Dokument 8:75 S (2017-2018)
Representantforslag om kamp mot seksuell trakassering
Jeg viser til forslaget
fra representantene Freddy André Øvstegård, Kari Elisabeth Kaski,
Mona Lill Fagerås og Solfrid Lerbrekk.
Forslaget omfatter
12 forslag som dekker flere departementers ansvarsområder. Jeg er
koordinerende statsråd for likestillingspolitikken og svarer derfor
på vegne av flere statsråder.
Forslag 1: Stortinget ber regjeringen
innføre et lavterskeltilbud for håndhevelse av saker om
seksuell trakassering, slik at Likestillings- og diskrimineringsnemnda får
myndighet til å gi oppreising og erstatning i saker innenfor diskrimineringslovens
område, tilsvarende diskriminering på grunn av etnisitet, kjønn
og funksjonshemming.
Svar:
Jeg viser til anmodningsvedtak
nummer 875 av 12. juni 2017: "Stortinget ber regjeringen utrede
et lavterskeltilbud for håndhevelse av forbudet mot seksuell trakassering".
Barne- og likestillingsdepartementet arbeider med å utrede spørsmålet.
En drøfting av den nye Diskrimineringsnemndas myndighet vil naturlig
inngå i utredningen.
Jeg viser også til
politisk plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre der det fremgår at regjeringen vil styrke Arbeidstilsynets
innsats og utrede et lavterskeltilbud for håndhevelse av saker om
seksuell trakassering.
Forslag2: Stortinget ber
regjeringen foreslå at forebygging og oppfølging av seksuell trakassering
skal tas inn i arbeidsmiljølovens bestemmelse om helse, miljø og
sikkerhet (HMS), og at arbeidet mot seksuell trakassering pålegges
å prioriteres høyt i HMS-arbeid ellers, gjennom blant annet opplæring
av verneombud.
Svar:
Arbeidsmiljøloven
fastsetter allerede et forbud mot alle former for trakassering og
annen utilbørlig opptreden (§ 4-3 (3)). Det er den enkelte arbeidsgiver
som har ansvaret for risikovurdering og nødvendig oppfølging i virksomheten.
Det innebærer behov for en særskilt oppmerksomhet og oppfølging
i de mest utsatte delene av arbeidslivet. Statistisk sentralbyrås
levekårsundersøkelser om arbeidsmiljø viser at seksuell trakassering
er et problem i deler av arbeidslivet, det gjelder særskilt overnatting/servering
og helse/sosial. Metoo-kampanjen har vist at det kan være betydelige
utfordringer også i andre deler av arbeidslivet.
Også arbeidstakerne
har en uttrykkelig plikt etter arbeidsmiljøloven til å si i fra
dersom de blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering
på arbeidsplassen.
Av arbeidsmiljøregelverket
følger det videre at verneombudet skal gis opplæring i det psykososiale
arbeidsmiljøet, det omfatter også trakassering. Kravene til opplæring
"skjerpes" jo mer relevant problemstillingen er i en bransje.
Regjeringen legger
opp til et bredt samarbeid med partene i arbeidslivet om innsats
mot seksuell trakassering. Temaet ble drøftet i møte i Arbeidslivs-
og pensjonspolitisk råd 7. desember og skal følges opp av en arbeidsgruppe
om likestilling som er satt ned under dette rådet. Her deltar alle
hovedorganisasjonene i arbeidslivet sammen med BLD og ASD. Partene
i serveringsnæringen har i samarbeid med Arbeidstilsynet og Likestillings-
og diskrimineringsombudet (LDO) utarbeidet en informasjonskampanje
som ble lansert i desember og skal følges videre opp i løpet av
våren 2018. Myndighetene og partene vil drøfte oppfølgingen med
sikte på at informasjonstiltakene skal gjennomføres også i andre deler
av arbeidslivet.
