faktiske opplevelser fra gruppen som utfordrer den tradisjonelle
kjønnsnormen, tilsier at det ikke bør skilles mellom disse diskrimineringsgrunnlagene.
Personer med kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet som utfordrer samfunnets
normer, trenger et spesielt vern.
Flertallet mener vi må bedre
kunnskapen om hatkriminalitet gjennom blant annet å registrere omfanget
av hatkriminalitet mer nøyaktig enn i dag. Fra tidligere rapporter
kjenner vi til at en betydelig andel av de som utøver hatkriminalitet,
er unge. Det betyr at skoleverket må ta tydeligere ansvar for å
formidle kunnskap og utvikle holdninger som er forenelige med demokrati,
likeverd og trygghet for minoriteter. At «homo» er et av de vanligste
skjellsordene i skolen, er en illustrasjon på behovet for tiltak.
Tiltakene må settes inn tidlig nok - når holdninger har fått utviklet
seg til et stadium hvor de gir seg utslag i vold, mobbing eller
trusler, har det gått for langt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det bør foretas en bred gjennomgang
av det strafferettslige diskrimineringsvernet. Grove former for
diskriminering kan skje på mange ulike grunnlag, og det er viktig
å ha et oppdatert lovverk, slik at ulike sårbare grupper er sikret
et strafferettslig vern.
Disse medlemmer er fornøyde
med at straffene er skjerpet for hatkriminalitet. Disse medlemmer er imidlertid
enige med forslagsstillerne i at det er et problem at kjønnsidentitet
og kjønnsuttrykk ikke er omfattet av de aktuelle bestemmelsene. Disse medlemmer er
enige i at personer med kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet som utfordrer
samfunnets normer, trenger et spesielt vern.
Disse medlemmer viser til at
statsråden i sitt svarbrev av 9. februar 2018 (vedlagt) viser til
at regjeringen vil foreta en slik bred gjennomgang av det strafferettslige
vernet mot diskriminering og hatkriminalitet. Som en del av dette
arbeidet vil det bli vurdert hvorvidt kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
skal inkluderes som diskrimineringsgrunnlag i straffeloven. Disse medlemmer støtter
på denne bakgrunn forslaget.
Komiteen fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å utvide straffelovens bestemmelser
om hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering slik at
de også omfatter hatefulle ytringer som fremsettes, eller diskriminering
som utøves, på grunn av en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet.»