2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Tone Merete Sønsterud, fra Høyre, Marianne
Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet,
Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet, Olav Urbø, fra
Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre,
Hans Kristian Voldstad, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen
Bekkevold, viser til representantforslaget som tar til orde
for at det utarbeides og iverksettes en oppdatert handlingsplan
mot rasisme og diskriminering. Det vises i forslaget til flere rapporter
som tyder på at det kan være en økning i rasistiske ytringer og handlinger
i samfunnet.
Komiteen er opptatt av å understreke
at rasistiske holdninger, uavhengig av hvem de retter seg mot, er uakseptable
i et moderne samfunn. Diskriminerende adferd er ulovlig og forebygges
best med et bredt sett tiltak.
Komiteen viser til de tiltak
som er iverksatt, og de virkemidler som allerede er under vurdering.
1. januar i år trådte ny likestillings- og diskrimineringslov og
diskrimineringsombudslov i kraft.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
mener at begge lovene gir et kraftig vern for enkeltmennesket mot
diskriminering. Rettslig sett er det nå en moderne og god tilstand.
Komiteen viser
til at det forskes på diskriminering og rasisme, og statsråd Linda
Hofstad Helleland viser i sitt brev til komiteen av 20. februar
2018 til flere slike forskningsrapporter, i tillegg til at Statistisk
Sentralbyrå også legger frem rapporter som helt eller delvis tallfester
rasisme eller diskriminering i samfunnet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti vil understreke at det er et fellesansvar
å jobbe målrettet mot rasisme og diskriminering – det krever handlekraft og
politisk vilje fra de folkevalgte. Det synes å være politisk konsensus
om at det er behov for å bekjempe rasisme og diskriminering. Disse medlemmer viser
for øvrig til Jeløya-plattformen, hvor det står nedfelt at regjeringen
skal «bekjempe rasisme, religiøs diskriminering, antisemittisme,
sosial kontroll og fordommer basert på kjønn, seksuell identitet
og etnisitet». Disse medlemmer roser
regjeringen for denne ambisjonen og mener derfor det nå vil være
et steg i riktig retning både å utarbeide og iverksette en ny nasjonal
handlingsplan mot rasisme og diskriminering
Disse medlemmer viser videre
til at flere organisasjoner, som Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
(FFO), Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI), Antirasistisk
Senter, Likestillings - og diskrimineringsombudet (LDO), MiRA-Senteret,
Skeiv Verden, Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD),
Sámi NissonForum, Alternativ til Vold, Unge funksjonshemmede, Mental
Helse, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret),
Likestilling, Integrering, Mangfold (LIM), Norsk Folkehjelp, Minotenk,
JustUnity og Det Mosaiske Trossamfunn, har ønsket seg handlingsplan
mot rasisme og diskriminering.
Disse medlemmer gjør videre
oppmerksom på forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon
(CERD), som forbyr diskriminering på grunn av rase, hudfarge, avstamning
eller nasjonal eller etnisk opprinnelse. Målet med konvensjonen
er å sørge for at grupper som forskjellsbehandles på grunn av rase, hudfarge
og/eller etnisk opprinnelse, har de samme rettighetene som alle
andre. FNs rasediskrimineringskomité har etterspurt nasjonal handlingsplan
mot diskriminering fra norsk hold. Komiteen har også kritisert Norge
i 2015 for ikke å ha en operativ handlingsplan mot diskriminering
i henhold til Durban-erklæringen.
Disse medlemmer ser ingen tungtveiende grunner
som taler for ikke å iverksette dette arbeidet. Snarere tvert imot
er det behov for en handlingsplan når vi vet at rasismen og diskrimineringen
øker. Dette skaper utrygghet og svekker tilliten i vårt samfunn.
Komiteen viser
til at virkemiddelapparatet mot rasisme og diskriminering er spredt
på fagfeltene til mange departementer, med en lang rekke underliggende
etater som utførende. Her kan spesielt nevnes skolesektoren, som
står for mye godt holdningsskapende arbeid, og politiet, som i sin
egen virksomhet er normdannende, og som er ansvarlig for å bidra
til å avdekke diskriminering i samfunnet.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide og iverksette en ny nasjonal handlingsplan
mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at vi gjennom mange år hadde
konkrete handlingsplaner mot etnisk diskriminering, men at det ble
slutt på dette da regjeringen Solberg overtok. Disse medlemmer viser til at
mange, for eksempel Likestillings- og diskrimineringsombudet og
Antirasistisk Senter, har etterspurt en handlingsplan mot muslimhat,
som har vokst seg til et stadig mer omfattende problem. Disse medlemmer mener
det er positivt at regjeringen arbeider etter en handlingsplan mot
antisemittisme, men mener dette ikke er tilstrekkelig.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet mener det gjøres mye godt arbeid når det
gjelder bekjempelse av rasisme og diskriminering. Frivillige organisasjoner
og lokale dugnadshelter bidrar stort for å skape mangfold og inkludering
– dette er beundringsverdig.
