Jeg viser til forslaget fra representanten Bjørnar Moxnes om tiltak mot seksuell trakassering datert 29.11.17.

Forslaget fra representanten Moxnes omfatter 7 forslag som dekker flere departementers ansvarsområder. Jeg er koordinerende statsråd for likestillingspolitikken og svarer derfor på vegne av flere statsråder.

Forslag 1:Stortinget ber regjeringen sørge for at kunnskap om grensesetting, kjønnsroller, seksuell trakassering og voldtekt inngår i utdanningen av lærere, barnevernspedagoger, politi, helsefaglige profesjoner, sosionomer og barne- og ungdomsarbeidere.

Svar:

Lærerutdanningene

Alle lærere skal kunne undervise i temaet vold og seksuelle overgrep, og kompetansen er styrket gjennom blant annet endringer i rammeplanene for lærerutdanningene.

Vi viser til eksempel hentet fra rammeplanen GLU 5.10:

Kandidaten har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldende lovverk og barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser.

Programplanen skal også beskrive: "… hvordan arbeid med tverrfaglige temaer ivaretas i oppbyggingen av programmet. Dette gjelder blant annet …

profesjonsetikk og kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn og unge.

Helse- og sosialfagutdanningene

Høsten 2017 startet Kunnskapsdepartementet arbeidet med å utarbeide nasjonale retningslinjer for hver enkelt av grunnutdanningene i helse- og sosialfag. Arbeidet er organisert som et eget prosjekt i KD og gjennomføres i samarbeid Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Arbeidet er en oppfølging av Stortingsmelding 13 (2011-12) Utdanning for velferd. Det innføres et nytt styringssystem bestående av universitets- og høgskoleloven, forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanningene og egne retningslinjer for hver av utdanningene. Forskriften ble fastsatt høsten 2017.

I forskrift for felles rammeplan for alle grunnutdanningene er det tatt inn følgende læringsutbytte knyttet til vold og overgrep:

Kandidaten:

7) har kunnskap om sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer og kunne identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer. Kandidaten skal kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre ved behov.

Retningslinjene skal utformes i tråd med tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov for kvalitet i tjenestene, oppdatert og forskningsbasert kunnskap, sentrale politiske føringer og nasjonale reformer, utvikling av utdanningssektoren og helse- og sosialsektoren, samt nasjonalt og internasjonalt regelverk. I stedet for dagens detaljerte beskrivelser av hva som skal inngå i utdanningene skal de nye retningslinjene beskrive formål med den enkelte utdanning og forventet sluttkompetanse i form av læringsutbytte for ferdige kandidater. Dette overordnede læringsutbyttet på programnivå skal utdanningsinstitusjonene operasjonalisere i egne fag- og studieplaner slik at det er tilpasset den enkelte utdanning.

Vi viser til Prop.12 S (2016 – 2017) side 47 om barne- og ungdomsarbeiderfaget:

Mange fagarbeidere med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget jobber i barnehage. Regjeringen skal vurdere om læreplanen for barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget bør revideres for å få inn mer kunnskap om vold og overgrep.

Politiutdanningen

Politihøgskolen er vår sentrale institusjon for utdannelse og kompetansebygging i norsk politi. Utdanningene ved Politihøgskolen er i stadig utvikling. Det gjelder også på området etterforskning og seksuelle overgrep. Tidligere kunne studentene i siste år på bachelorutdanningen velge et fordypningsfag (ett av 10 valgfag) i seksuelle overgrep, -på seks studiepoeng. Cirka 15 prosent av studentene valgte akkurat dette, noe som innebar at cirka 85 prosent valgte noe annet. Men fra høsten 2016 er ikke etterforskning av vold og seksuallovbrudd lenger et valgfag, men ett av fem kriminalitetsområder som har prioritet i fagplanen innen etterforskning, - for alle studenter. Politihøgskolen er samtidig i gang med en omfattende satsing på etterforskning på videreutdanningsnivå, med klart fokus på kunnskap og metoder mot seksuelle overgrep.

