Dokument 8:130 S (2017-2018)
- Representantforslag om et bedre målsystem for livskvalitet, helse
og det gode liv i Norge ut fra behovet for helhetlig informasjon
Det vises til oversendelse
fra helse- og omsorgskomiteen 13. februar 2018, vedrørende Dokument
8: 130 S (2017-2018) fra stortingsrepresentantene Per Espen Stoknes,
Olaug V. Bollestand, Ingvild Kjerkol og Kjersti Toppe.
Komiteen ber om
statsrådens uttalelse til følgende representantforslag:
-
1. Stortinget ber regjeringen følge
opp hovedanbefalingene i Helsedirektoratets rapport "Gode liv i
Norge", slik at helhetlig informasjon om livskvalitet kommer inn
i grunnlaget for helsepolitikken.
-
2. Stortinget ber regjeringen utvide
eksisterende nasjonale undersøkelser om livskvalitet og legge til
rette for økt støtte til fylkeskommunale/kommunale undersøkelser.
-
3. Stortinget ber regjeringen etablere
et nettsted med en helhetlig fremstilling av "Livskvalitet i Norge"
og sørge for at det utgis en rapport om livskvalitet annethvert år.
-
4. Stortinget ber regjeringen avklare
om Folkehelseinstituttet er den best egnede etaten for koordinering
av målesystemet for livskvalitet.
-
5. Stortinget ber regjeringen integrere
målene for livskvalitet i styringen av helsevesenet i større grad
enn i dag.
Svar
Offentlig politikk
og forvaltning skal innrettes slik at den understøtter den enkeltes
evne og muligheter for et godt og meningsfullt liv. Jeg støtter
forslagsstillerne i at det er en svakhet at vi ikke har gode mål
for livskvalitet, og mål på forutsetninger for best mulig livskvalitet for
alle. I den forrige folkehelsemeldingen som denne regjeringen la
frem (Meld. St. 19 (2014-2015) står det at all ny politikk må måles
opp mot om den styrker eller svekker den enkeltes mestring og kontroll
over eget liv.
Til dette trenger
vi å utvikle bedre verktøy, både for å måle livskvalitet, men også
hvordan vi skal ta kunnskap om livskvalitet bedre i bruk i vår politikkutvikling. Bedre
systemer for måling av livskvalitet er et verktøy som potensielt
kan bli sentralt i utviklingen av samfunnet for å møte utfordringer
knyttet til livskvalitet og sosial bærekraft.
Verdens helseorganisasjon,
OECD og FN anbefaler å inkludere trivsel og livskvalitet som supplerende
mål for utvikling og vekst. Det som er helt grunnleggende i et demokrati
er at det er samsvar mellom det som folk flest opplever av utviklingen
i samfunnet, og det vi måler og bruker som grunnlag for styring.
Det er eksempler på land hvor det er en økning i BNP, men når du
spør folk, eller måler på andre måter viser det seg at livskvaliteten går
ned. Dette utfordrer vår tradisjonelle måte å tenke og måle samfunnsutvikling
på.
Økonomisk vekst
er viktig, bl.a. for å sikre sysselsetting og at vi bruker samfunnets
ressurser mest mulig effektiv. Men samtidig må vi sikre at de offentlige
ressursene brukes slik at de over tid sikrer best mulig livskvalitet for
befolkningen. Vi har alle ulike meninger om hva det gode liv og
livskvalitet er, men det er noen grunnleggende forutsetninger som
ligger i bunn som skaper rammer for at hver enkelt av oss gis muligheter
til et godt liv.
Helse- og omsorgsdepartementet
skal utgi en veileder til utredningsinstruksen om helsemessige vurderinger
av tiltak. Det legges opp til at den også skal omfatte livskvalitet,
dvs. hvordan tiltak kan vurderes ut ifra om det bidrar til å styrke
eller svekke livskvalitet i befolkingen og sosiale forskjeller i
livskvalitet. Dette vil da ev. knyttes opp mot bedre indikatorer
og systemer for måling av livskvalitet.
Jeg legger opp til
å følge opp hovedanbefalingene i Helsedirektoratets rapport "Gode
liv i Norge" og mener at regelmessige datainnsamlinger i hele befolkningen vil
være et viktig styringsverktøy for å se om utviklingen går i riktig
retning. Derfor har vi i "Mestre hele livet - regjeringens strategi
for god psykisk helse (2017-2022) sagt at regjeringen vil bidra
til å videreutvikle datainnsamlinger og analyser om befolkningens
livskvalitet på nasjonalt og lokalt nivå. Samarbeidet om dette inkluderer
både Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og SSB og følges blant
annet opp gjennom strategi for god psykisk helse. Det vil også være
en bred omtale av dette i neste folkehelsemelding som kommer våren
2019.