Arbeidstilsynet
fører tilsyn med og gir de nødvendige pålegg etter denne bestemmelsen
i arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet og LDO samarbeider om innsats
for å øke kunnskapen til arbeidsgivere og arbeidstakere om hva trakassering
og seksuell trakassering er og hvordan dette kan forebygges og hindres
på arbeidsplassen. Det lages blant annet en nettbasert veileder
med praktiske råd og forslag for å forebygge og hindre seksuell
trakassering i bransjen og opplæringsmateriell for arbeidsgivere,
tillitsvalgte og verneombud. Arbeidstilsynet og LDO gjennomfører
felles opplæring for inspektører i Arbeidstilsynet og vil utvide
sitt samarbeid om innsats mot seksuell trakassering.
Forslag 3: Stortinget ber regjeringen
konkretisere aktivitetsplikten i arbeidslivet.
Svar:
Likestillings- og
diskrimineringsloven trådte i kraft 1. januar 2018. I loven er arbeidsgiveres
aktivitetsplikt utvidet ved
at også små arbeidsgivere har fått aktivitetsplikt på andre diskrimineringsgrunnlag
enn kjønn.
Aktivitetsplikten
omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse,
utviklingsmuligheter, tilrettelegging, mulighet for å kombinere
arbeid og familieliv og forebygging av trakassering.
For offentlige virksomheter
og private virksomheter med mer enn 50 ansatte er aktivitetsplikten konkretisert gjennom
en arbeidsmetode i fire trinn som er angitt i loven. Arbeidsgivere
som omfattes av den konkretiserte aktivitetsplikten skal:
-
undersøke om det
finnes risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling
i sin virksomhet
-
analysere årsakene
til identifiserte risikoer
-
iverksette tiltak
som er egnet til å motvirke diskriminering og bidra til økt likestilling
og mangfold i virksomheten, og
-
vurdere resultater
av arbeidet i de tre første punktene.
Arbeidet
skal skje fortløpende og i samarbeid med de ansattes representanter.
Jeg har satt i gang
arbeidet med oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 1119
(2016-2017) om å bevare aktivitets- og redegjørelsesplikten, samt
styrke den ved å følge opp Skjeie-utvalgets anbefalinger til endringer,
og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte med en sak om dette.
Forslag 4: Stortinget ber regjeringen
foreslå endringer i arbeidsmiljøloven slik at bestemmelsen om delt
bevisbyrde i likestillings- og diskrimineringsloven også skal gjelde
for trakassering etter arbeidsmiljøloven § 4-3, dette for å gi et
bedre vern og lik praksis på feltet mellom de to lovene.
Svar:
Etter Arbeids- og
sosialdepartementets oppfatning er det lite hensiktsmessig å ha
en bevisbyrderegel knyttet til arbeidsmiljøloven § 4-3 tredje ledd
om forbud mot trakassering og annen utilbørlig oppførsel. Arbeidsmiljøloven
§ 4-3 tredje ledd er et offentligrettslig arbeidsmiljøkrav som arbeidsgiver
er pålagt å ivareta og som blir håndhevet gjennom veiledning og
vedtak av Arbeidstilsynet. Bestemmelsen er også straffesanksjonert.
Arbeidsmiljøloven § 4-3 med sine krav til det psykososiale arbeidsmiljøet
er etter sin art lik øvrige arbeidsmiljøkrav i arbeidsmiljøloven,
som for eksempel kravene til det fysiske arbeidsmiljøet i § 4-4
og bestemmelsene om kjemisk og biologisk helsefare i § 4-5. Det
er ikke naturlig at slike objektive offentligrettslige arbeidsmiljøkrav
har bevisbyrderegler knyttet til seg.
Motsatsen til trakasseringsbestemmelsen
i arbeidsmiljøloven § 4-3 i likestillings- og diskrimineringsloven, er
dens § 13 sjette ledd, hvoretter arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner
og utdanningsinstitusjoner innenfor sitt ansvarsområde skal forebygge
og forhindre trakassering og seksuell trakassering. På bakgrunn
av denne bestemmelsens offentligrettslige preg er den uttrykkelig
ikke omfattet av regelen om delt bevisbyrde, se § 37 andre ledd
bokstav a). Det fremgår av forarbeidene at bestemmelsen innebærer
en plikt til å forbygge trakassering av personer som hører inn under
arbeidsgiverens, utdanningsinstitusjonens eller organisasjonens ansvarsområde.
