Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal
og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik
Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø,
fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Knut Magne Flølo og Helge
André Njåstad, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum,
fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre,
Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius,
fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes,
viser til at dokumentet har vært oversendt finansministeren til
uttalelse. Svarbrevet av 15. november 2017 er vedlagt denne innstillingen.
Komiteen viser til Representantforslag
37 S (2017–2018) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande
og Terje Breivik om et norsk regelverk for crowdfunding/folkefinansiering
og viser til at det ble avholdt åpen høring om saken 5. februar
2018. Komiteen viser
videre til at crowdfunding er internasjonalt en sterkt voksende
måte å finansiere arrangementer, prosjekter og forretningsideer
på. Komiteen viser
til at representantforslaget legger opp til at regjeringen skal
komme tilbake til Stortinget med et forslag til norsk regelverk
for crowdfunding.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at
det fremkommer av den politiske plattformen til regjeringen at regjeringen
vil gjøre det enklere å ta i bruk folkefinansiering i Norge. Flertallet mener
derfor at intensjonen bak forslaget er ivaretatt, og foreslår at
forslaget vedlegges protokollen.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
ser et stort potensial i folkefinansiering som en måte å skaffe
kapital til små og store gode prosjekter og oppstartbedrifter i
Norge.
Dette flertallet vil understreke
at slik kapitaltilgang skaper arbeidsplasser og løser samfunnsmessige utfordringer,
og er derfor opptatt av å forenkle vilkårene for folkefinansiering.
Dette flertallet mener det
er ønskelig med et europeisk regelverk som regulerer folkefinansiering, men
ser behovet for å forenkle dagens norske regelverk inntil et slikt
EU-regelverk er på plass.
Dette flertallet merker seg
at samtlige høringsdeltakere påpeker behov for tilpassing av norsk
lovverk som i dag omfatter folkefinansiering.
Dette flertallet noterer også
at det under høringen tegnes et stort behov for forenkling av konsesjonsregler
for at lån- og egenkapitalbasert folkefinansiering skal bli en attraktiv
kapitalkilde for norske gründere.
Dette flertallet viser videre
til IKT-Norge sin høringsuttalelse der de ber om at begrepet «enkeltstående
tilfeller» presiseres i finansforetaksloven, herunder antallet prosjekter
en investor kan gi utlån til, og hvor store utlånene kan være for
at den enkelte investor ikke skal anses å være konsesjonspliktig. Dette flertallet mener
dette er et betimelig innspill som bør vurderes i regjeringens videre
arbeid med rammevilkårene for folkefinansiering.
Dette flertallet registrerer
også at lovverket for folkefinansiering både i Sverige og Finland
ble trukket fram som gode eksempler under høringen. Dette flertallet understreker
at dette kan være gode kilder til inspirasjon for å gjøre det enklere
å ta i bruk folkefinansiering i Norge.
Dette flertallet har tiltro
til at regjeringen vil gjennomføre en forenkling gjennom dialog
med det norske folkefinansieringsmiljøet og eventuelt gjennom en
regulatorisk sandkasse for fintech, etter modell fra blant annet
Danmark og/eller Storbritannia.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at begrunnelsen for forslaget er at denne type finansiering
i Norge er regulert delvis i verdipapirhandelloven, delvis i lov
om forvaltning av alternative investeringsfond og dels i finansforetaksloven. Forslagsstillerne
peker på at «dette er kompliserte lover som det nesten er umulig
for en kulturutøver å sette seg inn i», og at det derfor er behov
for en betydelig forenkling med egne oversiktlige regler for folkefinansiering.
Disse medlemmer støtter dette
og mener regjeringen bør påskynde arbeidet med et enklere, anvendbart
regelverk, hvor man også ivaretar hensynene til åpenhet om og innsyn
i denne type finansieringsmekanismer og nødvendig investorbeskyttelse.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet støttar intensjonen i framlegget, men er
samde med fleirtalet i komiteen om at grunnlaget for framlegget
har falle bort med den nye regjeringserklæringa. Desse medlemene vil streke
under at det er viktig at regjeringa fylgjer opp si eiga erklæring
på dette punktet.
Desse medlemene vil elles framheve
at eit nytt regelverk må leggje opp til eit sterkt investorvern,
og at det må takast høgd for at folkefinansiering kan innebere ein
betydeleg risiko. Ein bør vurdere nøye korleis ein kan unngå at
folkefinansiering som instrument vert nytta til svindel, kvitvasking
og dul pengespel.
Desse medlemene ynskjer likevel
fyrst og fremst å peike på at folkefinansiering kan ha stort potensial
til å skape aktivitet, verdiar og arbeidsplassar i heile Noreg.
Det bør vurderast om staten sjølv kan ha ei rolle å spele i dette,
til dømes gjennom å tilpasse eller på andre måtar gjere tilgjengeleg
ulike offentlege tiltak for folkefinansiert gründerverksemd.
Desse medlemene meiner at brei
folkeleg deltaking i næringsverksemd er eit mål i seg sjølv, og
at dette har demokratiske, sosiale og fordelingsmessige fordelar.
Folkefinansiering har potensial til å understøtte slik deltaking.
Dette både gjennom at det kan verte enklare å skaffe kapital for
småskala næringsverksemd, og gjennom at fleire kan delta som investorar
i norske arbeidsplassar og norsk verdiskaping.
Desse medlemene vil framheve
at ei tydeleg, trygg, enkel og ubyråkratisk regulering av folkefinansiering
er nødvendig for at denne finansieringsforma skal kunne spele ei
viktig og positiv rolle i samfunnet.
Desse medlemene vil også streke
under at det er ynskjeleg at regelverket vert utarbeidd med tanke
på å sikre norske tilbydarar av slike tenester gode konkurransevilkår
andsynes internasjonale aktørar.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at crowdfunding er et
viktig instrument for finansiering av nye innovative ideer, og er
ikke sikker på at regjeringens Jeløya-plattform i tilstrekkelig grad
sikrer utvikling av et slikt instrument i Norge.
Dette medlem ønsker å opprettholde
forslaget fremmet i det opprinnelige representantforslaget, og fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med et forslag
til et norsk regelverk for crowdfunding.»