Å endre og påvirke
holdninger krever tillit. Dersom målgruppen ikke har tillit til
myndighetsutøveren, kan effekten av et tiltak utebli. Det er problematisk
når f.eks. minoritetsgutter forteller at de ikke har tillit til
politiet, fordi de føler seg utsatt for raseprofilering. Dette medlem viser
til rapport fra Antirasistisk Senter (2017), hvor det framgikk at
«mange ungdommer i Oslo-området, særlig ungdommer med minoritetsbakgrunn, opplever
at de blir stoppet ofte i angivelig tilfeldige kontroller, og at
dette kan være belastende».
Dette medlem er bekymret for
at slike hendelser svekker tilliten hos barn og unge som opplever
å bli tilfeldig stoppet grunnet sin hudfarge og utseende. Summen
av opplevelser der man føler seg mistenkeliggjort og tilsidesatt
kan skape utenforskap. Utenforskap blir ikke bare en belastning
for den enkelte, men også for samfunnet og omgivelsene.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
tok initiativ til et idémyldringsmøte i forbindelse med ny handlingsplan.
Møtet ble avholdt den 14. mars 2018. Representanter fra organisasjoner
som Antirasistisk Senter, Skeiv Verden, Sex og samfunn, Nasjonalt
nettverk for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR),
Likestilling, Integrering, Mangfold (LIM), Landsrådet for Norges
barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Minotenk, Organisasjonen
mot offentlig diskriminering (OMOD), Det Mosaiske Trossamfunn, og
Likestillings- og diskrimineringsombudet deltok. Det har i tillegg kommet
skriftlig støtte og innspill til komiteen fra Sametinget.
Dette medlem viser til at deltakerne
kom med gode og verdifulle innspill. Essensen i tilbakemeldingene
er at det er behov for en handlingsplan som tar for seg antirasistisk
arbeid og antidiskrimineringsarbeid. Videre ble det understreket
at i arbeidet med å lage lover, regler og tiltak er det viktig med
en interseksjonell tilnærming som tar høyde for at tiltak kan treffe
ulike grupper forskjellig og dermed ha ulik virkning på menneskers
liv. Med et interseksjonelt perspektiv vil man kunne utforme mer
treffsikre tiltak, da diskriminering på ulike grunnlag interagerer
med og forsterkes av hverandre.
Dette medlem viser til at det
ble nevnt at noen grupper er særlig utsatt og bør vies ekstra fokus
i antidiskrimineringsarbeidet. Dette medlem registrerer at det
er særlig to grupper som blir trukket frem i diskusjonen om styrket
innsats mot diskriminering. Det gjelder personer med nedsatt funksjonsevne
og muslimer. Dette
medlem deler denne vurderingen og merker seg at vi i dag mangler
målrettet innsats for disse gruppene.
Dette medlem viser til at HL-senteret
i desember 2017 lanserte en rapport om det norske samfunnets holdninger
til jøder og muslimer i Norge. Rapporten avdekket at sterkt negative
stereotypier om muslimer er utbredt. Blant annet sa 27,8 prosent
av respondentene at de føler motvilje mot muslimer, og 19,6 prosent
ville mislikt å ha muslimer som naboer eller i vennekretsen. Dette medlem mener
den økende muslimfiendtligheten er alvorlig og bekymringsfull, og
forventer at det nå tas grep.
Dette medlem oppfatter at personer
med nedsatt funksjonsevne ofte blir neglisjert i antidiskrimineringsarbeidet. Dette medlem gjør
oppmerksom på at Norge gjennom FNs konvensjon om rettighetene til personer
med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er forpliktet til å sikre at funksjonshemmede
har den samme retten til deltakelse i samfunnslivet som andre har.
Dette medlem viser til at Norge
leverte sin første rapport til FN-komiteen i 2015 om Norges implementering
av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Samtidig utarbeidet Likestillings- og diskrimineringsombudet egen
rapport på feltet, og Norges Handikapforbund kom med sin skyggerapport.
Ombudets rapport og skyggerapporten viser at likestilling og likebehandling
av personer med nedsatt funksjonsevne fortsatt har en lang vei å
gå. Eksempelvis viser det seg at av de 1 974 henvendelsene Likestillings-
og diskrimineringsombudet mottok i 2015, omfattet 453 nedsatt funksjonsevne.
Det er særlig i arbeidslivet personer med nedsatt funksjonsevne
opplever diskriminering, men også generelt opplever mange fordommer
og forskjellsbehandling.
Dette medlem understreker at
framover er det viktig at denne gruppen gis økt fokus, og at det
utarbeides tiltak som adresserer de utfordringene personer med nedsatt
funksjonsevne møter i samfunnet.