Arbeidsgiver må gripe fatt i aktuelle problemer, utrede hva som
har skjedd og finne fram til en løsning. Departementet presiserer
at den som opplever seg trakassert ikke skal måtte bevise at trakassering har
skjedd. Det skal heller ikke være bevistema for håndhevingsorganet.
Se mer om dette i Prop. 81 L (2016-2017) om Lov om likestilling
og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) side
187 flg.
Forslag 5: Stortinget ber regjeringen
sørge for at studenter og elever som tar helse- og sosialfag eller
utdanninger relatert til politi, rettsvesen, skole og barnehage,
får nødvendig kunnskap om vold, overgrep og seksuell trakassering.
Svar:
Helse- og sosialfagutdanningene
Høsten 2017 startet
Kunnskapsdepartementet (KD) arbeidet med å utarbeide nasjonale retningslinjer
for hver enkelt av grunnutdanningene i helse- og sosialfag. Arbeidet
er organisert som et eget prosjekt i KD og gjennomføres i samarbeid
Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet
og Helse- og omsorgsdepartementet. Arbeidet er en oppfølging av
Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd. Det
innføres et nytt styringssystem bestående av universitets- og høgskoleloven,
forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanningene
og egne retningslinjer for hver av utdanningene. Forskriften ble
fastsatt høsten 2017.
I forskrift for
felles rammeplan for alle grunnutdanningene er det tatt inn følgende
læringsutbytte knyttet til vold og overgrep:
Kandidaten:
7) har kunnskap om sosiale og helsemessige
problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske
problemer og kunne identifisere og følge opp mennesker med slike
utfordringer. Kandidaten skal kunne sette inn nødvendige tiltak
og/eller behandling, eller henvise videre ved behov.
Retningslinjene
skal utformes i tråd med tjenestenes kompetansebehov og brukernes
behov for kvalitet i tjenestene, oppdatert og forskningsbasert kunnskap, sentrale
politiske føringer og nasjonale reformer, utvikling av utdanningssektoren
og helse- og sosialsektoren, samt nasjonalt og internasjonalt regelverk.
I stedet for dagens detaljerte beskrivelser av hva som skal inngå
i utdanningene skal de nye retningslinjene beskrive formål med den
enkelte utdanning og forventet sluttkompetanse i form av læringsutbytte
for ferdige kandidater. Dette overordnede læringsutbyttet på programnivå
skal utdanningsinstitusjonene operasjonalisere i egne fag- og studieplaner
slik at det er tilpasset den enkelte utdanning.
Vi viser til Prop.
12 S (2016 – 2017) side 47 om barne- og ungdomsarbeiderfaget:
Mange fagarbeidere med fagbrev i
barne- og ungdomsarbeiderfaget jobber i barnehage. Regjeringen skal
vurdere om læreplanen for barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget
bør revideres for å få inn mer kunnskap om vold og overgrep.
Politiutdanningen
Politihøgskolen
er vår sentrale institusjon for utdannelse og kompetansebygging
i norsk politi. Utdanningene ved Politihøgskolen er i stadig utvikling.
Det gjelder også på området etterforskning og seksuelle overgrep.
Tidligere kunne studentene i siste år på bachelorutdanningen velge
et fordypningsfag (ett av 10 valgfag) i seksuelle overgrep, -på
seks studiepoeng. Cirka 15 prosent av studentene valgte akkurat
dette, noe som innebar at cirka 85 prosent valgte noe annet. Men
fra høsten 2016 er ikke etterforskning av vold og seksuallovbrudd
lenger et valgfag, men ett av fem kriminalitetsområder som har prioritert
i fagplanen innen etterforskning, -for alle studenter.
Politihøgskolen er samtidig i gang med en omfattende satsing på
etterforskning på videreutdanningsnivå, med klart fokus på kunnskap
og metoder mot seksuelle overgrep.