Rapporten "Gode
liv i Norge" følges nå opp med et arbeid for å gi konkrete anbefalinger
for måling av livskvalitet i Norge. En arbeidsgruppe ledet av Folkehelseinstituttet
vil om kort tid levere en rapport som svarer ut første anbefaling.
Formålet med arbeidet er å bidra til en standardisert og nyansert
verktøykasse for måling av subjektiv og objektiv livskvalitet i
Norge. Dette arbeidet vil resultere i en ny rapport hvor det vil
bli pekt på hvilke og hvordan nasjonale undersøkelser kan utvides
med spørsmål om livskvalitet. Per nå er det levekårsundersøkelsen
EU-SILC som anses for å være mest aktuell. Den gjennomføres hvert
år av Statistisk sentralbyrå og er en del av EU-SILC – samarbeidet
(Statistics on Income and Living Conditions) som koordineres av
Eurostat.
Livskvalitet og
trivsel er tema som er etterspurt i kommunene. Når måling av livskvalitet
kommer på plass og data foreligger vil Folkehelseinstituttet presentere
data på dette både i folkehelseprofilene og statistikkbankene. Helse-
og omsorgsdepartementet vil vurdere hvordan vi på en god måte kan
støtte fylkeskommuner og kommuner.
Fylkeshelseundersøkelsene
har allerede noen spørsmål om livskvalitet, og det kan være aktuelt
å revidere disse i henhold til de nye anbefalingene. I fylkeshelseundersøkelsene
åpnes det også opp for å inkludere ulike tilleggsmoduler, og en
mulig tilleggsmodul vil være ekstra spørsmål om livskvalitet.
Rapporten "Gode
liv i Norge" anbefaler å etablere et eget nettsted for presentasjon
av livskvalitet i Norge. Jeg er enig at når vi får bedre data for
livskvalitet er det viktig at denne er best mulig tilgjengelig.
Vi vil komme tilbake til hvor det er mest hensiktsmessig å presentere kunnskap
og data om livskvalitet.
Det er mange ulike
tilnærminger til livskvalitet, og dette berører en rekke sektorer,
hvor helse er en. Det er flere steder som kan være aktuelle for
å koordinere målesystemet for livskvalitet, herunder Folkehelseinstituttet
og SSB. Måling av livskvalitet og koordinering av målesystemet vil
jeg også omtale nærmere i Folkehelsemeldingen som legges frem våren
2019.
Jeg er opptatt av
at omsorgstjenestene ikke bare skal behandle sykdom, de skal også
kompensere for nedsatt funksjonsevne. Jeg mener det er et mål at
tjenestene skal bidra til at personer med behov for omsorgstjenester
skal ha mulighet til en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap
med andre. Som en del av oppdraget om å utvikle et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem
for helse- og omsorgstjenesten har Helsedirektoratet fått i oppdrag
å utvikle indikatorer som kan måle brukernes mulighet til en aktiv
og meningsfull tilværelse.
I 2016 fikk vi fire
nye kvalitetsindikatorer som måler om personer med behov for omsorgstjenester
får innfridd sine ønsker om bistand til å delta i samfunnet; i arbeid,
utdanning og i ulike fritidsaktiviteter. I 2017 fikk vi ytterligere
to indikatorer, nemlig dagaktivitetstilbud hos personer med demens
og/eller stor kognitiv svikt og dagaktivitetstilbud hos personer
med psykisk utviklingshemming. Indikatorene kan fungere som støtte
til intern kvalitetsforbedring, til virksomhetsstyring og til helsepolitisk
styring.
Men kvalitetsindikatorer
er ikke helhetlige mål. Psykososiale kvalitetsdimensjoner og brukeropplevd kvalitet
er vanskelige å måle på en standardisert, objektiv måte. For å vurdere
kvalitet mener jeg at flere indikatorer må sees i sammenheng og
kompletteres med annen kvalitetsinformasjon. Helsedirektoratet har
fått i oppdrag å utvikle bruker- og pårørendeundersøkelser som kan
gi kunnskap om brukeropplevd kvalitet i tjenestene. En pilotundersøkelse
skal gjennomføres i mars 2018. Denne vil danne grunnlag for anbefalinger
om videre drift og arbeid med spørreundersøkelsen.
De regionale helseforetakene
har ansvar for at befolkningen i regionen får tilgang til spesialisthelsetjenester.
De regionale helseforetakene styres blant annet gjennom årlige oppdragsdokument.
I de årlige dokumentene er det konkretisert kvantifiserbare styringsmål
som skal nås, og som kan bidra til bedre livskvalitet. De regionale
helseforetakene rapporterer på Folkehelseinstituttets erfaringsundersøkelser
i årlig melding til Helse- og omsorgsdepartementet.