Jeg viser til forslaget fra representantene Åslaug Sem-Jacobsen, Sandra Borch, Siv Mossleth og Marit Knutsdatter Strand om å utarbeide og iverksette en handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Forslaget ble oversendt Barne- og likestillingsdepartementet 9. februar 2018 for vurdering.

Svaret er utarbeidet i samråd med flere departementer.

Jeg deler bekymringen om rasisme og diskriminering i det norske samfunnet. Vi vet at både barn og voksne opplever dette, for eksempel på skolen, i arbeidslivet og i fritiden. Rasisme og diskriminering hindrer inkludering, og det kan skape frykt og mistillit.

Regjeringsplattformen slår blant annet fast følgende:

• Regjeringen vil jobbe for likeverd og like muligheter for alle, uavhengig av kjønn, alder, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, eller hvilken kjønnsidentitet man har.

• Regjeringen vil bekjempe rasisme, religiøs diskriminering, antisemittisme, sosial kontroll og fordommer basert på kjønn, seksuell identitet og etnisitet.

• Regjeringen vil iverksette tiltak for å motarbeide diskriminering i arbeidslivet, boligmarkedet og på utesteder.

• Regjeringen vil gjennomføre en helhetlig reform av integreringsfeltet for å få raskere og bedre resultater.»

På mange områder er regjeringen godt i gang med iverksetting av tiltak for å nå målsetningene. På andre områder er vi i gang med å vurdere de rette virkemidlene.

Den 1. januar i år trådte ny likestillings- og diskrimineringslov og diskrimineringsombudslov i kraft. Med dette har vi fått et sterkt og tydelig rettslig vern mot diskriminering, og en ny Diskrimineringsnemnd som skal behandle alle diskrimineringssaker i en instans. Den nye nemnda er gitt myndighet til å ilegge oppreisning i saker innenfor arbeidslivet. Dette innebærer en styrking av diskrimineringsvernet for den enkelte.

Likestillingsombudet skal bli tydeligere i sin pådriverrolle. Ombudet skal også gi veiledning og føre tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med viktige FN – konvensjoner som FNs rasediskrimineringskonvensjon, FNs kvinnediskrimineringskonvensjon og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Høsten 2017 trådte nye regler om skolemiljø i kraft. I opplæringsloven kapittel 9 A framgår det nå tydelig at det er nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering av alle slag. Dette omfatter krenkelser på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Loven stiller strenge krav til skolene og skoleeiere. Det er dessuten lovfestet hjemmel for å bruke tvangsmulkt mot kommuner som ikke oppfyller regelverket.

På oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet leverte Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter i desember i fjor rapporten "Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017. Befolkningsundersøkelse og minoritetsstudie." Rapporten er et tiltak i regjeringens handlingsplan mot antisemittisme.

Rapporten er viktig fordi den gir oss nyttig og utvidet kunnskap om utfordringsbildet i Norge i dag. Rapporten viser blant annet at negative holdninger til muslimer er utbredt i det norske samfunnet. Det er bekymringsfullt. Regjeringen vurderer hvordan rapporten og anbefalingene i den skal følges opp. Det vil være naturlig å følge opp med flere, lignende studier på senere tidspunkt for å følge utviklingen over tid.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har gitt Fafo i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse om holdninger til likestilling, diskriminering og hatefulle ytringer. Rapporten skal etter planen være ferdig høsten 2018.

Innenfor rammeverket av Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, har Justis- og beredskapsdepartementet igangsatt et forskningsprosjekt om høyreekstremisme, som C-REX (Senter for ekstremismeforskning) har fått ansvaret for å gjennomføre. Forskningsrapporten vil publiseres i løpet av våren 2018, og vil gi et grunnlag for eventuelle nye tiltak rettet spesifikt mot høyreekstremisme i nevnte handlingsplan. Eksisterende tiltak i handlingsplanen retter seg mot alle ekstreme ideologier.

Regjeringen kan vise til flere, større sektorovergripende innsatser på det likestillingspolitiske og justispolitiske området. Gjennom strategien mot hatefulle ytringer, handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, handlingsplan mot antisemittisme, handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og handlingsplan for universell utforming er det satt i gang mye viktig arbeid som vil videreføres.

