Økonomiske
og administrative konsekvenser
Den foreslåtte nye
lovbestemmelse § 18 i vegtrafikkloven vil i seg selv ikke medføre
noen økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige
eller private aktører. Konsekvensene må utledes av forskrifter som
vil bli gitt i medhold av hjemmelsbestemmelsen, herunder forslag
til forskrift om alkolås, alkolåsverksteder mv.
Innføring av påbud
om alkolås i forskrift vil gi både økonomiske og administrative
konsekvenser for Statens vegvesen (SVV). SVV vil etter forslaget
få ansvaret for ordningen, som reguleres i forskrift om alkolås,
alkolåsverksteder mv. Dette innebærer løpende utvikling av regelverket
og retningslinjer for tilsyn.
Videre må det påregnes
ressurser til godkjenning av alkolåsverksteder, tilsyn med verksteder,
forberedelse av klagesaker og vegkantkontroll. Det vil også være
et behov for å utvikle og vedlikeholde Statens vegvesens elektroniske
register over godkjente kontrollorgan og verksteder, PKK- og verkstedregisteret,
samt opplæring og vedlikehold av kompetansen til kontroll- og tilsynspersonell.
En vesentlig del
av bussmateriellet, i dag om lag 11 000 busser, utfører kollektivtransport
med fylkeskommunen som oppdragsgiver. Påbudet om alkolås vil slik
kunne medføre økte kostnader ved fylkeskommunenes kjøp av kollektivtjenester
med buss, både for framtidige kontrakter og for kontrakter som allerede
er inngått. Enkelte fylkeskommuner har gitt tilbakemelding om at
påbudet om alkolås vil kunne påføre fylkeskommunene en kostnad for
ettermontering av alkolås i de bussene som ikke allerede har dette
montert. Den foreslåtte overgangstiden på fem år gir imidlertid
muligheter for tilpasninger, og det kan derfor vanskelig anslås på
hvilket tidspunkt og med hvilket omfang kostnadsvirkningen vil slå
inn for den enkelte fylkeskommune. Kostnaden i gjennomsnitt per
buss ved anskaffelse av alkolåsen vil være om lag kr 12 000. Årlig
kapitalkostnad basert på avskriving av bussmateriell på syv år,
tillagt årlig driftskostnad (service m.m.), anslås til om lag kr 3 200
per buss.
Endringer i regelverk
som medfører økte utgifter for kommunesektoren, skal i utgangspunktet
kompenseres.
Merkostnadene for
fylkeskommunene vil være marginale. Det legges derfor ikke opp til
særskilt kompensasjon knyttet til innføringen av alkolås.
Transportselskaper
vil bli direkte berørt av påbudet. Oslo Economics har anslått at
kostnadene for transportvirksomhetene ved tiltaket først og fremst
er knyttet til innkjøp av alkolås for installasjon, montering, service,
kalibrering og avinstallering. Når kostnaden slår inn for selskapene,
vil avhenge av tidspunkt for utskifting eller innkjøp av nye kjøretøy
og på registreringstidspunktet for disse. Tidskostnaden ved bruk
av alkolås anses som neglisjerbar, da det normalt bare tar noen
få sekunder å bruke alkolåsen. Påbudet vil gi inntekter på leverandørsiden
av alkolåser og for alkolåsverksteder. Godkjenning av verkstedene
skal finansieres ved gebyr.