Jeg viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Martin Henriksen, Jette F. Christensen, Torstein Tvedt Solberg og Nina Sandberg om beredskapsteam for økt innsats mot mobbing.

Vi er alle opptatt av at barn i Norge skal møte trygge og inkluderende barnehage- og skolemiljøer. Regjeringen er i sin politikk mot mobbing og for gode barnehage- og skolemiljøer opptatt av at innsatsen må være målrettet og kunnskapsbasert. Regjeringens arbeid er bygget opp rundt seks mål og visjoner:

• Det skal ikke skje

• Det skal nytte å si fra

• Regelverket skal være til nytte

• Kompetansen skal nå helt ut

• Barnehage- og skoleeier er avgjørende

• Barn og unge skal stå i sentrum

Disse målene og visjonene preger alle tiltak vi foreslår og setter i gang på feltet.

Kompetanseheving er et av regjeringens viktigste tiltak

Regjeringen er enig med forslagsstillerne i at forebygging av mobbing må ha høy prioritet. Vi har derfor gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å sette sammen og tilby en omfattende kompetansepakke for å gjøre barnehager og skoler bedre i stand til å arbeide mot mobbing og andre krenkelser. Denne nasjonale satsingen for et inkluderende barnehage- og skolemiljø inneholder tre ulike tilbud som kommunene kan velge mellom, basert på at kommunene har ulike kompetansebehov.

Det første tilbudet gjelder kommuner med barnehager og skoler som ønsker å jobbe med læringsmiljø og mobbing, og som har behov for direkte støtte og veiledning fra veiledere som kommer ut til kommunen. Til disse kommunene gis det tilbud om å delta i Læringsmiljøprosjektet. Dette er et omfattende tilbud, ment for de som strever mest med barnehage- og skolemiljøet i sin kommune. Barnehagene, skolene og kommunene som er med i prosjektet får veiledning av team satt sammen av fagpersoner fra Læringsmiljøsenteret og erfarne skole- og barnehagefolk. I tillegg samles deltakerne til faglig påfyll og samarbeid på nasjonale konferanser hvert semester. Veiledningen varer i to skoleår.

Det andre tilbudet er tilpasset barnehager og skoler som trenger noe støtte i arbeidet med trygge og gode barnehage- og skolemiljø. Disse kan delta på et samlingsbasert opplegg der lærende nettverk støtter opp under utviklingsarbeidet på deres egen arbeidsplass. Barnehagene og skolene som velger denne veien får støtte til å etablere en lokal ressursperson.

Den tredje veien er nettbasert, og passer for barnehager og skoler som ønsker å videreutvikle den kompetansen de har i å forebygge krenkelser, og fremme gode og trygge miljø. Gjennom kurset videreutvikler deltakerne både sin individuelle kompetanse og skolens eller barnehagens kollektive kompetanse. Skoleeiere og barnehageeiere/-myndighet vil i tillegg være med som en viktig medspiller.

I 2017 bruker vi rundt 50 millioner kroner til dette kompetansearbeidet mot mobbing i kommuner, skoler og barnehager.

Kommunene må ha kompetanse og systemer for å håndtere mobbing både på skolenivå og i kommunen sentralt. Vårt utgangspunkt er at flest mulig saker skal løses så nært de som er berørt som mulig, og det er derfor barnehage og skolebasert kompetanse er en så sentral del av arbeidet mot mobbing. Men noen ganger klarer ikke skolene og barnehagene å løse saken selv. Da er det viktig at kommunen har ansatte som kan hjelpe til.

Beredskapsteam mot mobbing kan være en ressurs for skolene og skoleeier

Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) og KS har i perioden 2012-2016 gjennomført prosjektet Beredskapsteam mot mobbing, først gjennom et pilotprosjekt med fire kommuner og deretter et hovedprosjekt med 19 kommuner og en fylkeskommune. Prosjektet har vært et utviklingsprosjekt der deltakerkommunene og fylkeskommunen har fått hjelp og støtte til å etablere beredskapsteam mot mobbing i egen kommune. FUG og KS ba ved oppstarten om støtte fra KD for å gjennomføre prosjektet, og har mottatt noe midler til å avholde samlinger med de deltakende kommunene samt utarbeide rapporter fra prosjektet.

FUG og KS er tydelige på at beredskapsteam mot mobbing er en beredskapsordning som skal fungere når noe har gått galt. Det er ikke et forebyggende tiltak mot mobbing. Det er heller ingen ny tjeneste, men bygger på kommunenes eksisterende ressurser. Sluttrapporten fra prosjektet viste at kommunene har valgt ulik forankring, ulike arbeidsformer og ulik organisering. Sluttrapporten konkluderer derfor ikke med en norm for hvilke tjenester og kompetanse som teamene må bestå av. Kommunene/fylkeskommunene vet hva de har av kompetanse, og hvordan denne kan brukes på en best mulig måte. Alle kommunene i prosjektet valgte denne arbeidsformen selv.

