Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Siv Henriette Jacobsen, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid Nøklebye
Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra
Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad,
og fra Kristelig Folkeparti, lederen Olaug V. Bollestad, viser
til at akuttmedisinsk beredskap er grunnleggende i folkets helsetjeneste.
Den skal gi trygghet for akutt helsehjelp til alle, i hele landet,
når de trenger det. Forskrift om akuttmedisin, der legevakt er et
av de sentrale elementene, ble fastsatt i 2015 med det formål å
bidra til at befolkningen ved behov for øyeblikkelig hjelp mottar forsvarlige
og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.
Komiteen viser videre til at
forskriften § 7 setter krav om at bare leger som er spesialister
i allmennmedisin, og godkjente allmennleger med definert vaktkompetanse
og kurs i volds- og overgrepshåndtering kan arbeide selvstendig
i legevakt. Kommunen plikter å etablere bakvaktsordninger for leger
i vakt som ikke oppfyller kompetansekravene.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
viser til at det for enkelte bestemmelser i forskriften ble innført en
overgangsordning på tre år. Denne ordningen går ut 1. mai 2018.
Forslagsstillerne viser i den anledning til at flere kommuner er
bekymret for kravet om at bakvakt må kunne rykke ut om nødvendig,
blant annet begrunnet i urimelig stor vaktbelastning på leger, noe
som eventuelt kan gi rekrutteringssvikt i fastlegeordningen.
Komiteen merker seg videre
at forslagstillerne mener det er nødvendig å revurdere akuttmedisinforskriftens
bestemmelser om krav til bakvakt.
Komiteen vil påpeke at regjeringen
6. november 2017 sendte forslag til endringer i akuttmedisinforskriften
på høring, og at helse- og omsorgsministeren ifølge brev av 21. februar
2018 informerer om at han er i ferd med å gjennomgå de innspill
til forandringer som er innkommet, og at han vil forlenge overgangsordningen for
krav til grunnkompetanse for leger.
Komiteen viser til at etter
at representantforslaget ble lagt frem, har helse- og omsorgsministeren
varslet at krav til bakvakt med utrykningsplikt for leger som ikke
oppfyller kravene til å ha selvstendig vakt, blir utsatt til 2020. Komiteen støtter
denne avgjørelsen. Komiteen merker
seg at statsråden i brev til komiteen slår fast at departementet
skal bruke tiden til å gå grundig igjennom forskriften på bakgrunn
av både høringsuttalelsene og Helsedirektoratets rapport, og at
forslag til endringer vil bli sendt på høring.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, mener at det er viktig å endre forskriftens
krav til bakvakt, og ikke bare utsette det. Flertallet viser til at kommunene
allerede har hatt 3 år på å implementere forskriften, uten at det
har lykkes. 4 av 10 legevakter mangler kvalifisert bakvakt ifølge
en kartlegging utført av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Flertallet mener
at situasjonen og den vaktbelastningen en utrykningsplikt bidrar
til, for mange kommuner vil være akkurat den samme om to år. Kravet
til utrykningsplikt for bakvakt har også ført til at kommuner må
vurdere sentralisering av legevakter, noe som fører til at pasientene får
lengre reisevei. En ren utsettelse av bakvaktkravet, og ikke en
endring, kan føre til enda mer sentralisering av legevakter. Det
mener flertallet er
uheldig.
Flertallet viser til innspill
fra Den norske legeforening, som mener man ikke må ta vekk kravet
til utrykning, men i stedet se nærmere på unntaksordningen som det
allerede åpnes for i akuttmedisinforskriften § 7 tredje ledd. Den
norske legeforening viser også til sin innspillsrapport om legevakt,
der det foreslås en rekke tiltak for å heve kvaliteten på legevakttjenesten.
Flertallet viser til høringsnotatet
fra Statens helsetilsyn til regjeringens høring om endring i akuttmedisinforskriften.
