Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Siv Henriette Jacobsen, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid Nøklebye
Heiberg, Erlend Larsen, Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra
Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik
Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Olaug V. Bollestad,
viser til representantforslaget og slutter seg til at det er behov
for en ny nasjonal overdosestrategi. Komiteen viser til at forrige
overdosestrategi utgikk i 2017. Hovedmålet for strategien 2014–2017
var å redusere antallet overdoser med dødelig utgang, blant annet
ved å komme til med livreddende hjelpetiltak etter overdoser så
raskt som mulig. Andre mål var å medvirke til:
-
å myndiggjøre brukerne
-
å redusere antall
overdoser, også de som ikke er dødelige
-
å redusere alvorlig
helseskade som følge av overdoser
-
å bedre oppfølgingen
etter ikke-dødelige overdoser
-
å bedre vurderingen
av selvmordsrisiko og selvmordsforebyggende tiltak i overdosesammenheng
-
å bedre hjelpetilbudet
til pårørende og nærstående som har behov for bistand etter overdosedødsfall.
I strategien
oppgis det at for å komme til med hjelpetiltak så raskt som mulig,
er det nødvendig å gi brukere og nærstående redskaper til å agere
og tro på at egen innsats er mulig for å forhindre dødsfall.
Komiteen mener en ny nasjonal
overdosestrategi må videreføre målsettingene over, om årlig nedgang
i antallet overdosedødsfall og en langsiktig nullvisjon for overdosedød. Komiteen mener
arbeidet med overdoseforebygging skal skje gjennom en koordinert
og langsiktig satsing ut ifra grundige faglige vurderinger. Komiteen mener
overdosestrategien må ses i sammenheng med den varslede rusreformen
i regjeringsplattformen til sittende regjering. Arbeidet for å forebygge
overdoser og reformer i ruspolitikken skal understøtte hverandre. Komiteen viser
til at det i representantforslaget foreslås at overdosestrategien
skal gjelde fra 1. januar 2019 og revideres hvert fjerde år.
I sitt svarbrev til
komiteen av 23. januar 2018 skriver helseministeren at Helsedirektoratet
vil få i oppdrag å utarbeide en ny nasjonal overdosestrategi, som
i tillegg til å bygge videre på allerede iverksatte tiltak også
skal inneholde nye tiltak rettet mot nye målgrupper og overdoser
på rusmidler som vi tidligere ikke har hatt i særlig omfang i Norge.
Dette gjelder ifølge svarbrevet blant annet smertestillende medikamenter,
fentanyl mv., som vi ser en økende bruk av i mange land. Komiteen støtter at
det skal utarbeides en ny overdosestrategi, og at denne skal inneholde
tiltak også rettet mot nye målgrupper og medikamenter. Komiteen merker
seg at dette også er i tråd med hva som foreslås i representantforslaget. Komiteen slutter
seg til at de nye tiltakene i strategien må gjenspeile mangfoldet
i risikogruppen og tilpasses de ulike behovene som finnes for forebygging
og oppfølging.
Komiteen merker seg at statsråden
i svarbrevet påpeker at det etter hans mening ikke er nødvendig med
et eget ekspertutvalg, slik det foreslås i representantforslaget.
Statsråden begrunner dette blant annet med at eksperter på overdoseproblematikk,
inkludert brukerrepresentanter, var sentrale premissleverandører
for tiltakene i forrige overdosestrategi. Videre påpekes det at
strategien var basert på vitenskapelige anbefalinger og i samsvar
med WHOs retningslinjer og FNs narkotikakontors anbefalinger, og
at dette også ligger som en forutsetning for den nye strategien.
Komiteen viser til at det i
komiteens høring kom gode faglige innspill som berører arbeidet
med en ny nasjonal overdosestrategi. Komiteen mener det er særlig
viktig at det i rusbehandling med potente legemidler som kan forårsake
overdosedød, er en balanse mellom kontroll og tilbud av behandlingsvirkemiddel. Senter
for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) skriver at denne balansen
i stor grad ivaretas gjennom individuelle hensyn, og at man fra
Danmark har erfart at dårlig kontroll med utlevering av LAR-legemidler
har ført til høy forekomst av metadonrelatert dødelighet både i,
men også utenfor, behandlingspopulasjonen. Norge har en mer balansert
tilnærming enn Danmark. Komiteen mener
det er viktig at Helsedirektoratet i arbeidet med ny overdosestrategi
fremmer tydelige tiltak for å sikre rett praktisering av utdeling
av legemidler i LAR opp i mot en nullvisjon for overdosedødsfall.
Etter komiteens oppfatning
må en ny overdosestrategi ha særlig fokus på tiltak i risikoperioder
for overdose, som etter utskriving fra behandling og endt soning.
Overdoseforebygging er en del av ettervernet i rusomsorgen og krever
nødvendig oppfølging og rehabilitering. Komiteen mener en ny overdosestrategi må
inneholde virksomme tiltak for å bedre samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten,
kommunehelsetjenesten og eventuelle pårørende og annet nettverk
i oppfølgingen og rehabiliteringen etter endt behandling.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, viser til at den hyppigste dødsårsaken
for narkotikautløste dødsfall i Norge i 2016 ikke lenger er heroin,
men andre opioider, som de legale legemidlene morfin, kodein og oxycontin.