Juridiske utdanninger
For juridiske utdanninger
rettet mot blant annet rettsvesenet er det ikke fastsatt rammeplaner
eller retningslinjer for å styre læringsutbytte. Kunnskapsdepartementet
vil heller ikke fastsette rammeplaner for disse utdanningene, jf.
Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning der
regjeringen sier den over tid vil "redusere bruken av rammeplaner
og i større grad overlate utviklingen av læringsutbyttet til et
samarbeid mellom utdanningene og arbeidslivet".
Lærerutdanningene
Alle lærere skal
kunne undervise i temaet vold og seksuelle overgrep, og kompetansen
er styrket gjennom blant annet endringer i rammeplanene for lærerutdanningene.
Vi viser til eksempel
hentet fra rammeplanen GLU 5.10:
Kandidaten har kunnskap om barn
og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold
og seksuelle overgrep mot barn og unge, gjeldende lovverk og barn
og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
kan identifisere tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep. På
bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette
nødvendige tiltak, og kunne etablere samarbeid med relevante faginstanser.
Programplanen skal
også beskrive: …hvordan
arbeid med tverrfaglige temaer ivaretas i oppbyggingen av programmet.
Dette gjelder blant annet …
profesjonsetikk og kunnskap om vold
og seksuelle overgrep mot barn og unge.
Forslag 6: Stortinget ber regjeringen
innføre selvforsvarskurs for jenter på ungdomsskolen eller videregående
skole med fokus på grensesetting. En modell for dette, inkludert
opplæring av instruktører og et parallelt opplegg for gutter om
respekt for grenser, må utvikles i samarbeid med relevante fagmiljøer.
Svar:
Seksualitetsundervisning
er et tema som kan være utfordrende både for elever og lærere. Utdanningsdirektoratet
har blant annet derfor laget ressursheftet Seksualitet og kjønn,
som kan bidra til å støtte opp om relevante kompetansemål (se beskrivelse
av disse under forslag 9) og lærernes undervisning om denne tematikken. Ressursheftet
omfatter blant annet tips til undervisning om kropp og identitet,
seksuell trakassering, grenser, språk og respekt. Så må læreren
bestemme hvordan undervisningen bør legges opp og tilpasses elevgruppen.
Eventuell igangsetting
av selvforsvarskurs og andre praktiske metoder er et kommunalt anliggende
og må derfor vurderes av den enkelte skole/kommune/fylkeskommune.
Forslag 7: Stortinget ber regjeringen
gjennomføre en nasjonal omfangsundersøkelse som kartlegger seksuell trakassering
også utenfor arbeidslivets rammer, og som også omfatter skoleelever.
Svar:
Det finnes allerede
flere studier som omhandler seksuell trakassering eller tilgrensende
problematikk som seksuelle krenkelser. Mange av undersøkelsene har representative
utvalg og med høy svarprosent. I tillegg kommer en undersøkelse
som er under arbeid på oppdrag fra BLD om omfangsstudie om vold
og overgrep. Under informerer jeg kort om disse undersøkelsene.
Jeg går ikke inn på resultater, som i hovedsak viser at jenter/kvinner
er til dels betydelig mer utsatt enn gutter/menn.
Ny omfangsstudie
om vold og overgrep mot barn og unge. NKVTS gjennomfører nå
på oppdrag fra BLD en omfangsundersøkelse om vold og overgrep blant
barn og unge (12-16 år). Endelig godkjenning fra Regionale komiteer
for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) foreligger ikke,
men REK har godkjent en pilotering av undersøkelsen. Denne studien
vil inneholde spørsmål om ulike former for seksuelle krenkelser,
alt fra svært traumatiserende krenkelser til mindre alvorlige seksuelle
krenkelser. Holdninger til seksuell trakassering/krenkelser vil
etter planen også omfattes.
