Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Kjell-Idar Juvik, Stein Erik Lauvås og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Kristin Ørmen Johnsen, Mari Holm
Lønseth og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim
og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Kari Anne Bøkestad Andreassen og Heidi
Greni, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og
fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, understreker at
personvern handler om retten til et privatliv og retten til å bestemme
over egne personopplysninger. Dette er retten til privatlivets fred.
Komiteen viser til at alle
mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Enkeltmennesker har rett
på en privat sfære som man selv kontrollerer, hvor den enkelte kan
handle fritt uten tvang eller innblanding fra staten eller andre
mennesker.
Komiteen minner om prinsippet
som er forankret i Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel
8, hvor det fremgår:
«Enhver har rett
til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.»
Datatilsynet
ble etablert 1. januar 1980 og er et uavhengig forvaltningsorgan
administrativt underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Datatilsynet skal bidra til at personvernregelverket etterleves, og
skal fremme personvern som en sentral verdi i samfunnet. Komiteen viser
til at Datatilsynet har fem ulike virkemidler til disposisjon for
å verne om enkeltindividets personvern. Disse fem virkemidlene er saksbehandling,
tilsynsvirksomhet, kommunikasjon og veiledning, organisatoriske
virkemidler som deltakelse i råd og utvalg, samt forsknings-, utviklings-
og utredningsarbeid.
Komiteen mener Datatilsynets
og Personvernnemdas årsmeldinger for 2016 gir en god oversikt over virksomheten,
tilsynsvirksomhet, prioriteringer og aktuelle temaer knyttet til
personvern.
Komiteen viser til Datatilsynets
fire hovedmål i 2016 for best mulig å ivareta folks personvern:
For det første at virksomheter og borgere kjenner og anvender personregelverket.
For det andre at innebygd personvern blir ivaretatt i utviklingen
av nytt regelverk og nye tekniske løsninger. For det tredje å sikre
god kjennskap til rettigheter og plikter i EUs personvernforordning.
For det fjerde at Datatilsynet er ombud for personvern nasjonalt
og et effektivt talerør for personvern internasjonalt.
Komiteen viser til at Datatilsynet
i 2016 særlig har arbeidet med personvern innenfor følgende områder:
justissektoren, digitalisering i offentlig sektor, helse og velferd
samt barn, skole og utdanning. Komiteen er positiv til at
det arbeides langsiktig med disse utfordringene.
Komiteen peker på at kommunene
i stor utstrekning har personopplysninger om folk. Det er viktig
at kommunene håndterer opplysninger i henhold til det til enhver
tid gjeldende regelverk. Komiteen viser til at Datatilsynet
har initiert et samarbeid med KS for å finne andre arenaer og andre
virkemidler som kan benyttes for å øke bevissthet rundt personvern
og etterlevelse av personopplysningsloven i kommunal sektor. Komiteen registrerer
at dette arbeidet ser ut til å ha vært lite prioritert i 2016, men
at Datatilsynet peker på at arbeidet skulle få bedre fart og struktur
i 2017. Komiteen understreker
at det er viktig med bevisstgjøring av personvernregelverk i kommunesektoren.
Komiteen viser til at den
teknologiske utviklingen medfører at personvernet settes under ytterligere press.
Det offentliges ansvar for å ivareta individets personvern blir
derfor stadig viktigere. Datatilsynet og Personvernnemnda er sentrale
aktører i dette arbeidet. Komiteen viser til at de fremlagte
årsmeldingene viser at det er nedlagt en betydelig innsats knyttet
til bevisstgjøring, og at Datatilsynet ivaretar sin ombudsrolle på
en god måte. Komiteen peker
blant annet på Datatilsynets virksomhet med å holde foredrag og
veilede personer og virksomheter.
Komiteen viser til at mange
populære gratistjenester på internett samler inn personopplysninger,
som er en verdifull vare for annonsører og tredjeparter. Komiteen viser
til at personer avgir, bevisst eller ubevisst, store mengder data
ved bruk av internett, og at brukere av gratistjenester fort kan
ende opp med å bli det reelle produktet. Samtidig som dette gjør
at brukerne får tilpassede tjenester på internett, medfører dette
også at det legges igjen spor som kan benyttes av tredjeparter.
