I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen følge opp hovedanbefalingene i Helsedirektoratets rapport «Gode liv i Norge», slik at helhetlig informasjon om livskvalitet kommer inn i grunnlaget for helsepolitikken.

2. Stortinget ber regjeringen utvide eksisterende nasjonale undersøkelser om livskvalitet og legge til rette for økt støtte til fylkeskommunale/kommunale undersøkelser.

3. Stortinget ber regjeringen etablere et nettsted med en helhetlig fremstilling av «Livskvaliteten i Norge» og sørge for at det utgis en rapport om livskvalitet annethvert år.

4. Stortinget ber regjeringen avklare om Folkehelseinstituttet er den best egnede etaten for koordineringen av målesystemet for livskvalitet.

5. Stortinget ber regjeringen integrere målene for livskvalitet i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag.»

Forslagsstillerne viser til at trivsel er blitt opphøyet til en egen målsetting i helsepolitikken både internasjonalt og i Norge. Dette reflekteres i målet om at «befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel» i Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter (Meld. St. 19 (2014–2015)), og også i regjeringens strategi for psykisk helse, der det står at man «trenger bedre mål på livskvalitet» (Mestre hele livet, 2017, s. 14).

I juni 2016 ble rapporten «Gode liv i Norge» presentert og overrakt til helse- og omsorgsministeren. Hovedformålet var å legge til rette for at befolkningen og det politiske systemet får bedre informasjon om hvordan mennesker i Norge har det. Den umiddelbare foranledningen var Folkehelsemeldingen, der Helsedirektoratet fikk i oppdrag å lage en strategi for å sikre gode data om befolkningens livskvalitet.

Forslagsstillerne viser til at utredningen «Gode liv i Norge» gjør en grundig gjennomgang av dagens offisielle målesystem og peker på en rekke viktige svakheter. Utredningen kommer med en rekke forslag til forbedringer. Det foreslås fire hovedgrep: samordne måleverktøy og metode, forbedre systemet for innsamling av data om nasjonal livskvalitet, utforme et system for innsamling av data om fylkeskommunal og kommunal livskvalitet samt etablere en nasjonal nettportal for livskvalitet.

Ingen offentlige virksomheter har i dag et oppdrag om å etablere en slik nasjonal undersøkelse av livskvalitet, som både tillater metodisk utprøving, og som kan si noe substansielt om hvordan folk har det i Norge per 2018.

Om og når det vil bli gjennomført en pilotundersøkelse av livskvalitet, er foreløpig uklart. Forslaget om at det jevnlig bør utgis en publikasjon om «Livskvaliteten i Norge», har ikke blitt fulgt opp så langt.