Statens helsetilsyn mener at krav om utrykningsplikt for bakvakt
bør frafalles, og at det er tilstrekkelig at bakvakt, fortrinnsvis
med lokalkunnskap, er tilgjengelig per telefon. Statens helsetilsyn
er bekymret for at krav om bakvakt som må rykke ut, vil medføre at
mange leger vil kvie seg for å søke jobb på steder der det vil bli
stor vaktbelastning. Dermed vil kommuner med stor vaktbelastning
bli overtatt av vikarbyråene. Dette kan, ifølge Statens helsetilsyn,
medføre en generell svekkelse av en allerede sårbar legetjeneste
i distriktskommuner og totalt sett et dårligere helsetilbud. Helsetilsynet
viser til at en annen utilsiktet følge av gjeldende bakvaktordning
er økt sentralisering av legevakten med lengre reisevei og dårligere
tilgang til legetjenester i utkantkommuner.
Flertallet viser til høringssvar
fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, som mener det
er viktigere å etablere et system for sikker veiledning fra en kvalifisert
bakvakt enn at denne kan rykke ut. De mener derfor at det bør åpnes
for en generell mulighet til å søke Fylkesmannen om fritak fra utrykningsplikten
for bakvakt for en tidsavgrenset periode dersom det dokumenteres
alvorlige rekrutteringsproblemer. Avbøtende tiltak må dokumenteres
i søknaden.
Flertallet viser til høringssvar
fra Nasjonalt senter for distriktsmedisin. De mener at kravet om
at bakvakt må kunne rykke ut, må bortfalle grunnet uhensiktsmessig
bruk av legeressurser. De mener at kravet må erstattes med et mer
formålstjenlig krav om at bakvakt med lokalkunnskap og selvstendig
vaktkompetanse må være tilgjengelig på telefon for leger uten selvstendig
vaktkompetanse. De viser til at forskriftskravet om lokal trening
i samhandling vil kunne trygge mindre erfarne leger og sikre pasientsikkerheten
gjennom godt lokalt teamarbeid, og at dette bør følges opp av myndighetene
fordi det ikke praktiseres godt nok i dag. De mener at departementet
bør lage konkrete planer for å sikre kommunene mot legeflukt og
vikarstafetter og tiltak når dette oppstår.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen endre akuttmedisinforskriften § 7 slik at det ikke
settes et generelt krav til bakvakt med utrykningsplikt.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at alle legevakter har en ordning der bakvakt
med lokalkunnskap og selvstendig vaktkompetanse er tilgjengelig
på telefon for leger uten selvstendig vaktkompetanse.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen
er bekymret for rekrutteringsutfordringene når det gjelder fastleger.
Fastlegene har en svært viktig rolle i helse- og omsorgstjenesten,
og fastlegeordningen har vært en suksess som har bidratt til at
innbyggerne har fått et godt, trygt og lett tilgjengelig helsetilbud
der de bor. Disse
medlemmer er kjent med at flere kommuner har gitt uttrykk
for at vaktbelastning og strenge kompetansekrav til legevakt kan
gjøre rekruttering til fastlegestillinger vanskeligere. Dette tar
regjeringen på alvor. Av den grunn foreslås det flere tiltak som
på kort og lang sikt kan møte utfordringene i primærhelsetjenesten.
Disse medlemmer viser også
til at akuttmedisinforskriften har vært på høring, og
at det nå pågår en vurdering av mulige endringer i forskriften,
noe som kan medføre endringer i kompetansekravene til legevakt.
Samtidig viser disse
medlemmer til at helse- og omsorgsministeren tar kommunenes
og pasientenes trygghet på alvor og derfor har besluttet å forlenge
overgangsordningen for krav til grunnkompetanse for lege som kan
ha vakt uten bakvakt. Det er i alles interesse at fastleger og andre
leger i kommunene har nødvendig faglig kompetanse.
Disse medlemmer mener at det
nå er viktig med en grundig gjennomgang av akuttmedisinforskriften
som skissert, uten at Stortinget skal detaljstyre hvilke nye føringer
og bestemmelser som skal vedtas.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, viser til at det i høringen om forslag
til endringer i akuttmedisinforskriften nettopp kom tydelige
faglige innspill om behovet for å endre § 7 om generelt krav til
bakvakt med utrykningsplikt. Flertallet mener det ikke er
detaljstyring å lytte til innspill fra fagmiljøene. Flertallet mener
at kompetansekrav til legevakt må utformes slik at de er formålstjenlige
både for store og små legevakter, fører til økt kompetanse og ikke
virker sentraliserende.