Pengepolitikkens
rolle i den økonomiske politikken
De ulike delene av
den økonomiske politikken må virke sammen for å oppnå en god og
stabil utvikling i økonomien over tid. Lav og stabil inflasjon reduserer usikkerheten
for husholdninger og bedrifter som skal ta økonomiske beslutninger
for fremtiden, og er det beste bidraget pengepolitikken kan gi til
velstand og økonomisk vekst over tid. Økonomien fungerer bedre ved
lav og stabil inflasjon enn ved høy og varierende inflasjon.
Pengepolitikken har
også en viktig rolle i konjunkturstyringen. Gjennom styringsrenten
kan Norges Bank påvirke rentenivået i pengemarkedet og bankenes
rente på innskudd og utlån til publikum. Renten virker bredt i økonomien
og påvirker beslutninger om blant annet forbruk, sparing, investeringer,
produksjon og sysselsetting. Høyere rente gjør det mindre lønnsomt
å låne og investere og mer lønnsomt å spare og utsette forbruk. Økt
rente vil derfor dempe den økonomiske aktiviteten. Lavere rente
virker motsatt, og virkningene kan forsterkes hvis det er utsikter
til at renten holdes lav lenge.
Når etterspørselen
etter varer og tjenester i økonomien øker, vil produksjonen og sysselsettingen
stige, og inflasjonen vil normalt også ta seg opp. Høyere rente
vil da bidra til å dempe oppgangen i inflasjonen og samtidig til
å stabilisere oppgangen i produksjon og sysselsetting. I en lavkonjunktur,
med redusert vekst i etterspørselen, vil ledigheten stige og inflasjonen
avta. Ved slike svingninger i etterspørselen etter varer og tjenester
vil hensynet til å stabilisere inflasjonen og hensynet til realøkonomisk
stabilitet trekke i samme retning når styringsrenten fastsettes.
I andre situasjoner
kan det være økonomiske forstyrrelser som trekker i hver sin retning
på inflasjonen og realøkonomien. For eksempel har økt import fra
lavkostland trukket ned inflasjonen og samtidig økt kjøpekraften
til norske forbrukere. Når hensynet til prisstabilitet og hensynet
til realøkonomisk stabilitet trekker i hver sin retning, må Norges
Bank foreta en avveining i rentesettingen, og det vil ofte være
nødvendig å bruke lengre tid på å bringe inflasjonen tilbake til
målet. Flere av forstyrrelsene som har truffet norsk økonomi etter
at inflasjonsmålet ble innført, har medført slike avveininger.
Finanspolitiske tiltak
kan være viktige for å motvirke store konjunkturutslag. Finanspolitikken
kan være særlig viktig når forstyrrelsene er store, som under finanskrisen
og da oljeprisen falt kraftig, eller når renten av ulike grunner
blir mindre effektiv, for eksempel når renten er nær null. For at
finanspolitiske tiltak skal være virkningsfulle, må de være godt
planlagt og forberedt. Både budsjettprosessen og gjennomføringen
av tiltakene tar normalt tid. Pengepolitiske tiltak kan derimot
besluttes raskt, har tidlig virkning og virker effektivt på hele
økonomien. I dag anses pengepolitikken som førstelinjeforsvaret
i konjunkturstyringen.
Tidligere var pengepolitikken
innrettet mot et mål om fast kronekurs mot et gjennomsnitt av valutaene
til Norges handelspartnere. Formålet var stabile rammebetingelser
for næringslivet og også et ønske om at Norge ikke skulle ha høyere
inflasjon enn andre land. Et slikt mål for pengepolitikken bidro
i lange perioder til stabilitet i norsk økonomi, men kunne tidvis
også virke konjunkturforsterkende. Spekulasjon om Norges Bank ville
klare å holde kronekursen stabil, førte flere ganger til at banken
måtte sette renten kraftig opp for å forsvare kronekursen i perioder
hvor norsk økonomi egentlig hadde behov for lavere rente, og motsatt.
Erfaringene med inflasjonsstyring
for pengepolitikken har vært gode. Pengepolitikken har bidratt til
godt forankrede inflasjonsforventninger og til å dempe konjunktursvingningene
i norsk økonomi. I perioden etter at inflasjonsmålet ble innført
i 2001, har inflasjonen vært lav og stabil, og arbeidsledigheten
har gjennomgående vært forholdsvis lav.
Økende tillit til
inflasjonsmålet og til inflasjonsstyringen har gjort det mulig for
Norges Bank å gradvis legge mer vekt på hensynet til stabilitet
i realøkonomien når renten fastsettes. I utøvelsen av pengepolitikken
har Norges Bank også lagt vekt på at pengepolitikken skal være robust,
noe som blant annet innebærer å bidra til å motvirke oppbygging
av finansielle ubalanser.
Det har etter Finansdepartementets
syn vært en god utvikling i hvordan pengepolitikken praktiseres. Fagøkonomer
og partene i arbeidslivet ser ut til å dele en slik vurdering.
Norges Bank uttaler
følgende om den nye forskriften, se vedlegg 1 i meldingen:
«Norges Bank mener
at den nye forskriften klargjør mandatet for pengepolitikken og
underbygger den fleksible praktiseringen av inflasjonsstyringen.
Slik Norges Bank vurderer det, vil den nye forskriften ikke føre
til vesentlige endringer i utøvelsen av pengepolitikken.»