Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Knut Magne Flølo og Helge André Njåstad, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår lovendringer basert på en utredning fra Banklovkommisjonen (NOU 2016:23) for å gjennomføre innskuddsgarantidirektivet og krisehåndteringsdirektivet i norsk rett. Forslaget viderefører Bankenes sikringsfond og etablerer et nytt krisetiltaksfond og en krisehåndteringsmyndighet for banker og andre finansinstitusjoner. Direktivet gir det enkelte land stor frihet i hvordan oppgavene fordeles og organiseres.

Komiteen viser til at innskuddsgarantidirektivet i stor grad vil innebære en videreføring av tidligere direktiver, og at behovet for endringer i norsk regelverk dermed er begrenset. Et unntak er forslaget om utvidet dekning i inntil tolv måneder for visse typer innskudd. Dette forslaget vil være viktig for innbyggernes trygghet ved kjøp av bolig, skilsmisse, erstatningsoppgjør o.a. og støttes av komiteen.

Komiteen vil understreke viktigheten av å kunne beholde dagens norske garantigrense på 2 mill. kroner ut over 2018, og ber regjeringen fortsette forhandlingene med EU om dette. I Norge sparer vi i stor grad i innskudd, og en god innskuddsgaranti er viktigere hos oss enn i mange andre europeiske land.

Komiteen støtter en innføring av et krisetiltaksfond og at midlene i dagens sikringsfond fordeles mellom dette og sikringsfondet slik at de begge har tilstrekkelige midler til å fylle sine oppgaver fra dag én. Bankenes sikringsfond skal minimum utgjøre 0,8 pst. av alle garanterte innskudd i medlemsbedriftene, og krisetiltaksfondet 1,0 pst. av samme beløp. Bankenes sikringsfond holder i dag om lag 2,75 pst. av garanterte innskudd, og dette er etter komiteens vurdering ikke for høyt og bør bygges videre opp. Direktivet åpner for å sette tak på fondene, og komiteen støtter departementets vurdering av at det på et senere tidspunkt kan bli aktuelt å vurdere om fondsoppbyggingen bør begrenses.

Bankenes sikringsfond forvalter i dag innskuddsgarantiordningen og -fondet. Komiteen er enig i at sikringsfondet også får oppgaven med å forvalte det nye krisetiltaksfondet, og at det disponeres av Finanstilsynet som krisehåndteringsmyndighet.

Komiteen vil understreke verdien av at det i Bankenes sikringsfonds styre også er medlemmer med bankerfaring.

Komiteen støtter at det innføres et omfattende regelverk for å håndtere bankkriser i flere faser av varierende alvorlighetsgrad. Et nytt instrument i norsk rett er regler om intern oppkapitalisering som forutsetter at foretakets kreditorer i større grad holdes ansvarlige i en krisesituasjon gjennom at gjeld kan gjøres om til egenkapital når egenkapitalandel blir for lav gjennom tap. Dette støttes av komiteen.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at Finanstilsynet skal være krisehåndteringsmyndigheten i Norge, men at de viktigste vedtakene skal fattes i departementet, og støtter dette. Finanstilsynet får som tilsyn et nytt ansvarsområde gjennom at det skal se til at finansforetak utarbeider gjenopprettingsplaner. Det forutsettes et organisatorisk skille mellom tilsynets rolle som tilsyn og rollen som krisehåndteringsmyndighet som komiteen vil understreke som viktig. For norske forhold med en del mindre finansforetak vil komiteen understreke at det er viktig med praktisk tilpasning ved at det stilles færre krav til gjenoppprettingsplaner i mindre foretak som ikke er systemkritiske, slik departementet foreslår.

Et nytt og utvidet regime for innskuddsgarantiordningen og kriseløsningsmekanismene gjør at både myndighetsorganer og Bankenes sikringsfond får nye og utvidede oppgaver. Komiteen vil derfor understreke viktigheten av at Stortinget og allmennheten holdes orientert om utviklingen av innskuddsgaranti- og kriseløsningsregimet gjennom den årlige finansmarkedsmeldingen.

Komiteen slutter seg etter dette til lovforslag fremmet i proposisjonen om vedtak til (A) lov om Bankenes sikringsfond og (B) lov om endringer i finansforetaksloven mv. (innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker) unntatt der lovtekst nedenfor er foreslått endret, jf. Finansdepartementets svar på finanskomiteens spørsmål til departementet under behandlingen av denne lovsaken, inntatt i svarbrev fra finansministeren av 15. februar 2018 (vedlagt denne innstillingen).

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I forslag til lov om Bankenes sikringsfond gjøres følgende endring:

§ 1 nytt sjette ledd skal lyde:

(6) Konkurs eller akkordforhandlinger kan ikke åpnes i Bankenes sikringsfond.

II

«I forslag til endringer i lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) gjøres følgende endringer:

§ 19-8 første ledd skal lyde:

(1) Innskuddsgarantiordningen skal sørge for at garanterte innskudd som et medlemsforetak har mottatt gjennom sin filial i annen EØS-stat, blir utbetalt så snart som mulig av garantiordning for bankinnskudd i den stat filialen er etablert etter oppdrag fra og på vegne av garantiordningen. Innskudd i norske kroner omregnes til vertsstatens valuta etter kjøpskursen på den dagen innskuddet ble utilgjengelig. Innskuddsgarantiordningen skal stille de nødvendige midler til disposisjon for garantiordningen i filialens vertsstat og erstatte utbetalte beløp og påløpte kostnader.