Forslag 2:Stortinget ber regjeringen sørge for at elevene i barneskolen, ungdomsskolen og den videregående skolen gjennomfører obligatorisk undervisning og diskusjon om grensesetting, kjønnsroller, seksuell trakassering og voldtekt. Lærere må få tilbud om relevant videreutdanning slik at de kan undervise i dette.

Svar:

Skolens rolle i forebygging av vold og seksuelle overgrep er styrket de senere år. Mål for elevenes kunnskap om vold, krenkelser, vold knyttet til seksualitet og vold i nære relasjoner, er fra skoleåret 2013/2014 tydeliggjort i kompetansemål på flere skoletrinn. Derfor er tematikken godt ivaretatt i læreplanverket i dag, og inngår i flere kompetansemål i både naturfag, samfunnsfag og KRLE. For eksempel skal elevene i naturfag etter 2. trinn, kunne "samtale om grensesetting, forståelse og respekt for egen og andres kropp", og etter 10. trinn i samme fag skal elevene kunne "formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort". I samfunnsfag skal elevene etter 7. trinn kunne "samtale om kjærleik og respekt, variasjon i seksuell orientering og samliv og familie og diskutere konsekvensar av manglande respekt for ulikskap".

Seksualitetsundervisning er et tema som kan være utfordrende både for elever og lærere. Utdanningsdirektoratet har blant annet derfor laget ressursheftet Seksualitet og kjønn¹, som kan bidra til å støtte lærerne i undervisningen om denne tematikken. Ressursheftet omfatter blant annet tips til undervisning om kropp og identitet, seksuell trakassering, grenser, språk og respekt. Så må læreren bestemme hvordan undervisningen bør legges opp og tilpasses elevgruppen.

KD er nå i gang med å fornye læreplanverket for grunnopplæringen, slik at vi blant annet legger til rette for bedre dybdelæring for elevene. I Stortingets behandling av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse, som ligger til grunn for fagfornyelsen, ble det også gitt tilslutning til at det også skal utarbeides tre tverrfaglige temaer, som skal inngå i læreplanverket. Ett av disse er livsmestring og folkehelse, og et aktuelt område innenfor dette temaet er seksualitet og kjønn. De faglige vurderinger skal gjøres av faggrupper nedsatt og organisert av Utdanningsdirektoratet.

Kunnskapsdepartementet viser også til Stortingets anmodningsvedtak nr. 599, av 25. april 2017 jf. Innst. 247 S (2016-2017) "Stortinget ber regjeringen gjennom den kommende fagfornyelsen sikre at temaer knyttet til kropp og grenser skal være en del av opplæringen i barnehageløpet, barneskolen, ungdomsskolen og videregående opplæring for å forebygge seksuelle overgrep." Dette anmodningsvedtaket er fulgt opp, og Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å sørge for at dette ivaretas i de nye læreplanene. Regjeringen har også fulgt opp den delen av anmodningsvedtak nr. 599 som gjelder barnehage gjennom følgende tydeliggjøring i ny forskrift om rammeplan for innholdet i og oppgavene til barnehagen (trådte i kraft 1. august 2017):

Gjennom arbeid med kropp, rørsle, mat og helse skal barnehagen bidra til at barna blir trygge på eigen kropp, får ei positiv oppfatning av seg sjølve og blir kjende med sine eigne kjensler. (…) Personalet skal bidra til at barna utviklar eit bevisst forhold til retten til å bestemme over eigen kropp og respekt for andre sine grenser.

Vi viser til Prop.12 S (2016 – 2017) s. 46 om etter- og videreutdanning:

Det finnes en rekke etter- og videreutdanningstilbud om vold og seksuelle overgrep ved norske høgskoler og universiteter. En kartlegging² viser både at studietilbudene er geografisk ulikt fordelt i landet, og at studenttilfanget varierer. Hvorvidt ansatte i tjenestene får mulighet til å delta i etter og videreutdanning, er i tillegg ofte avhengig av lederes holdninger og støtte. Kartleggingen viser at gode og tilgjengelige etter- og videreutdanninger er et viktig virkemiddel, men at systematisk opplæring knyttet til arbeidsplassen og arbeidshverdagen er også essensielt for en bred kompetanseheving i relevante tjenester.