Komiteen mener at mange ikke
er bevisste på hva slags spor de legger igjen, og at de gir fra
seg personopplysninger og eiendomsretten til disse, mot tilpassede tjenester
på internett. Komiteen mener
det er behov for bevisstgjøring blant folk om at våre personopplysninger
kan være et betalingsmiddel. Datatilsynet har en viktig rolle med
å bidra til slik bevisstgjøring. Videre peker komiteen på at Datatilsynet
har en viktig rolle som portvokter overfor både private og offentlige
aktører som i noen tilfeller vil ønske tilgang til ytterligere data
av forskjellige årsaker. Komiteen imøteser at Datatilsynet
tar denne rollen gjennom blant annet uttalelser, høringssvar og
tilsyn.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre. Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti, peker på at EUs personvernforordning trer i
kraft i mai 2018. Flertallet mener
det er bra at det kommer et nytt, modernisert personvernregelverk.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser
til at Justisdepartementet har hatt på høring forslag til ny personopplysningslov,
som skal gjennomføre EUs personvernforordning. I departementets
høringsnotat heter det bl.a.: «Departementet foreslår å presisere
at spesiallovgivningen må vike hvis den er i strid med forordningen.» Disse medlemmer er
kritiske til at forordningen inntas direkte i norsk lov, og mener
Stortingets behandling av ny personopplysningslov må ha som utgangspunkt
å forsterke, ikke svekke, den nasjonale lovgivningen. Det er bl.a. ikke
tilfelle når det i høringsnotatet til ny personopplysningslov er
foreslått å ikke videreføre systemet med meldeplikt til tilsynsmyndighetene
ved behandling av personopplysninger. Dette vil åpne for større
grad av overvåking i arbeidslivet uten myndighetskontroll.
Disse medlemmer viser til
at Datatilsynet mener EU-domstolens avgjørelse gjennom den såkalte
Tele 2-dommen er en av årets viktigste hendelser på deres saksområde.
Domstolen fastslo at de svenske og britiske datalagringslovene var
i strid med menneskerettighetene. Datatilsynet mener dette vil måtte
få konsekvenser for det digitale grenseforsvaret (DGF) som Lysne
II-utvalget har lansert, og som har vært på høring. Departementet
sier i sin kommentar at Tele 2-dommen legger viktige premisser for
datalagring og overvåking som vil være sentrale for det videre personvernarbeidet,
særlig i justissektoren.
Komiteen viser
til at bevilgningene til Datatilsynet økes med 3,5 mill. kroner
for å dekke Datatilsynets økte kostnader ved gjennomføringen av
nytt personvernregelverk i Prop. 1 S (2017–2018). Komiteen peker på at norske
virksomheter og offentlig sektor trenger veiledning for å tilpasse
seg de nye bestemmelsene som følge av ikrafttredelse av personvernforordningen. Komiteen ser
positivt på Datatilsynets funn om at det er vilje til å følge regelverket
i offentlig og privat sektor. Samtidig understreker komiteen at
Datatilsynet spiller en viktig rolle i å sette offentlig og privat sektor
i stand til å følge regelverket, samt i bevisstgjøring knyttet til
regelverket. Komiteen er
positiv til at Datatilsynet vil prioritere dette arbeidet.
Komiteen vil
peke på de store utfordringene personvernet har og vil få i en stadig
mer digitalisert hverdag for innbyggerne.
Ikke minst ser komiteen at
skal man bruke digitale verktøy, er det ofte lange og kompliserte
brukeravtaler som må godkjennes, og hvor det også kan være en utfordring
å forstå rekkevidden av hvilke personopplysninger man faktisk godkjenner
brukt og til hva.
Komiteen mener at Datatilsynet
og Personvernnemnda er viktige verktøy for å informere og overvåke utviklingen
i et stadig mer digitalisert samfunn, og komiteen vil påpeke viktigheten
av at Datatilsynet og Personvernnemda er i stand til å foreta nødvendige kontroller
samt å følge opp de klagesakene som kommer inn.
Komiteen mener det er vesentlig
at den enkelte innbygger har tilgang på informasjon om hvilke instanser
som utveksler datainformasjon om en selv, og hva som er formålet
med dette. I tillegg skal innbyggerne føle trygghet og være sikre
på at personopplysninger som blir samlet inn, enten det er av offentlige
eller private aktører, ikke misbrukes eller kommer på avveie.