§ 19-11 fjerde ledd første punktum før bokstavlisten skal lyde:

(4) Når det er truffet tiltak etter annet eller tredje ledd, skal øvrige medlemsforetak straks tilføre innskuddsgarantifondet et beløp tilsvarende midlene benyttet til tiltaket i form av tilleggsbidrag etter § 19-10 annet ledd, dersom:

§ 20-3 tredje ledd skal lyde:

(3) Bankenes sikringsfond skal bistå Finanstilsynet i utøvelsen av oppgaver og kompetanse som krisehåndteringsmyndighet etter første ledd. Finanstilsynet fastsetter hvilke oppgaver som skal utføres av Bankenes sikringsfond i medhold av første punktum. I saker hvor Finanstilsynet skal treffe vedtak som krisehåndteringsmyndighet etter første ledd kan Finanstilsynet bestemme at Bankenes sikringsfond skal forberede saken.

§ 20-51 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Dersom et foretak ikke har vært omfattet av bidragsplikten hele året, skal det ved beregningen av bidraget gjøres fradrag for den del av året foretaket ikke har vært omfattet. Har et foretak drevet virksomhet før foretaket ble bidragspliktig, kan Finanstilsynet fastsette et særlig innmeldingsbidrag tilsvarende opptil det bidraget foretaket ville ha måttet betale for hele året.

§ 20-51 fjerde ledd blir nytt femte ledd.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til beregningsmåten for innbetaling av årlig avgift til fondene og vil understreke viktigheten av at det skal betales i henhold til risikobildet i det enkelte selskap.

Regjeringen foreslår at Bankenes sikringsfonds styre skal oppnevnes av departementet og ikke av bankene som i dag. Flertallet er enig i dette, men vil understreke betydningen av å ivareta det gode, praktiske samarbeidet mellom finansnæringen og myndighetene i Norge.

Flertallet er enig i at departementet skal ha hjemler for å treffe statlige støttetiltak i spesielle situasjoner, men forutsetter at det innhentes nødvendige vedtak fra Stortinget i det enkelte tilfelle på ordinær måte.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt vil særskild trekkje fram og kommentere fylgjande tilhøve:

• Innskotsgarantien på 2 mill. kroner må behaldast

• Skattebetalarane skal ikkje sitje att med rekninga for framtidige kriser

• Finanstilsynet må ikkje svekkast ytterlegare

Desse medlemene viser til at den norske innskotsgarantien på 2 mill. kroner fungerer godt, og vil sterkt åtvare mot at regjeringa gjer disposisjonar som kan setje denne i spel. Det er i proposisjonen etter desse medlemene sitt syn ikkje i tilstrekkeleg grad gjort greie for denne for norske småspararar svært viktige beløpsgrensa. Desse medlemene ventar at regjeringa orienterer Stortinget og ålmenta på ein tydeleg måte dersom innskotsgarantien skulle kome i spel, og at ein då vil ta naudsynte grep, også i form av å føreslå lovendringar eller avståing frå lovendringar for å sikre at innskotsgarantien kan halde fram med dagens beløpsgrense. Desse medlemene gjer på denne bakgrunnen fylgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringa straks orientere Stortinget dersom ein får grunn til å tru at innskotsgarantien med beløpsgrense på 2 mill. kroner må verte avvikla eller redusert.»

Desse medlemene minner om at Noreg har ein særmerkt og uvanleg økonomisk situasjon, og at det norske finanssystemet dessutan har særmerke som gjer nasjonal kontroll med finansreguleringa ekstra viktig.

Desse medlemene gjer på denne bakgrunnen fylgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med konkrete framlegg om korleis Finanstilsynet kan styrkast.»

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med framlegg om å gjenopprette reell norsk suverenitet over finansreguleringa i Noreg.»

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Miljøpartiet Dei Grøne har merka seg fleire høyringsinnspel frå bransjen og gjer på denne bakgrunnen fylgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringa føreslå eit tak på storleiken på sikringsfonda mellom anna for å sikre norske bankar og finansinstitusjonar betre konkurranseevne.»

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Raudt vil elles streke under at norske skattebetalarar ikkje skal sitje att med rekninga dersom det skulle kome til ein bank- eller finanskrise i Noreg. Dette prinsippet er i for liten grad streka under og formulert i klartekst i proposisjonen. Desse medlemene har særleg merka seg at det vert opna for at regjeringa skal kunne setje i verk statlege støttetiltak utan samtykke frå Stortinget. Desse medlemene tykkjer det er svært uheldig at det vert skapt unødvendig usikkerheit rundt desse spørsmåla, og meiner ein bør kunne slå fast at skattebetalarane ikkje i noko tilfelle skal sitje att med rekninga for slike kriser, men at kostnadene til fulle skal dekkjast av bransjen sjølv.