Dette medlem mener man trenger
en overordnet, langsiktig og strategisk plan mot rasisme og diskriminering,
som bygger videre på de gjeldende handlingsplanene, samtidig som
nye undertemaer med snevrere nedslagsfelt inkorporeres i en overordnet
plan. På den måten kan man skape en dynamisk og tidløs helhetlig nasjonal
handlingsplan med et felles rammeverk, hvor antidiskrimineringsarbeid
ses under ett.
Dette medlem viser til innspillene
som har kommet, og tilføyer at den overordnede handlingsplanen bør
være konkret og operasjonaliserbar. Relevante aktører bør involveres:
fra sivilsamfunnet, fra de berørte gruppene, samt de som jobber
på dette feltet. Handlingsplanen bør evalueres underveis, fortrinnsvis
av eksterne «evaluatorer». Det er viktig at planen følges av evaluering
som knyttes til visjonen og den ønskede effekten av planen, og ikke
kun handler om hvorvidt tiltakene er gjennomført.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener i sum
at det er et sterkt behov for målrettet nasjonal innsats for bekjempelse
av rasisme og interseksjonell diskriminering.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide og iverksette en ny nasjonal handlingsplan
mot rasisme og diskriminering.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre en god og bred representasjon fra sivilsamfunnet
i utarbeidelsen av nasjonal handlingsplan mot rasisme og diskriminering.»
«Stortinget
ber regjeringen vektlegge interseksjonalitet samt konkrete og gjennomførbare
tiltak i ny nasjonal handlingsplan mot rasisme og diskriminering.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at handlingsplanen mot rasisme og diskriminering
blir evaluert underveis av eksterne evaluatorer.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om å utarbeide
og gjennomføre en handlingsplan mot rasisme og diskriminering, men
vil påpeke at en overordnet plan som skal favne om alle diskrimineringsgrunnlag,
kan være krevende. Grunnlaget for diskrimineringen, dets innhold,
målgruppe og omfang varierer og må møtes med målrettede og konkrete
tiltak tilpasset diskrimineringens særegenhet. Dette medlem vil i denne sammenheng
særlig framheve diskriminering mot etniske minoriteter generelt,
og muslimer spesielt, som bør vies særskilt oppmerksomhet i utarbeidelsen
av en handlingsplan. Dette
medlem mener det er sterkt bekymringsfullt at hatet mot muslimer
og islamofobi øker i Norge. I IMDIs «Integreringsbarometer» i 2014
framkommer det at befolkningen i Norge er mest skeptisk til muslimer
sammenlignet med personer av annen religiøs bakgrunn, og IMDIs rapport
fra 2009 viser dessuten at majoriteten av mediesaker som omhandler
islam og muslimer, er negative. Dette medlem vil dessuten vise
til en kunnskapsgjennomgang som er utført av Institutt for samfunnsforskning
(ISF) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i 2015,
som dokumenterer at etniske minoriteter opplever diskriminering
i Norge i dag. I oppsummeringen påpeker forskerne følgende:
«Tiden har derfor
kommet til å erkjenne at etnisk diskriminering utgjør et problem
i det norske samfunnet, og isteden rette fokuset mot når og hvor
det skjer, hva det skyldes og hvordan vi kan gjøre noe med det.»
Dette medlem mener en handlingsplan
blant annet bør omhandle følgende tiltak:
-
Økt forskning på
de underliggende årsakene til at diskriminering av innvandrere forekommer,
innvandreres og etterkommeres møte med statens omsorgs- og kontrollfunksjoner,
ikke minst om møtet med politi og rettsvesen.
-
Opprette et særskilt
forskningsprogram om islamofobi og muslimsk liv i Norge.
-
Gjennomføre flere
studier av hvilke antidiskrimineringstiltak som virker og ikke virker.
Undersøkelser viser for eksempel at diskriminering ikke er jevnt
fordelt i arbeidsmarkedet, men tvert om er konsentrert i enkelte
bransjer og sektorer.
-
Forskning hvor etterkommernes
situasjon følges nøye i årene som kommer. Internasjonale sammenligninger
viser at barn av innvandrere gjør det svært godt i utdanningssystemet,
men kvantitative studier fra Norge viser at de møter barrierer i
overgangen til arbeidsmarkedet, og eksperimentelle studier dokumenterer
at diskriminering utgjør en viktig del av disse barrierene.
-
Utarbeide egnede
metoder og verktøy for å måle og dokumentere hatprat og hatkriminalitet
rettet mot minoritetsgrupper.
-
Sørge for at hatkriminalitet
mot muslimer og andre minoriteter blir registrert i alle politidistrikt.
-
Opprette et lavterskeltilbud
hvor muslimer som opplever hat, kan ringe for å få råd og veiledning.
-
Utvikle læringsressurser
rettet mot lærerutdanningene og lærere i skolen. Skolen er en viktig
arena som bør inkluderes i et forebyggingsarbeid. Kunnskap om muslimenes
situasjon i Norge og internasjonalt bør vektlegges.