Presidentskapets merknader
Presidentskapet viser til at
lønnen til dommerne i Høyesterett ble løftet betydelig i 2007 etter en
grundig drøfting. I innstillingen fra presidentskapet til Stortinget
ble det lagt til grunn at landets øverste dommere har en funksjon
både faglig og konstitusjonelt som gjør det rimelig at avlønningen
ligger i øverste sjikt av statlige lederlønninger, jf. Innst. S.
nr. 55 (2007–2008). Dette synet er senere gjentatt av presidentskapet, jf.
Innst. S. nr. 168 (2011–2012). Også ved behandlingen i Stortinget
har det vært kommentert at lønnsutviklingen for høyesterettsdommere
bør følge nivået og lønnsutviklingen i det øvre sjiktet av statlige
lederlønninger.
Ved regulering av
lønnen til dommerne i Høyesterett har presidentskapet særlig vektlagt
den faktiske lønnsutviklingen for lederne i statens lederlønnssystem
året før og utviklingen for dommerne i første og annen instans.
I tillegg har presidentskapet merket seg
lønnsoppgjøret i privat og offentlig sektor samt oppgjøret for stortingsrepresentantene
og regjeringens medlemmer.
Lønnsutviklingen
til høyesterettsdommere har over tid vært på nivå med dem som omfattes
av statens lederlønnssystem, og dommerne i første og annen instans.
De siste par årene har imidlertid lønnsutviklingen for høyesterettsdommere
vært noe under dette nivået. Landets øverste dommere har en funksjon
både faglig og konstitusjonelt som gjør det uheldig dersom lønnsutviklingen
blir liggende under lønnsutviklingen i det øverste sjiktet av statlige
lederlønninger.
Presidentskapet viser til tidligere
uttalelser om rekrutteringssituasjonen og det faktum at dommerembetene
i Høyesterett må være «attraktive sammenliknet med andre karrieremuligheter
for de dyktigste og mest erfarne juristene», slik det er uttrykt
i Innst. 168 S (2011–2012). Det er viktig at rekrutteringen til
Høyesterett skjer både fra privat sektor og offentlig sektor, herunder fra
både ting- og lagmannsrettene.
Presidentskapet er likevel
av den oppfatning at dagens lønnsnivå for Høyesteretts dommere ivaretar hensynet
til rekruttering på en tilfredsstillende måte.
Under henvisning
til de nevnte forhold foreslår presidentskapet å øke lønnen
med kr 55 896 for høyesterettsjustitiarius og kr 48 212 for øvrige
høyesterettsdommere.