En oppdatert
kunnskapsstatus om seksuell trakassering blant elever i ungdomsskolen
og videregående opplæring (2016). NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige
fakultet) gjennomførte for BLD en kunnskapsstatus om seksuell trakassering
blant elever i ungdomsskolen og videregående opplæring i 2016. Forskerne
konkluderte med at det i dag er god kunnskap om omfang av seksuell
trakassering og assosierte forhold gjennom kartlegginger. De skriver
at det neppe er nødvendig å reprodusere disse studiene med det første da
funnene og sammenhengene er robuste. De mener det er behov for forskning
som fokuserer på tre punkter: 1) longitudinelle studier (der man
følger de samme elevene over lengre tidsrom) av årsaker og konsekvenser,
2) studier med større representative utvalg av seksuell trakassering
blant seksuelle minoriteter, 3) utvikling og evaluering av intervensjoner
(forebyggende program).
Ungdata 2017.
Nasjonale resultater (NOVA rapport 10/2017). Rapporten baserer
seg på svar fra rundt 240 700 elever på ungdomstrinnet og i videregående
opplæring som deltok i Ungdata i årene 2015 til 2017. Resultatene
er nasjonalt representative og baserer seg på undersøkelser gjennomført
i 391 kommuner, på Svalbard og på samtlige videregående skoler i
åtte fylkeskommuner. Svarprosenten er 84 prosent på ungdomstrinnet
og 68 prosent på videregående. Spørsmål om seksuelle erfaringer
og seksuell trakassering ble inkludert i Ungdatas grunnmodul fra
2017.
Vold og overgrep
mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007- 2015. (NOVA
rapport 5/16). Det empiriske grunnlaget er de to NOVA-undersøkelsene UngVold
2007 og UngVold 2015, gjennomført blant 18–19-åringer.
Barn og medier
2008 – 2016 Medietilsynet har i en årrekke gjort undersøkelser
for å kartlegge barn og unges mediebruk og interesser. Undersøkelsen
kartlegger også uønskede seksuelle kommentarer på internett i løpet
av det siste året.
Vold og voldtekt
i oppveksten (NKVTS rapport 1/ 2015 - en nasjonal intervjuundersøkelse
av 16- og 17 åringer) og Vold og voldtekt i Norge (NKVTS rapport
1/ 2014 - En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv
hvor voksne intervjues) har et hovedfokus på spørsmål som omhandler
vold og seksuelle overgrep. Disse studiene inneholder imidlertid
også spørsmål som skal fange opp andre seksuelle krenkelser.
Se også
svar på forslag 11.
Forslag 8: Stortinget ber regjeringen
utarbeide og igangsette et program for forebygging av seksuell trakassering
i skolen, som inkluderer handlingsplaner mot og retningslinjer for
håndtering av seksuell trakassering på alle skoler.
Svar:
Retningslinjer for
håndtering av seksuell trakassering er allerede ivaretatt i fbm.
de endringene i opplæringsloven som trådte i kraft sommeren 2017.
I opplæringsloven (§ 9 A-2, 9 A-3, 9 A-4, 9 A-5) er det nå en tydelig
nulltoleranse mot alle former for mobbing, vold, diskriminering,
trakassering (herunder seksuell trakassering) og andre krenkelser
– uansett diskriminerings- eller trakasseringsgrunnlag, det være
seg kjønn, livssyn, funksjonsevne, seksuell orientering eller annet.
En ny, rendyrket aktivitetsplikt for skolene skal bidra til å sikre et
trygt og godt skolemiljø for den enkelte eleven. Aktivitetsplikten
betyr i praksis at skolen skal handle raskt og effektivt. Ingen
i skolen skal kunne snu seg vekk, si de ikke visste, bagatellisere
elevens opplevelse eller la være å gripe inn. Det blir i tillegg
en skjerpet aktivitetsplikt i saker der det er ansatte i skolen
som mobber eller trakasserer.
Fylkesmannen skal
være førsteinstans for klager fra elever og foreldre. Klageordningen
blir samtidig enklere, raskere og bedre enn tidligere ordning. Fylkesmannen
kan bruke tvangsmulkt/dagbøter overfor kommuner når det er nødvendig
for å presse fram endringer. Lovendringen innebærer også andre tiltak,
som en plikt for skolene til å informere elever og foreldre om reglene om
skolemiljø og om endringer i reglene om ordensreglement.
Regelverksendringene skal støttes opp av andre tiltak, herunder
ulike informasjonstiltak.