Jeg vil gjerne sitere fra sluttrapporten, der FUG og KS sier: «Beredskapsteam kan være et virkemiddel. Ikke som et sted der skolene kan dumpe sine ubehagelige mobbesaker, men der elever, familier og skoler kan få hjelp. Dersom kommuner/fylkeskommuner oppretter beredskapsteam, må det være fordi de vil løse sakene(min utheving).» Det er dette som er mitt utgangspunkt når jeg anbefaler at man ikke pålegger kommunene å etablere beredskapsteam. Dersom kommunene ønsker å benytte denne arbeidsformen, må det være fordi de har identifisert en svikt i sitt eget system for å løse alvorlige saker, og finner at dette er den beste måten å løse det på. I en kommune som ikke selv innser at den har et behov, vil ikke beredskapsteam hjelpe. Kommunen må ha vilje til å løse sakene og gi teamet den nødvendige legitimitet eller fullmakter for å få det til.

Regelverket skal virke til det beste for barna

Stortinget vedtok i vår et helt nytt regelverk mot mobbing i skolen. Det nye regelverket styrker rettighetene til elever som blir mobbet og deres foreldre, og skal være et effektivt virkemiddel mot mobbing og dårlige skolemiljøer. Nye kapittel 9 A i opplæringsloven legger tydelige og strenge plikter på skoleeiere og skoler. Gjennom lovvedtaket har Stortinget og regjeringen formidlet en klar forventning om at skolene skal mobilisere det forebyggende arbeidet og vise rask og effektiv handling i enkeltsaker. En viktig endring var innføringen av en aktivitetsplikt for alle som voksne i skolen. Alle som arbeider på skolen skal følge med, varsle og gripe inn overfor mobbing og krenkelser. Skolene skal undersøke all mistanke om mobbing, og sette inn tiltak når en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Skolens plikt til å lete etter og sette inn egnede tiltak løper så lenge eleven ikke opplever at skolemiljøet er trygt og godt. Hva som er egnede tiltak er en faglig vurdering. Dette forutsetter at de ansatte i skolen har oppdatert og tilstrekkelig kompetanse om skolemiljø og arbeid mot mobbing og andre krenkelser.

Det er skoleeiers plikt å sørge for at skolene har den kompetansen og tilgang til de ressursene som skal til for å oppfylle aktivitetsplikten. Flere kommuner har etablert beredskapsteam, ambulerende team o.l. som skolene kan hente inn og støtte seg på. Noen slike team hjelper til i enkeltsaker. Disse ivaretar lokale behov for å finne raske og riktige løsninger i mobbe- og skolemiljøsaker. Beredskapsteamene vil ofte være bemannet med eksperter som på kort varsel kan bistå skoler som trenger det. Andre typer læringsmiljøteam er mer en faglig støtte i det forebyggende arbeidet. Ved å gi skolene sine tilgang til denne typen tilbud legger skoleeier til rette for at skolene oppfyller sin aktivitetsplikt og sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Kommunene vurderer selv hvor kompetansebehovet til skolene er størst og sørger for at den riktige hjelpen settes inn.

Kommunene må vurdere hvilke behov de har

Gjennom det nye regelverket har vi sikret elever og foreldre en rask og enkel måte å få sakene overprøvd og håndtert dersom skolen og skoleeier svikter. Å kreve at alle kommuner etablerer beredskapsteam mot mobbing som raskt skal kunne rykke ut og hjelpe skolen og elevene i saker om mobbing og krenkelser vil være inngripende i kommunenes selvråderett og prioriteringer. Basert på det kunnskapsgrunnlaget vi har i dag om beredskapsteam, er et krav til kommunene om pålegge dem å etablere beredskapsteam mot mobbing etter min mening ikke den beste veien å gå. I stedet mener jeg det beste vil være å løfte fram de kommunene som på eget initiativ har valgt å ta i bruk denne arbeidsformen. Disse kommunene kan tjene som gode eksempler for andre skoleeiere som identifiserer svakheter i eget system og som søker etter egnede tiltak.

En rettslig plikt til å etablere beredskapsteam mot mobbing vil forutsette en lovendring. Jeg kjenner meg ikke trygg på at en slik styring av kommunene vil styrke dem som tjenesteytere. Flere kommuner jobber allerede godt uten beredskapsteam, det bør de få fortsette med. Detaljert statlig styring av kommunene på dette feltet kan i ytterste konsekvens gå i veien for bedre lokale løsninger.