Strategien mot hatefulle ytringer har som målsetning å motvirke hatefulle ytringer på alle diskrimineringsgrunnlag. Etnisitet er det vanligste grunnlaget for hatefulle ytringer, og en overvekt av sakene som er ført for retten når det gjelder hatkriminalitet, er knyttet til etnisitet og religion. Strategien har blitt godt mottatt, også internasjonalt. Regjeringen er godt i gang med oppfølgingen av strategien. Strategien har bidratt til økt kunnskap på et område i rask utvikling.

Forebygging og bekjempelse av hatkriminalitet skal ha prioritet i alle politidistrikt. Hatkriminalitet er gjennom flere år gitt prioritet i riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv for straffesaksbehandlingen, sidestilt med annen alvorlig integritetskrenkende kriminalitet. Politiets egne tall viser at det i 2016 ble registrert 466 anmeldelser med hatmotiv og i de siste årene har anmeldelsene økt. Samtidig har også antallet domfellelser blitt flere. Utviklingen viser trolig en økning i det faktiske omfanget, men også at innbyggernes bevissthet og politi- og påtalemyndighetens fenomenkunnskap har blitt bedre.

Kunnskapsdepartementet har gjennom en årrekke brukt midler på å utvikle læringsressursene Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme). Dembra er et tilbud om kompetanseheving i forebygging av antisemittisme, rasisme, og udemokratiske holdninger for lærere, skoleledere og andre ansatte i skolen. Det er også utviklet digitale ressurser som ligger åpent for alle å ta i bruk. Dembra har gradvis fått en nasjonal forankring gjennom freds- og menneskerettighetssentrene.

Kunnskapsdepartementet har iverksatt utvikling av læringsressurser om gruppebaserte fordommer rettet inn mot lærerutdanningen og etterutdanningen av lærere. Departementet har også bevilget midler til forskning på samme tema.

Kulturdepartementet gir driftstilskudd til dialog og paraplyorganisasjoner på tros- og livssynsfeltet, og prosjektstøtte til andre dialogformål, offentlig debatt og kunnskapsutvikling på tros- og livssynsfeltet. Tilskuddene sikrer en plattform for samarbeid og brobygging mellom tros- og livssynssamfunnene, der også den jødiske og muslimske minoriteten deltar. Dette samarbeidet har også vært viktig for å skape større bevissthet i tros- og livssynssamfunnene om utfordringer knyttet til antisemittiske og muslimfiendtlige holdninger.

Regjeringen la fram en egen handlingsplan mot antisemittisme høsten 2016. Bakgrunnen for handlingsplanen er blant annet at glorifisering av nazismen samt fornektelse og trivialisering av holocaust har blitt mer utbredt. Antisemittisme – jødehat – kommer i tillegg i økende grad til uttrykk på internett og i sosiale medier. Handlingsplanen mot antisemittisme inneholder 11 tiltak som er igangsatt. Det er tiltak på en rekke områder innen skole, utdanning, forskning, informasjon og kultur. Samlet sett skal tiltakene bidra til å redusere antisemittisme i Norge.

Regjeringen starter nå arbeidet med en strategiplan for bedre samordning og gjennomføring av regjeringens mål om likestilling av personer med nedsatt funksjonsevne. Strategiplanen skal inneholde en strategidel og en tiltaksdel. Barne- og likestillingsdepartementet skal koordinere arbeidet med planen.

Seksuell trakassering er uakseptabelt og ulovlig. Regjeringen ved Barne- og likestillingsdepartementet vil i samsvar med Stortingets vedtak, og i tråd med regjeringsplattformen, få utredet et lavterskeltilbud for håndheving av forbudet mot seksuell trakassering.

Som jeg har synliggjort ovenfor er det flere prosesser som er iverksatt eller under planlegging på flere av diskrimineringsgrunnlagene. Regjeringen har iverksatt mange tiltak og planer som samlet sett vil kunne bidra til å bekjempe rasisme og hindre diskriminering.