Ca. 80 prosent av de narkotikautløste dødsfallene i 2016 skyldtes
overdoser (Folkehelseinstituttet 13. desember 2017). Disse medlemmer mener
en ny overdosestrategi må fokusere på ulike tiltak som kan forebygge
denne utviklingen.
Flertallet viser til at tall
fra Sintef-rapporten «Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2016»,
viste at over halvparten av landets kommuner ikke hadde rutiner
for oppfølging av personer etter selvmordsforsøk eller overdose. Flertallet mener
tallene gir en indikasjon på hvor stort forbedringspotensiale som
ligger i rehabiliterings- og etterverntilbudet. Overgangsperioder etter
endt soning og etter behandlingsopphold er kjente risikoperioder. Flertallet mener
det må på plass rutiner i alle landets helseforetak og kommuner
og for samhandling mellom fengselsvesen og spesialisthelsetjenesten,
slik at alle som kommer ut fra fengsel eller behandling, automatisk
gis oppfølging. Flertallet mener
en ny overdosestrategi må ha tiltak for å sikre dette.
Flertallet viser til at tallet
på overdosedødsfall ikke er blitt redusert på tross av den nasjonale
strategien for det forebyggende arbeidet mot overdoser. Tall fra dødsårsaksregisteret
viser at det hvert år dør rundt 260–280 personer av overdoser i
Norge. Norge har de siste årene hatt blant de høyeste registrerte
forekomstene av narkotikautløste dødsfall per innbygger i Europa. Flertallet mener
at en ny overdosestrategi må omhandle et bredt spekter av tiltak
og systemer som i større grad kan bidra til en faktisk reduksjon
i overdoser og dødsfall.
Flertallet mener det er på
høy tid at man får på plass en ny overdosestrategi etter at den
nåværende egentlig utløp i 2017.
Flertallet mener det er viktig
at brukere, pårørende, fagmiljøer, akademia og andre relevante aktører får
mulighet til å komme med sine innspill i forkant av hver revisjon.
Flertallet fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at brukerne, pårørende, fagmiljøene, akademia
og andre relevante aktører får en reell innflytelse på utformingen
av en ny overdosestrategi, der formålet er å komme frem til nye kunnskapsbaserte
forslag for å forebygge overdoser og overdosedød.»
«Stortinget
ber regjeringen innarbeide tiltak mot overdoser med sterke smertestillende
medikamenter i ny nasjonal overdosestrategi.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at strategien automatisk skal revideres hvert fjerde år og følges
opp med en tiltaksplan for å sikre at man til enhver tid har en
oppdatert overdosestrategi. En oppdatert overdosestrategi må også
ta innover seg endringer som skjer med nye medikamenter og endringer
i bruksmønsteret. Disse medlemmer fremmer
på den bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at ny nasjonal overdosestrategi inneholder
en egen tiltaksplan, og at strategien skal gjelde fra 1. januar
2019 og revideres hvert fjerde år.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at nye målgrupper blir innarbeidet i ny
nasjonal overdosestrategi. De nye tiltakene i strategien må gjenspeile
mangfoldet i risikogruppen og tilpasses de ulike behovene som finnes
for forebygging og oppfølging.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil presisere at
den viktigste jobben for å forhindre overdoser skjer lokalt. Derfor
må en nasjonal strategi spesielt ha tiltak som kan bidra til at
kommunene får større oppmerksomhet på det overdoseforebyggende arbeidet.
Alle kommuner bør utarbeide egne overdosestrategier eller handlingsplaner
mot overdoser. Disse
medlemmer viser til at hovedmålet i strategien fra 2014–2017
var å redusere antall overdoser med dødelig utgang. Andre mål i
strategien var å medvirke til å myndiggjøre brukerne, redusere antall
overdoser – også de som ikke er dødelige, redusere alvorlig helseskade
som følge av overdoser, bedre oppfølging etter ikke-dødelige overdoser,
bedre vurderingen av selvmordsrisiko og selvmordsforebyggende tiltak
i overdosesammenheng og bedre hjelpetilbudet til pårørende og nærstående
som har behov for bistand etter overdosedødsfall. Disse medlemmer mener at alle
disse målene er viktige å videreføre i den nye strategien. Det trengs
et mye bedre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene
for å følge opp personer og pårørende. Disse medlemmer mener også
at nullvisjonen må videreføres, men at denne visjonen må konkretiseres.
Disse medlemmer viser til at
overdosestrategien fra 2014–2017 ikke omhandlet alkoholdødsfall. Disse medlemmer mener
at en ny strategi også må omhandle tiltak for å redusere alkoholforgiftninger/-dødsfall. Disse medlemmer viser
til at det i 2015 ble registrert 349 alkoholutløste dødsfall i Norge,
og da er dødsfall der inntak av alkohol har betydning, ikke medregnet.
Disse medlemmer mener at en
ny overdosestrategi også må omhandle ambulansetjenestens og legevaktens
rolle, ressursbruk og ansvar i arbeidet med å hindre overdoser og
redusere overdoser med dødelig utgang.