Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Siv Henriette Jacobsen, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid Nøklebye
Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra
Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik
Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Olaug V. Bollestad,
viser til Helsedirektoratets utredning fra juni 2016, «Gode liv
i Norge», om nødvendige målemetoder for å sikre god informasjon
om befolkningens livskvalitet. Utredningen var et oppdrag bestilt av
Helse- og omsorgsdepartementet og ble gjort i samarbeid med Statistisk
sentralbyrå, Folkehelseinstituttet og Velferdsforskningsinstituttet
NOVA/HIOA. Rapporten gir anbefalinger om hvordan livskvalitet kan måles,
hvilke typer data det er behov for, og hva slags praktiske grep
som kan tas for å sikre bedre datatilfang, analyse og formidling
i framtiden.
Videre viser komiteen til
at rapporten legger grunnlaget for ulike aktiviteter som kan bidra
til at vi i Norge får mer kunnskap om befolkningens livskvalitet og
hva som påvirker hvordan folk har det.
Komiteen vil peke på at måling
av innbyggernes livskvalitet dreier seg om å finne ut hva som betyr
noe for oss, og hvilke goder og opplevelser vi drømmer om og har
håp om å realisere. Fordi begrepet reiser spørsmål om mål og midler,
og om hva som er verdifullt i seg selv, legger det grunnlaget for
den politiske diskusjonen om det politikk egentlig handler om: hvordan
vi skal legge til rette for at alle skal kunne leve gode liv, og
om fordeling av betingelsene for dette på en bærekraftig og rettferdig
måte.
Komiteen er positiv til forslagene
som er fremsatt ut fra ønsket om å sikre at helhetlig og oppdatert
informasjon om livskvalitet skal ligge til grunn som en av faktorene
for å måle samfunnsutviklingen og for å utvikle folkehelse- og helse-
og omsorgspolitikken. Det vises her til statsrådens svarbrev, som
med en god tilnærming svarer på utfordringene som er reist av representantene.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen følge opp hovedanbefalingene i Helsedirektoratets
rapport «Gode liv i Norge», slik at helhetlig informasjon om livskvalitet
kommer inn i grunnlaget for helsepolitikken.»
«Stortinget
ber regjeringen integrere målene for livskvalitet i styringen av
helsevesenet i større grad enn i dag.»
«Stortinget
ber regjeringen avklare om Folkehelseinstituttet er den best egnede
etaten for koordineringen av målesystemet for livskvalitet.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere hvordan man kan utvide eksisterende nasjonale
undersøkelser om livskvalitet, herunder hvordan man kan legge til
rette for nødvendig støtte til fylkeskommunale/kommunale undersøkelser
for best mulig datatilfang.»
Komiteens flertall,
medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, viser til forslag nummer 3 i representantforslaget
og til statsrådens svarbrev, hvor det varsles at hun vil komme tilbake
til hvordan regjeringen på en mest mulig hensiktsmessig måte vil
presentere kunnskap og data om livskvalitet.
Flertallet fremmer på den bakgrunn
følgende alternative forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak
for hvordan de vil gjøre tilfanget av data om livskvalitet tilgjengelig
på en best mulig måte.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer
i tillegg følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen etablere et nettsted med en helhetlig fremstilling
av livskvaliteten i Norge og sørge for at det utgis en rapport om
livskvalitet annethvert år.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen rapportere om status for livskvaliteten i Norge
som helhet, og for utvalgte sårbare grupper, i de ordinære statsbudsjettbehandlingene
i Stortinget.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti støtter forslagene
om et bedre målesystem for livskvalitet. God kunnskap er viktig
for å ta gode beslutninger. Disse medlemmer mener det er
de gode beslutningene som er målet, ikke målesystemene i seg selv. Disse medlemmer ber
derfor regjeringen jobbe for å bruke målingene til å fatte bedre
beslutninger som gagner de mange, ikke de få.