Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Else-May Botten, Espen Barth Eide, Tom Kalsås og
Runar Sjåstad, fra Høyre, Tina Bru, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund
og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland
og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og
Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore
Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes,
viser til Dokument 8:28 S (2017–2018).
Komiteen viser til at nærnaturen
har stor betydning for folks tilgang til og bruk av naturen i hverdagen. De
fleste norske byer og tettsteder har flotte naturområder som brukes
av befolkningen til friluftsliv, og som det er viktig å ta vare
på.
Komiteen viser til at lett
tilgang til fri natur gir mulighet for god helse, økt livskvalitet,
store naturopplevelser og mer kunnskap om naturen. Komiteen mener det er av stor
betydning at vi tar vare på naturen nær der folk bor og nær barnehager
og skoler.
Komiteen viser til at friluftsliv
er den vanligste formen for fysisk aktivitet i Norge. 61 pst. av
nordmenn oppgir at fysisk aktivitet i naturen og nærmiljøet er den formen
for aktivitet de kunne tenke seg å gjøre mer av i fremtiden, jf.
Meld. St. 18 (2015–2016). Egenorganisert fysisk aktivitet som friluftsliv
når ofte grupper som den organiserte idretten ikke når, og aktiviteten
er jevnere fordelt i befolkningen. Deltakelsen i friluftsliv er
stor i alle sosiale lag.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til at man gjennom kommunal
arealplanlegging har gode muligheter lokalt for å beskytte nærnaturen.
Det er flere kommuner som har innført markagrenser gjennom behandling
av kommune- og reguleringsplaner. Spørsmålet om hvorvidt man skulle
innføre egen hjemmel for bynasjonalparker, ble vurdert i forbindelse
med NOU 2004:28 og i Ot.prp. 52 (2008–2009). Stortinget konkluderte
da med at det finnes tilstrekkelige lovhjemler for å ta vare på
bynære naturområder på en god måte.
Flertallet setter det lokale
selvstyret høyt og mener kommunene har et ansvar for å forvalte
sine naturområder. På bakgrunn av dette støtter ikke flertallet forslaget
i Dokument 8:28 S (2017–2018).
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre,
mener ikke at en statlig overtakelse av arealforvaltningen i de
områdene som ville ha blitt berørt av en nærnaturlov, slik det er
beskrevet i forslaget, er riktig fremgangsmåte for å oppnå dette.
Det er etter dette flertallets syn
ikke en ønsket politisk utvikling å flytte makt vekk fra lokaldemokratiet
til fordel for mer statlig detaljstyring. Dette flertallet viser til
at realiteten i representantforslaget er å undergrave lokaldemokratiet og
fjerne beslutningsmyndighet vekk fra de som blir berørt av forslaget,
og som best kan ivareta helheten av lokale interesser. Areal- og
reguleringsmyndighet er et viktig kommunalt virkemiddel for å styre
den lokale samfunnsutviklingen i tråd med intensjonen til det lokalt
valgte politiske flertall.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener god kunnskap
er sentralt for at viktige naturområder for friluftsliv i nærmiljøet
skal bli ivaretatt. Disse
medlemmer viser til at regjeringen derfor i 2014 satte i gang
prosjektet «Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder»,
der målet er at alle kommuner i landet skal ha kartlagt og verdsatt
sine friluftslivsområder innen utløpet av 2018. For at alle kommuner
skal rekke å fullføre arbeidet, vil det bli vurdert å utvide prosjektet til
ut 2019. Registreringene blir lagt inn i offentlige databaser, og
de blir dermed tilgjengelige for alle. Disse medlemmer viser til at
gjennom dette prosjektet vil kommunene og alle andre lett få informasjon
om hvor friluftslivsområdene i kommunene er, og hvilke kvaliteter
de har. Da unngås det at viktige friluftslivsområder bygges ned
eller blir forringet på annen måte på grunn av mangel på kunnskap.