Desse medlemene gjer på denne bakgrunnen fylgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringa ta naudsynte grep for å avverje at beløpsgrensa på 2 mill. kroner vert fjerna eller redusert dersom ein situasjon skulle oppstå der innskotsgarantien elles må verte endra.»

«Stortinget ber regjeringa gjennom forskrift gjere det klart at skattebetalarane ikkje skal sitje att med rekninga for redningsaksjonar overfor bankar og finansføretak.»

«Stortinget ber regjeringa gjennom forskrift gjere det klart at dersom den heilt ekstraordinære situasjonen skulle oppstå at staten på nokon måte skulle delta i ein redningsaksjon overfor finansføretak, så må dette utan unnatak heimlast i Stortinget i kvart einskilt tilfelle.»

Desse medlemene vil framheve kor viktig det er at Finanstilsynet ikkje må svekkast ytterlegare etter at regjeringa i fjor i praksis underordna tilsynet EU sitt finanstilsyn. Desse medlemene viser til at regjeringa bør bruke det norske handlingsrommet i EØS-avtalen generelt og i innskotsgarantidirektivet spesielt til å konsolidere og styrkje det norske Finanstilsynet. Diverre ser ein i staden at Finanstilsynet si rolle gjennom proposisjonen vert føreslått svekka på ei rad område.

Desse medlemene vil peike på at Noreg og det norske Finanstilsynet har lang og god erfaring med å handtere finansbransjen og finansiell risiko. Det kan argumenterast for at handteringa av mellom anna finanskrisa har vore langt betre i Noreg enn i EU.

Det er positivt at Finanstilsynet gjennom regjeringa sin proposisjon får nye oppgåver, men sidan tilsynet si rolle vert svekka på andre område, er det ikkje sikkert at tilsynet samla sett kjem betre ut.

Disse medlemmer vil understreke den samfunnsmessige risikoen finanskriser representerer, og myndighetenes rolle i å forebygge disse via regulering av finansmarkedet. Selv om forslagene i proposisjonen innebærer enkelte forbedringer er de etter disse medlemmer sitt syn ikke tilstrekkelige for å hindre risikofylt aktivitet og framtidige finanskriser. Disse medlemmer mener at finanssektorens størrelse, og raske vekst, utgjør en systematisk risiko for norsk økonomi. Disse medlemmer er spesielt bekymret for gjeldsvekst i husholdningene og mener det trengs strengere regulering av forbrukslånsegmentet. I så måte er det etter disse medlemmer sitt syn viktig at dette lovforslaget bidrar til å styrke Finanstilsynet og ikke innskrenker norske myndigheters mulighet til å regulere finansnæringen ut over tiltakene i lovforslaget.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet vil ytterlegare særskilt trekkje fram og kommentere fylgjande tilhøve:

• Mindre bankar og finansføretak må behandlast rimeleg

• Den norske finansbransjen sine innspel bør i stor grad lyttast til

Desse medlemene viser vidare til at det er positivt at ein opnar for at mindre føretak kan få lempelegare vilkår mellom anna relaterte til rapportering og planverk enn større føretak. Desse medlemene ynskjer å streke under at det er viktig at dette vert fylgt opp. Eit for rigid rapporteringsregime for mindre føretak vil kunne gje uheldige konkurranseulemper for desse, sidan omfattande rapportering tenderer til å gje store føretak urimelege fordelar. Dette vil ikkje berre gå ut over mindre bankar og finansinstitusjonar, men også forbrukarane gjennom at konkurransen vert redusert. Ein streng rapporteringspraksis overfor mindre verksemder vil også kunne representere eit uturvande byråkrati.

Desse medlemene ynskjer også å peike på at det at mindre bankar og finansføretak er til stades i marknaden, inneber at risikoen vert spreidd på fleire aktørar, noko som alt anna likt reduserer faren for store systemiske bankkriser. Slike smådriftsfordelar bør verte reflekterte i regelverket gjennom lempelegare krav til mellom anna rapportering, kapitaldekning og bidrag til krisefond.

Desse medlemene er difor ikkje samde i at storleiken på bidraget til innskotsgarantifondet og krisefondet frå kvart einskilt føretak berre skal fastsetjast på bakgrunn av risikobiletet i det einskilte føretaket. Det bør også takast omsyn til vekselverknaden mellom selskap, og då mellom anna at små aktørar trass i at dei kvar for seg kan ha gjennomsnittleg risiko, likevel vil bidrage til å redusere den systemiske risikoen gjennom diversifisering og storleikseffektar. Slike tilhøve bør reflekterast i utrekninga av bidraga for kvart einskilt føretak.

Desse medlemene gjer på denne bakgrunnen fylgjande framlegg:

«Stortinget ber regjeringa syte for at den systemiske risikoen som større føretak skaper, vert reflektert i avgiftene til innskotsgarantifondet og krisetiltaksfondet slik at større føretak alt anna likt må betale relativt høgre avgift enn mindre føretak.»

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med ein modell for val av styremedlemer til Bankenes sikringsfond som tydeleg markerer at fondet ikkje er eit organ for staten, men som likevel gjev staten naudsynt kontroll.»