Behandlingstilbud og LAR
Komiteen mener det er viktig
at rusavhengige som ønsker hjelp, raskt får tilbud om behandling.
Samtidig er det viktig at man har et hjelpetilbud der man ikke bare
tar tak i rusavhengigheten, men også ser de somatiske, psykiske
og relasjonelle behov vedkommende har. Dersom man skal klare å hjelpe
folk med rusavhengighet, handler dette ofte om å få orden på flere
problemer i livet, ikke bare utfordringene knyttet til rus.
Komiteen ønsker at tiltakene
det offentlige setter i gang, skal hjelpe mennesker med rusavhengighet
best mulig. I komiteens høring har det kommet mange innspill på
tilbudet som gis i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), blant
annet fra de rusavhengiges egne organisasjoner. Komiteen understreker betydningen
av at man kontinuerlig vurderer innholdet i tilbudet som gis gjennom
LAR, for å sikre at LAR skal fungere optimalt.
Komiteen vil understreke at
å fjerne stigma og få rusavhengige til å søke helsehjelp må være
et viktig mål med rusreformen. For å lykkes med en bedre rusomsorg trengs
et bredt sett av virkemidler, ikke bare velbegrunnede enkelttiltak.
Dette innebærer at rusavhengige ikke bare må sikres behandling,
men like viktig er sosial oppfølging, arbeidstilbud, gode boliger
og nødvendig helsehjelp. Personer med rusavhengighet må få individuelt tilpasset
behandling og oppfølging. Det trengs andre typer reaksjoner overfor
og oppfølging av personer med tung rusavhengighet enn for dem som
blir tatt for narkotikabruk, men som ikke har utviklet avhengighet. Personer
med rusavhengighet må sikres tett oppfølging i kommunene, særlig
etter behandling i spesialisthelsetjenesten og etter løslatelse
fra fengsel, situasjoner der det er høy risiko for tilbakefall til
rusmisbruk. Ny ruspolitikk må tilpasses hele landet, ikke bare inneholde
tiltak for storbyene. Det må også sikres god forebygging og oppfølging
av rusavhengige som er bosatt i distriktene og mindre tettbygde
steder.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, mener at spesialisthelsetjenesten
må ta større ansvar for å sikre sammenhengende tilbud til personer
med rusavhengighet, slik at all behandling følges av gode etterverntilbud.
Flertallet viser til at mange
personer sliter med både rusproblemer og psykiske lidelser. Derfor
må en rusreform ikke bare sikre behandlingstilbud for ruslidelser,
men også sikre personer med rusavhengighet god tilgang til psykisk
helsehjelp i hele landet. Det gjelder ikke bare lavterskeltilbud
i kommunene, men også spesialisthjelp i regi av spesialisthelsetjenesten.
Flertallet mener at en rusreform
særlig må sikre behandlingstilbudet for pasienter med dobbeltdiagnoser
rus-psykiatri.
I tillegg
ønsker komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre, å understreke viktigheten
av å inkludere flere legemidler og sørge for økt valgfrihet i LAR,
samt å sikre at de som er motivert for det, får tilbud om medikamentfri
behandling ved rusavhengighet. Regjeringen har også varslet et ønske
om å gjennomføre forsøk med heroinassistert behandling innenfor
LAR.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til Senterpartiets forslag
om en gjennomgang av LAR-ordningen i Norge (Dokument 8:102 S (2013–2014),
jf. Innst. 143 S (2014–2015)).
Disse medlemmer registrerer
at heroinassistert behandling lenge har vært omdiskutert i fagmiljøer. Den
siste nasjonale konsensuskonferansen om heroinassistert
behandling konkluderte med ikke å tilråde forsøk med dette i Norge.
Av den grunn vil disse
medlemmer ikke støtte innføring av heroinassistert behandling.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener vi ikke
har tid til å vente på en NOU før vi iverksetter tiltak som kan
få ned overdosedødsfallene og gi rusavhengige et bedre liv. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til Representantforslag 76 S (2017–2018) om en
ny overdosestrategi, fremmet av representanter fra Arbeiderpartiet.
Representantforsalg 29 S (2017–2018) fra representanter fra Miljøpartiet
De Grønne inneholder også forslag om flere gode tiltak som bør følges
opp, både med tanke på endringer i sprøyteromsforskriften, nye skadereduserende
tiltak samt prioritering av tiltak overfor barn og unge.