Dette vil ikke minst være viktig for å ivareta friluftslivsområder
i nærmiljøet.
Disse medlemmer viser også
til at regjeringen våren 2018 vil fremme en handlingsplan for friluftsliv. Handlingsplanen
vil inneholde en rekke tiltak og føringer for å styrke friluftslivsarbeidet.
Handlingsplanen vil konkretisere og utfylle mange av tiltakene og
føringene i stortingsmeldingen om friluftsliv fra 2016. I tillegg
vil handlingsplanen inneholde nye tiltak og føringer for å styrke
friluftslivet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne viser til at presset på nærnaturen i dag er stort. Disse medlemmer viser til
at det de siste årene har vært store konflikter knyttet til utbyggingssaker
i bymarkene rundt byer som Arendal, Tromsø og Trondheim.
Disse medlemmer mener derfor
det er nødvendig å styrke vernet av de viktigste frilufts- og naturområdene,
både i stor skala som bymarker og byfjell og i liten skala i boområder
og i umiddelbar nærhet til skoler og barnehager.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget i 2009 vedtok markaloven for Oslomarka. Disse medlemmer mener loven
gir en viktig beskyttelse av naturområdene rundt hovedstaden. Loven
forebygger konflikter om arealutnyttelse og gir økt forutsigbarhet
for både næringsliv, lokalpolitikere, sivilsamfunn og andre aktører. Disse medlemmer viser
også til viktigheten av at denne loven inneholder en egen hjemmel
for å kunne verne områder med store opplevelsesverdier.
Disse medlemmer mener en nasjonal
og lovfestet beskyttelse av nærnaturen ikke skal forbeholdes Oslo-området,
men kunne inkludere andre viktige friluftsområder nær der folk bor. Disse medlemmer mener
dette kan gjøres ved å etablere et lovverk for andre områder etter
modell av markaloven, eller det kan gjøres ved at det etableres
et nasjonalt rammeverk gjennom en «nærnaturlov».
Disse medlemmer vil påpeke
en svakhet ved markaloven, det er at den ikke omfatter skogbruket.
Det bør en nærnaturlov eller tilsvarende gjøre.
Disse medlemmer mener en nærnaturlov
bør ta utgangspunkt i følgende prinsipper:
-
Grensene for bymarkene
må være faste, uten adgang til justeringer i de ordinære arealplanene.
-
Friluftsliv og naturopplevelse
må prioriteres foran annen virksomhet.
-
Skogbruk og annen
næringsvirksomhet må reguleres i loven.
-
Hjemmel for vern
av friluftslivsområder må gjøres gjeldende også i de andre bymarkene
i tillegg til Oslo-marka.
-
Ansvaret for forvaltningen
av bymarkene må samles i Klima- og miljødepartementet.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget
ber regjeringen utrede om bymarkene og nærnaturen rundt Norges største
byer bør gis nasjonalt vern etter en eventuell nærnaturlov eller
etter modell av markaloven, som i dag gir vern til markaområdene
rundt Oslo.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede og legge frem forslag til en lov om nærnatur
i stor og liten skala som gir varig vern av områder som er viktige
for friluftsliv og naturopplevelser i nærheten av der folk bor.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
at dagens lovfestede markagrense i Osloregionen bør utvides i flere
konkrete områder som ikke er gitt vern etter markaloven i dag. Disse medlemmer mener
derfor at regjeringen bør legge frem forslag om å utvide markaloven
§ 2 første ledd til å omfatte flere nye områder i Osloregionen.
Disse medlemmer vil spesielt
trekke frem Follomarka som et område som bør inkluderes gjennom en
slik endring. Disse
medlemmer viser til at Follomarka utgjør viktige restområder
i et sterkt utnyttet landskap og er av meget stor betydning for
friluftsliv i hverdagen for Follos befolkning. Byggepresset sørover, på
begge sider av Oslofjorden, er sterkt, og det haster med å sikre
gode rekreasjonsområder for en framtidig stor befolkningskonsentrasjon.