Utdanningsdirektoratet
har dessuten satt i verk et program for kompetanseheving knyttet
til opplæringslovens § 9 A. Dette er en omfattende kompetansepakke med
målrettede og differensierte tiltak som skal være best mulig tilpasset
situasjonen i den enkelte kommune. Tiltakene omfatter både skoler
og barnehager. Det første og
mest omfattende tiltaket er en forsterket innsats med eksterne veiledere
til både skoler, barnehager og eiere som har behov for omfattende
støtte. Det andre hovedtiltaket
er barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling, som skal være
etterspørselsstyrt, basert på deltakernes egne definerte behov og
med skoleeiere som har gode forutsetninger for egenutvikling. Det tredje hovedtiltaket
er nettressurser og MOOC-tilbud (Massive Open Online Courses) som
også er beregnet på skoler og barnehager som ikke deltar i de to
andre satsingene, og som allerede jobber godt med sitt leke- og
læringsmiljø.
Forslag 9: Stortinget ber regjeringen
se til at barnehagebarn og skolelever får tidlig og alderstilpasset
opplæring om kjønn, kropp, seksualitet og grensesetting.
Svar:
Skolens rolle i
forebygging av vold og seksuelle overgrep er styrket de senere år.
Mål for elevenes kunnskap om vold, krenkelser, vold knyttet til
seksualitet og vold i nære relasjoner, er fra skoleåret 2013/2014
tydeliggjort i kompetansemål på flere skoletrinn. Derfor er tematikken
godt i varetatt i læreplanverket i dag, og inngår i flere kompetansemål
i både naturfag, samfunnsfag og KRLE. For eksempel skal elevene
i naturfag etter 2. trinn, kunne "samtale om grensesetting, forståelse
og respekt for egen og andres kropp", og etter 10. trinn i samme
fag skal elevene kunne "formulere og drøfte problemstillinger knyttet
til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet,
grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon
og abort". I samfunnsfag skal elevene etter 7. trinn kunne "samtale
om kjærleik og respekt, variasjon i seksuell orientering og samliv
og familie og diskutere konsekvensar av manglande respekt for ulikskap".
Og etter 10. trinn kunne "analysere kjønnsroller i skildringar av
seksualitet og forklare skilnaden på ønskt seksuell kontakt og seksuelle
overgrep."
Kunnskapsdepartementet
(KD) er nå i gang med å fornye læreplanverket for grunnopplæringen,
slik at vi blant annet legger til rette for bedre dybdelæring for elevene.
I Stortingets behandling av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning
– Forståelse, som ligger til grunn for fagfornyelsen, ble
det gitt tilslutning til at det også skal utarbeides tre tverrfaglige
temaer, som skal inngå i læreplanverket. Ett av disse er livsmestring og
folkehelse, og et aktuelt område innenfor dette temaet er
seksualitet og kjønn. De faglige vurderinger skal gjøres av faggrupper
som er nedsatt og organisert av Utdanningsdirektoratet.
KD minner også om
Stortingets anmodningsvedtak nr. 599, av 25. april 2017 jf. Innst.
247 S (2016-2017) "Stortinget
ber regjeringen gjennom den kommende fagfornyelsen sikre at temaer
knyttet til kropp og grenser skal være en del av opplæringen i barnehageløpet,
barneskolen, ungdomsskolen og videregående opplæring for å forebygge
seksuelle overgrep." Dette anmodningsvedtaket er fulgt opp,
og gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å sørge for at dette ivaretas
i de nye læreplanene. Regjeringen har også fulgt opp den delen av
anmodningsvedtak nr. 599 som gjelder barnehage gjennom følgende
tydeliggjøring i ny forskrift om rammeplan for innholdet i og oppgavene
til barnehagen, (trådte i kraft 1. august 2017):
Gjennom arbeid med kropp, rørsle,
mat og helse skal barnehagen bidra til at barna blir trygge på eigen
kropp, får ei positiv oppfatning av seg sjølve og blir kjende med sine
eigne kjensler. (…) Personalet skal bidra til at barna utviklar
eit bevisst forhold til retten til å bestemme over eigen kropp og
respekt for andre sine grenser.