Avhengig av hvor
man bor i landet, er det i dag store variasjoner i hvor tilgjengelig
LAR oppleves. Disse medlemmer mener
det ikke er akseptabelt med store geografiske forskjeller i et slikt
tilbud, og ber regjeringen iverksette tiltak som motvirker disse
ulikhetene, herunder vurdere å gi fastleger forskrivningsrett i
LAR etter nærmere fastsatte vilkår.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at medisinskfaglige og forskningsbaserte vurderinger
legges til grunn for hva slags medikamenter og behandlingsmetoder
som benyttes i helsehjelpen til rusavhengige. Stortinget ber regjeringen
sørge for at man får en større bredde i behandlingsmulighetene som
kan gis i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), og at denne
behandlingen blir gjort tilgjengelig i hele landet. I den forbindelse
må det vurderes å gi fastleger forskrivningsrett i LAR.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at
en helsereform i ruspolitikken nødvendiggjør en annen egenandelspolitikk,
der det innføres fritak for egenandeler i helsetjenesten for personer
med tung rusavhengighet.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ved gjennomføring av en rusreform innføre fritak
for egenandeler for helsehjelp for personer med sterk rusavhengighet.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke
behovet for økt kvalitet i LAR. LAR er et viktig tilbud for mange
rusavhengige som gjør at personer med opioidavhengighet får økt
livskvalitet og reduserte skader. Disse medlemmer er kjent med
at en del brukere opplever at LAR-systemet er for rigid. Samtidig
var den hyppigste dødsårsaken til narkotikautløste dødsfall i Norge
i 2016 ikke lenger heroin, men andre opioider, som de legale legemidlene
morfin, kodein og oxycontin. Dette er forhold som tyder på at lekkasje
av LAR-medisin er et problem. LAR-ordningen er også kritisert for
manglende tilbud om rehabilitering.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, viser til at opioidavhengige i Bergen
har deltatt i et forskningsprosjekt i Helse Bergen med medisinen
naltrekson, med svært gode resultater. Naltrekson virker ved å blokkere virkningen
av heroin og andre opiater, noe som gjør at naltrekson også kan
være til hjelp for dem som ønsker å avslutte LAR-behandling. Flertallet ser
frem til at naltrekson kan bli vurdert som et nasjonalt behandlingstilbud.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen evaluere LAR-ordningen og fremme tiltak for sikre
innhold, kvalitet og forbedringer i ordningen, slik at
LAR kan fungere optimalt. Det offentlige utvalget som skal utrede
norsk ruspolitikk, må få dette som en del av sitt mandat.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til de siste års nasjonale
årlige statusrapporter for legemiddelassistert rehabilitering fra SERAF. Dette medlem viser
til at antallet personer i behandling har økt kraftig de siste årene,
men at kvaliteten i behandlingstilbudet må styrkes. Dette medlem viser
til at mangel på ressurser er en av grunnene til at nye preparater,
som for eksempel langtidsvirkende morfin, ikke er tatt i bruk i
norsk LAR.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utvide programmet for legemiddelassistert rehabilitering
(LAR) i forslaget til statsbudsjett for 2019. Stortinget ber regjeringen
foreslå å overføre mer midler til kommunene så de kan tilrettelegge
behandlingen mer for hver enkelt person, og utvide utvalget av legemidler
i behandlingen der det er behov for det.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen senke beleggskravet til langtidsinstitusjoner for
rusbehandling og øke finansieringen tilsvarende. Målet er å sikre
behandling til flere og kortere ventelister.»
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti
ønsker en gjennomgang av hele ordningen med legemiddelassistert rehabilitering. Dette medlem viser
til at LAR kan fungere godt for riktig målgruppe, men at terskelen
for å komme inn i programmet er blitt for lav, mens terskelen for
å komme ut som rusfri er blitt for høy. Dette medlem vil understreke
at LAR-behandling dessuten gir mindre effekt uten et fungerende
rehabiliteringsopplegg. Dette medlem mener at rusfrihet
må gjeninnføres som hovedmålsetting i LAR, og at LAR-programmet
først skal benyttes når annen behandling over lengre tid har vist
seg nytteløs. Dette
medlem mener LAR ikke skal brukes for unge rusavhengige, og
at disse i stedet skal få andre behandlingstilbud. Dette medlem mener det vil
være klokt å vurdere hvorvidt en aldersgrense for LAR-brukere bør
gjeninnføres. Dette
medlem vil understreke at dagens tilbud ikke er godt nok,
og at personer som tas med i LAR-programmet, alltid må tilbys et
reelt behandlingstilbud, egnet bolig og en form for aktivitet med
bakgrunn i egne ressurser og interesser. Det må legges opp til bedre
muligheter for over tid å trappe ned medikamentbruken for personer
i LAR-programmet. Dette
medlem mener hele behandlingsopplegget knyttet til LAR bør
reformeres, med blant annet et forpliktende helhetlig sosialfaglig
opplegg og sterkere ettervern, rehabilitering og arbeidstrening. Dette medlem mener
at institusjoner som kun tilbyr medikamentfri behandling uten LAR,
skal ha rett på samme økonomiske vilkår som andre institusjoner.