Andelen
innsatsstyrt finansiering
Komiteen mener det er Stortingets
ansvar å velge finansieringssystemer som sikrer god behandling innenfor
et økonomisk bærekraftig helsevesen, og at andelen innsatsstyrt
finansiering er et av styringsverktøyene Stortinget kan bruke for
å nå disse målene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, viser til høringsinnspillene fra
Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund, som begge er kritiske til
dagens ordning med 50 prosent innsatsstyrt finansiering.
Flertallet merker seg at innsatsstyrt
finansiering gir finansiering på bakgrunn av gjennomsnittlig kostnad
for behandling av en diagnoserelatert gruppe. Dette gir økonomisk
gevinst til dem som klarer å strømlinjeforme behandlingen for slik
å bli mer økonomisk effektive. Flertallet merker seg høringsinnspillet
fra Norsk Sykepleierforbund, som mener dette er lettere å oppnå for
lettere og avgrensede lidelser tilpasset «samlebåndsproduksjon».
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019 redusere andelen
innsatsstyrt finansiering i somatikken til å utgjøre maksimalt 40
prosent.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet ønsker å
dempe ISF-andelen i somatikken til å utgjøre maksimalt 40 prosent.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet har programfestet
at sykehus må finansieres på samme måte som andre velferdsområder,
som eldreomsorg og skole, altså gjennom rammefinansiering ut fra
behov. Senterpartiets mål er at norske sykehus i all hovedsak skal
rammefinansieres. Dette medlem viser
til at andelen ISF i sykehusene i dag er svært høy.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er positiv til alle reduksjoner
i den innsatsstyrte finansieringen og viser til at flertallet av
dem som har sendt inn skriftlige innspill, er tydelige på at ISF-ordningen
ikke fungerer godt. Dette
medlem foreslår å fjerne hele ISF-ordningen i somatikken,
men vil subsidiært stemme for en reduksjon til maksimalt 40 prosent.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at ISF-ordningen
ikke et prioriteringssystem, og at prioriteringer skal foretas ut
fra de regler og retningslinjer som lover og forskrifter angir. Disse medlemmer støtter statsrådens
vurdering om at utformingen av dagens aktivitetsbaserte finansieringsordninger
representerer en rimelig balanse mellom hensynet til kostnadseffektivitet
og hensynet til prioriteringsnøytralitet.
Disse medlemmer viser til at
de regionale helseforetakene står fritt til å tilpasse samlet finansiering
av helseforetak og private institusjoner de har avtale med, i tråd
med behov og ønskede prioriteringer i regionen. Disse medlemmer viser til at
det er en del av de regionale helseforetakenes sørge-for-ansvar
å beslutte hensiktsmessig organisering og finansiering av tjenestene
de har ansvar for.
Disse medlemmer viser til
at innsatsstyrt finansiering stimulerer til kostnadseffektiv pasientbehandling,
i motsetning til hva rammefinansiering gjør. Samtidig må de aktivitetsbaserte
ordningene legge til rette for at de regionale helseforetakene kan
innrette sine tjenestetilbud i tråd med ønskede prioriteringer og faglige
behov. Disse medlemmer viser
til at det skal skje et betydelig utviklingsarbeid knyttet til ISF
i løpet av 2018 for at ordningen bedre skal understøtte god faglig
praksis og helhetlige pasientforløp. Helsedirektoratet har fått
i oppdrag å spesifisere tiltak som bidrar til å utvikle ISF i mer
forløpsbasert retning. Ett eksempel på slike tiltak er harmonisering
av finansiering av enkelte behandlinger gitt i sykehus og pasientadministrert
behandling. For eksempel vil hjemmedialyse ofte både være mer kostnadseffektivt
og oppleves enklere for pasienten enn jevnlig å måtte møte opp på
sykehuset. Det er da viktig at tjenesten ikke har økonomiske insentiver til
å velge den ene eller andre organiseringen, men at finansieringssystemet
bidrar til prioriteringsnøytralitet mellom alternativene. Disse medlemmer viser
til at teknologisk utvikling og innovasjon i tjenesteutformingen
muliggjør nye og effektive måter å organisere tjenestetilbudet på
innad i spesialisthelsetjenesten. ISF må tilpasses for å understøtte
en slik utvikling. Målet er å utvikle finansieringsordningene på
en slik måte at tjenesten ikke opplever hindre mot å organisere
forløpene og pasientbehandlingen på den mest kostnadseffektive måten.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil
understreke at fokus på økonomi ikke bør være styrende for prioritering
og kvalitet i helsetjenesten. Disse medlemmer mener dette
ikke var intensjonen med innføring av innsatsstyrt finansiering.
Hva sykehuset tjener, skal ikke være styrende for den helsehjelpen
som gis pasientene.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
behovet for helsetjenester som skal avgjøre hjelpen pasienten får,
ikke hvor inntektsgivende pasienten er for sykehuset. Om pasienter
som lettere kan behandles, får raskere hjelp, mens pasienter med
kroniske og sammensatte lidelser nedprioriteres, er det alvorlig. Disse medlemmer mener
dette er nok en grunn til å være skeptisk til innsatsstyrt finansiering
i helsevesenet.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019 foreslå å avvikle
ordningen med innsatsstyrt finansiering i somatikken.»
Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det
foreslås å flytte 36,131 mrd. kroner fra innsatsstyrt finansiering
til økt rammefinansiering for Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt
og Helse Nord.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti
i alternativt budsjett for 2017 foreslo å flytte 1 638 mill. kroner
fra innsatsstyrt finansiering over til basisbevilgningen til sykehusene
for å styrke driften og kvaliteten på pasientbehandlingen. Dette medlem mener
det er behov for å tydeliggjøre at ISF ikke er et prioriteringsverktøy, og dette medlem i mener et riktig nivå vil
være at andelen ISF reduseres til 30 prosent, og at rammeandelen økes
til 70 prosent.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative
budsjett for 2018 foreslo å redusere innsatsstyrt finansiering til
30 prosent og øke rammefinansiering til 70 prosent.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er positive
til alle reduksjoner i den innsatsstyrte finansieringen, som flertallet
av høringssvar er tydelige på at ikke fungerer godt. Disse medlemmer foreslår
å fjerne hele ISF-ordningen i somatikken, men vil subsidiært stemme
for en redusert andel innsatsstyrt finansiering.