Jeg viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Geir Jørgen Bekkevold, Knut Arild Hareide og Hans Fredrik Grøvan om å

sikre at nettbrett/PC eller lignende enheter som deles ut/er tilgjengelige for barn i barnehagen eller småskolen, skal benytte filter som skjuler alvorlig skadelig innhold.

Regjeringen prioriterer IKT-sikkerhet svært høyt. Regjeringsplattformen understreker at barns rett til trygghet og sikkerhet alltid skal prioriteres. Gjennom Barnekonvensjonen artikkel 17e er Norge forpliktet til å fremme utvikling av egnede retningslinjer for å beskytte barn mot informasjon og stoff som er skadelig for barns velferd.

Skole- og barnehageeier har ansvar for barnas sikkerhet og trygghet når de er i barnehagen og på skolen, og for at det innhold barna møter er i tråd med barnehageloven og opplæringsloven. Dette innebærer at de har ansvar for tilfredsstillende sikkerhet i sine nett, slik at de kan ivareta sine brukere og oppgaver på en best mulig måte. Skole- og barnehageeier er også ansvarlig for at medarbeiderne har den nødvendige kompetansen for å gjøre gode vurderinger i bruk av digitale verktøy og gi barna opplæring i digitale ferdigheter, slik det er fastsatt i rammeplan for barnehagen og skolens kompetansemål.

Jeg mener det er grunn til å fastholde at kunnskap, kompetanse og ferdigheter er avgjørende virkemidler for å unngå at barn får tilgang til skadelig innhold på nett. Slik jeg ser det, er god informasjon og holdningsskapende tiltak en riktigere vei å gå enn flere lovregler. Ulike typer filtre er viktige hjelpemidler, selv om det aldri vil kunne sikre oss helt mot at barn blir utsatt for alvorlig skadelig innhold.

Det er teknisk mulig for skoler og barnehager å installere ulike filtre på sine trådløse nett for å sperre tilgang til definerte typer av sider. Samtidig må vi erkjenne at ikke alle skoler eller barnehager kjenner til eller benytter seg av denne muligheten. Jeg vil derfor bl.a. som en oppfølging av initiativet fra KrF be Utdanningsdirektoratet gjennomføre informasjonstiltak, og i tillegg vil jeg også selv skrive til skole- og barnehageeiere slik at de gir filtrering mot skadelig innhold på internett tilstrekkelig oppmerksomhet.

Slike filtre vil likevel ikke kunne forhindre at barn får tilgang til alvorlig skadelig innhold. Blant annet vil de kunne ha tilgang for eksempel gjennom mobilnettet. Derfor har barnehagen og skolen en klar oppgave i å støtte barna slik at de utvikler god digital dømmekraft, noe jeg mener er tydelig presisert i ny rammeplan for barnehager og i ny overordnet del til læreplanen. God digital dømmekraft vil være viktig som livsferdighet for barn og unge for å mestre en digital hverdag både i barnehage og skole, så vel som på fritiden.

Den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver trådte i kraft i august 2017. Rammeplanen inneholder tydelige krav til barnehagens digitale praksis som en del av det pedagogiske arbeidet. Det presiseres at personalet skal utøve digital dømmekraft, og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse av digitale medier. Personalet skal vurdere det digitale innholdets relevans og egnethet og delta i barnas mediebruk.

For å oppfylle kravene i rammeplanen må de ansatte være aktivt til stede sammen med barna ved bruk av digitale verktøy. Barnehageeier er ansvarlig for å velge verktøy og tiltak for sin digitale praksis slik at barn kun får tilgang til innhold som er egnet.

I skolen er denne tematikken lagt vekt på i flere kompetansemål. Innenfor samfunnsfaget er det kompetansemål både knyttet til nettvett og nettetikk, og både i naturfag, samfunnsfag og KRLE er det kompetansemål om grensesetting, kjærlighet og respekt, vold og seksuelle overgrep og hvordan kjønnsroller og seksualitet blir framstilt i ulike medium. Digital dømmekraft er for øvrig et hovedområde innenfor grunnleggende digitale ferdigheter.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet fornyes nå i tråd med prinsippene som beskrives i Meld. St. 28 (2015–2016) Fag- Fordypning- Forståelse - En fornyelse av Kunnskapsløftet, jf. Innst. 19 S (2016–2017). I lys av samfunnsutviklingen og erfaringene med dagens læreplaner skal innholdet i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet videreutvikles. Samtidig skal det legges økt vekt på ulike aspekter ved digital teknologi som en integrert del av innholdet i fagene. Det stiller krav til fornyelsen av læreplanene for fag.

Spørsmål knyttet til seksualitetsundervisning skal også ivaretas i fagfornyelsen. Et viktig moment i fagfornyelsen er innføringen av tre tverrfaglige temaer. Ett av disse er livsmestring og folkehelse. Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner er også en del av dette temaet.

Barnehage og skole spiller en viktig rolle for å gi barn nødvendig beskyttelse mot skadelig innhold på nett, men foreldres ansvar for å beskytte sine barn er også helt grunnleggende. I Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (Prop. 12 S (2016–2017) er et av tiltakene å gjøre barnehagene og skolene bedre i stand til å informere barn og foreldre om nettvett og hvordan avverge internettrelaterte overgrep. En rekke offentlige etater, frivillige organisasjoner og private aktører er også aktive i å informere både barn og voksne om trygg nettbruk, og informasjon om hvordan man kan melde fra om krenkelser og overgrep.

Som følge av anmodningsvedtak 892 (Dokument 8: 74 S (2016–2017) Innst. 433 S (2016–2017)), vil regjeringen utnevne et tverrfaglig utvalg som skal vurdere nye tiltak som i større grad beskytter barn mot pornografi og økt seksualisering. Det vil være naturlig at dette utvalget også vurderer nærmere det forslaget som her foreligger.