Et videre arbeid vil settes i gang for å utrede virkemidler for systematisk og samordnet kompetanseinnsats om vold og overgrep mot barn, blant ansatte som møter barn og ungdom i hverdagen. Relevante fagmyndigheter vil samarbeide om utredningen, og fremme forslag om samordnede tiltak. Arbeidet vil ses i sammenheng med utviklingen av en nasjonal kompetansestrategi om vold og overgrep.

Forslag 3:Stortinget ber regjeringen sikre et lavterskeltilbud i alle kommuner med tverrfaglig kompetanse for personer som er utsatt for voldtekt og andre seksuelle krenkelser.

Sentrene mot incest og seksuelle overgrep er et av de sentrale hjelpetiltakene for utsatte for incest og seksuelle overgrep i Norge. Det finnes 23 sentre i landet og to av dem er innrettet mot særlige målgrupper, henholdsvis voldtatte (DIXI) og menn (Senter for seksuelt misbrukte menn, SSMM). Sentrene er et gratis lavterskeltilbud, som ikke krever henvisning fra det offentlige hjelpeapparatet. Sentrene tar imot både utsatte og pårørende, og er et supplement til det offentlige hjelpeapparatet.

På oppdrag fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) har NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjennomført en evaluering av arbeidet ved sentrene mot incest og seksuelle overgrep³. Evalueringen ble offentliggjort i november 2017 og omtaler ikke et behov for et slikt tilbud i hver kommune. For å øke tilgjengeligheten der hvor reiseavstandene er store, anbefaler evalueringen at myndighetene støtter opp under etableringen av «satellitter», det vil si tilbud om samtaler noen dager i måneden i andre deler av et senters hjemfylke eller region. Flere sentre har i dag etablert slike utekontor. Departementet vil i løpet av 2018 ta stilling til anbefalingene i evalueringen.

Vi viser videre til Helse- og omsorgsdepartementets Prop.1 S (2017-2018), s. 353-354, om tilbudet til voksne og barn utsatt for seksuelle overgrep:

For 2016 ble det satt som mål at de regionale helseforetakene har ansvar for tilbud til voksne og barn utsatt for seksuelle overgrep, herunder har inngått avtaler med videreførte robuste kommunale overgrepsmottak, fra 1. januar 2016. Helse Nord RHF skal sikre at tilbudet til samiske voksne og barn utsatt for seksuelle overgrep er tilrettelagt samisk språk og kultur. Alle regionene har enten overtatt ansvar for drift av overgrepsmottak eller, med noen få unntak, inngått avtaler med videreførte kommunale overgrepsmottak. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) har på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet en rapport over status for overtakelsen. Den konkluderer med at tilbudet er blitt bedre og at det går riktig vei, men at det fortsatt er en del mangler. Bl.a. har ikke alle mottak etablert beredskapsvakt og baserer seg fortsatt på ringeliste for leger og sykepleiere. Den rettsmedisinske kompetansen varierer mellom mottakene, det samme gjelder psykososial oppfølging. Tilbudet følges opp i styringsdialogen med de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet.

Vi viser også til Justis- og beredskapsdepartementet Prop.1 S (2017-2018) s. 119-120 der offeromsorgen omtales:

For å styrke offeromsorgen skal det innen utgangen av 2017 være etablert tolv kontorer for offeromsorg i tilknytning til de nye politidistriktene. Dette gjennomføres etter modell fra Støttesenteret for fornærmede i straffesaker i Trondheim. Det første kontoret ble åpnet 21. august 2017 i Oslo. Offeromsorgskontorene skal gi voldsofre psykososial støtte, oppfølging, informasjon og veiledning gjennom hele straffesakskjeden og skal lose brukerne til profesjonell hjelp – både i kommunalt og statlig tjenesteapparat. Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK) overføres til politiet i løpet av 2017. Totalbevilgningen til de nye offeromsorgskontorene i 2017 er 28 mill. kroner, inkludert 9. mill. kroner overført fra Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre.

Forslag 4:Stortinget ber regjeringen utrede hvordan arbeidet mot seksuell trakassering kan styrkes i HMS-arbeidet, både gjennom arbeidsmiljøloven og i forskrifter. Utredningen skal innbefatte den lovpålagte opplæringen av verneombud og ledere.