Nesoddmarka og Mossemarka utgjør også relativt sammenhengende naturområder
som ikke har vern etter dagens markalov, men som kan defineres som
naturlige forlengelser av Oslomarka og Follomarka. Disse medlemmer mener derfor at Nesoddmarka
og Mossemarka bør gis vern etter markaloven sammen med Follomarka.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen på egnet måte fremme forslag om en utvidelse av
markalovens virkeområde, slik at viktige naturområder i flere kommuner,
herunder Follomarka, Nesoddmarka og Mossemarka, kan få en lovfestet
markagrense.»
Disse medlemmer mener
Finnemarka i Buskerud også er et område som bør har verneverdige
friluftskvaliteter. Området brukes av tusenvis av mennesker hver
dag og ligger i en region med økende utbyggingspress og folketall.
Området er avgrenset av Tyrifjorden i nord, Lierdalen i øst og bebyggelsen
langs Drammenselva i vest og sør. Finnemarka er delt mellom kommunene
Modum, Lier, Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker.
I tillegg mener disse medlemmer skogområdet som
kan kalles «Drammens Sørmark» og er avgrenset av Drammenselva i
nord, Eikeren i vest og veien over Hanekleiva i sør, også kan ha
kvaliteter som tilsier at området bør vernes som friluftsområde. Disse medlemmer viser
videre til at Røysjømarka, som ligger mellom Drammensfjorden i øst,
Sandebukta i sørvest og E18 i nordvest, er et viktig friluftsområde
for folk i regionen, noe som tilsier at området bør beskyttes mot
inngrep.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om at Finnemarka, Drammens Sørmark
og Røysjømarka gis lovfestet vern etter en eventuell nærnaturlov
eller gjennom en egen lov etter modell av markaloven, som i dag gir
vern til markaområdene rundt Oslo.»
Disse medlemmer vil
også trekke frem Kristiansand-regionen som et område med stort utbyggingspress
og økende folketall. Her finnes verdifulle og sammenhengende friluftsområder,
blant annet Baneheia/Bymarka, Odderøya og Vågsbygdskauen i de tre kommunene
som snart skal slå seg sammen til Nye Kristiansand.
Disse medlemmer mener det er
behov for å gi disse områdene nasjonalt vern på samme nivå som friluftsområdene
rundt Oslo og fremmer derfor følgende forslag.
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om at Vågsbygdskauen, Baneheia og
viktige naturområder på Odderøya gis lovfestet vern etter en eventuell
nærnaturlov eller gjennom en egen lov etter modell av markaloven,
som i dag gir vern til markaområdene rundt Oslo.»
Disse medlemmer viser
til at Bodømarka er betegnelsen på naturområdene som finnes nord
og nordøst for Bodø by. Området strekker seg fra Rønvikfjellet i vest
og til Hopsfjellet i øst. Disse medlemmer vil trekke
frem Bodømarka som et område som brukes av mange, og som bør vernes
som friluftsområde.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen jobbe for at Bodømarka gis lovfestet vern etter
en eventuell nærnaturlov, eller etter modell av markaloven, som
i dag gir vern til markaområdene rundt Oslo.»
Disse medlemmer mener
videre at de viktigste naturområdene rundt de største byene i Norge
er så viktige for så mange at det uansett bør utredes om det vil være
hensiktsmessig med en nærnaturlov. De store gevinstene for folkehelse
og livskvalitet knyttet til disse områdene, er av et slikt omfang
at bevaring av dagens natur og opplevelseskvaliteter er av nasjonal
betydning. I tillegg til Oslomarka og markaområdene i Drammensregionen
bør en slik utredning for eksempel gjelde Byfjellene i Bergen og
Sørmarka i Stavanger og Fredrikstadmarka.