KD viser
også til politiske plattform for regjeringen Solberg utgått av Høyre,
Fremskrittspartiet og Venstre (Jeløya, 14. januar 2018) der det
er flere punkter med relevans til seksualitetsundervisning og seksuell
trakassering:
Regjeringen
vil:
-
Bedre seksualundervisningen
i grunnskolen. (s.13)
-
Forebygge seksuell
trakassering i skolen. (s.14)
-
Ha seksualitet og
grensesetting som tema i barnehagene. (s.57)
-
Sikre gode undervisningsopplegg
i barnehage og skole, slik at barn og unge har kunnskapen, ferdighetene
og holdningene de trenger for å respektere hverandre og ta informerte
valg. (s.44)
Forslag 10: Stortinget ber regjeringen
foreslå at arbeidet mot seksuell trakassering eksplisitt forankres
i opplæringsloven.
Svar:
Dette er allerede
ivaretatt i og med at begrepet trakassering allerede er tatt inn
i lovteksten. Denne lyder som følger:
§ 9 A-3. Nulltoleranse og
systematisk arbeid
Skolen skal ha nulltoleranse mot
krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.
Skolen skal arbeide kontinuerleg
og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane,
slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har
ansvaret for at dette blir gjort.
Forslag 11: Stortinget ber regjeringen
innlemme spørsmål om seksuell trakassering i elevundersøkelsen.
Svar:
Elevundersøkelsen
er en årlig undersøkelse der elever får si sin mening om læring
og trivsel i skolen. Det er Utdanningsdirektoratet som har ansvaret
for undersøkelsen og spørsmålene er utformet i samarbeid med forskere.
Det er stadig pågang fra ulike hold om å legge til spørsmål om ulike
tema som berører elevene. Det har vært en utfordring at undersøkelsen
har vært for omfattende både med tanke på temaer og antall spørsmål, den
har derfor vært revidert og forkortet. Elevundersøkelsen bør ikke
endres for ofte, da dette vil gå ut over mulighetene vi har til
å sammenlikne resultatene fra tidligere år.
I lys av skolens
skjerpede ansvar overfor elever med en særskilt sårbarhet, jf. nytt kapittel
9A – blant annet knyttet til seksuell orientering og kjønnsuttrykk,
kan det være grunn til å se nærmere på om de spørsmålene vi har
i Elevundersøkelsen gir skolene tilstrekkelig informasjon for å
kunne ivareta dette ansvaret på en god måte. Hvis informasjonen
i Elevundersøkelsen ikke er tilstrekkelig, må vi vurdere om denne
typen spørsmål bør inn i Elevundersøkelsen, eller om det er mer
hensiktsmessig at de inkluderes i andre undersøkelser som skolen
kan ta i bruk for å følge opp egne resultater fra Elevundersøkelsen.
Alternativt kan slike undersøkelser, som går mer i dybden på enkelte
tema, benyttes helt uavhengig av Elevundersøkelsen.
Det finnes allerede
spørsmål om diskriminering i Elevundersøkelsen (blant annet på grunn
av kjønn/seksuell orientering), men det er i dag opp til den enkelte skole/skoleeier
om disse spørsmålene inkluderes i undersøkelsen. Det finnes som
kjent også en del obligatoriske spørsmål i Elevundersøkelsen som
kartlegger ulike former for mobbing og krenkelser.
Forslag 12: Stortinget ber regjeringen
gjennom forskrift ansvarliggjøre rektor i saker om seksuell trakassering
på lik linje med saker om mobbing.
Svar:
Dette er allerede
ivaretatt i og med at rektor i lovteksten pålegges ansvar
for å påse at skolen har nulltoleranse blant annet mot trakassering.
Denne lyder som følger:
§ 9 A-3. Nulltoleranse og
systematisk arbeid
Skolen skal ha nulltoleranse mot
krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.
Skolen skal arbeide kontinuerleg
og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane,
slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har
ansvaret for at dette blir gjort.