Forslag 5:Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som kartlegger omfanget av seksuell trakassering i arbeidslivet, undersøker hvilke faktorer som påvirker faren for trakassering, og foreslår tiltak som minsker denne risikoen.

Svar på forslag 4 og 5:

Arbeidsmiljøloven fastsetter allerede et klart forbud mot alle former for trakassering eller annen utilbørlig opptreden (§ 4-3 (3)). Det er den enkelte arbeidsgiver som har ansvaret for risikovurdering og nødvendig oppfølging i virksomheten. Arbeidstilsynet fører tilsyn med og gir de nødvendige pålegg etter denne bestemmelsen i arbeidsmiljøloven. Alle arbeidstakere har etter loven dessuten både rett – og plikt – til å si ifra dersom de blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen (§ 2-3 (2) bokstav d). Arbeidsmiljølovens generelle varslingsregler, herunder kravet om å utarbeide varslingsrutiner, vil også være viktige i denne sammenheng.

Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser om arbeidsmiljø viser at seksuell trakassering er et problem i deler av arbeidslivet, og det gjelder særskilt innen overnattings- og serveringsbransjen og i og helse- og sosialsektoren. #Metoo har vist at det er betydelige utfordringer også i andre deler av arbeidslivet. Regjeringen følger opp innsatsen mot seksuell trakassering i arbeidslivet i samarbeid med arbeidslivets parter. Temaet ble drøftet i møte i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. desember og skal følges opp av en arbeidsgruppe om likestilling som er satt ned under dette rådet. Her deltar alle hovedorganisasjonene i arbeidslivet sammen med BLD og ASD. Partene i serveringsnæringen har i samarbeid med Arbeidstilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) utarbeidet en informasjonskampanje som ble lansert i desember og skal følges videre opp i løpet av våren 2018. Myndighetene og partene vil drøfte oppfølgingen med sikte på at informasjonstiltakene skal gjennomføres også i andre deler av arbeidslivet.

Arbeidstilsynet og LDO samarbeider om å øke kunnskapen til arbeidsgivere og arbeidstakere om hva trakassering og seksuell trakassering er og hvordan dette kan forebygges og hindres på arbeidsplassen. Det lages blant annet en nettbasert veileder med praktiske råd og forslag for å forebygge og hindre seksuell trakassering i bransjen og opplæringsmateriell for arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud. Arbeidstilsynet og LDO gjennomfører felles opplæring for inspektører i Arbeidstilsynet og vil utvide sitt samarbeid om innsats mot seksuell trakassering.

Arbeids- og sosialdepartementets vurdering er at denne konkrete innsatsen kan gjennomføres uten forutgående utredninger og innenfor det eksisterende regelverket. Behovet for videre tiltak vil bli løpende drøftet med arbeidslivets parter, herunder behovet for styrket kunnskapsgrunnlag om omfanget av seksuell trakassering, hva som er risikofaktorene og hvordan innsatsen kan styrkes og utvikles videre.

Forslag 6:Stortinget ber regjeringen sørge for en nasjonal informasjonskampanje i regi av Likestillings- og diskrimineringsombudet om seksuell trakassering.

Svar:

Likestillings- og diskrimineringsombudet er et forvaltningsorgan administrativt underlagt Barne- og likestillingsdepartementet, men skal iht. diskrimineringsombudsloven § 4 være faglig uavhengige. Dette innebærer at departementet ikke kan instruere ombudet om den faglige virksomheten.

Regjeringen kan på denne bakgrunn ikke pålegge Likestillings- og diskrimineringsombudet å lage en nasjonal informasjonskampanje om seksuell trakassering.

Forslag 7:Stortinget ber regjeringen gi Likestillings- og diskrimineringsnemnda kompetanse til å håndheve saker om seksuell trakassering.

Svar:

Jeg viser til anmodningsvedtak nummer 875 av 12.juni 2017: "Stortinget ber regjeringen utrede et lavterskeltilbud for håndhevelse av forbudet mot seksuell trakassering". Barne- og likestillingsdepartementet arbeider med å utrede spørsmålet. En drøfting av Likestillings- og diskrimineringsnemnda kompetanse til å håndheve saker om seksuell trakassering vil naturlig inngå i utredningen.