Eksporten
av trygdeytelser
Det ble i 2016 utbetalt
totalt 418 mrd. kroner i norske trygdeytelser. Hovedregelen er at
det bare er pensjonsytelser og uføretrygd som kan eksporteres til
land utenfor EØS, og alderspensjon og uføretrygd utgjør hovedtyngden
av utbetalingene til personer bosatt i utlandet.
Samlet trygdeeksport
i 2016 var på om lag 7,1 mrd. kroner, som utgjør 1,7 pst. av folketrygdens
samlede utgifter. 79 pst. av dette gikk til personer bosatt i andre
europeiske land.
Utbetalingene til
utlandet har økt sterkt de seneste årene. I 2004 ble det utbetalt
3,1 mrd. kroner til personer bosatt utenfor Norge, i 2010 4,8 mrd.
kroner og i 2016 7,1 mrd. kroner, en økning på 48 pst. fra 2010
til 2016. Den prosentvis største økningen har vært for sykepenger
(81 pst.), barnetrygd (48 pst.) og alderspensjon (67 pst.).
Det meste av de eksporterte
korttidsytelsene gikk til utenlandske statsborgere, mens eksporten
av pensjoner og uføretrygd, som til sammen var på om lag 5,6 mrd. kroner,
i all hovedsak gikk til norske statsborgere. Andelen utbetalt til
utlandet varierer imidlertid betydelig fra ytelse til ytelse, fra
0,2 pst. for stønad til enslige foreldre og opp til 7,4 pst. for
ytelser til gjenlevende.
Det anslås, på usikkert
grunnlag, at de totale utbetalingene av trygdeytelser til personer
bosatt i utlandet kan ligge på drøyt 8,6 mrd. kroner i 2021.
I studieåret 2015–2016
utgjorde summen av tildelt utdanningsstøtte (lån, utdanningsstipender
og andre stipender) til gradsstudenter i utlandet drøyt 3,6 mrd. kroner.
Av de totalt 17 467 gradsstudentene i utlandet var 471 statsborgere
i et annet EØS-land. Av disse var det flest fra Sverige (116), men
det var også mange fra Tyskland (66), Polen (52) og Nederland (41).
Det anslås, på usikkert grunnlag, at det i 2019–2020 vil kunne være
totalt 18 640 gradsstudenter i utlandet med norsk utdanningsstøtte,
og at summen av tildelt utdanningsstøtte vil kunne ligge på nærmere
4,2 mrd. kroner. Om lag 91 pst. av norske statsborgere som avsluttet
en utdanning i utlandet i 2011, var bosatt i Norge fem år etter
avsluttet utdanning. Andelen retur til Norge ser ut til å være noe lavere
for EØS-borgere som har mottatt støtte til utdanning i utlandet.
Det vises til meldingens
kapittel 4.2, hvor det gis en oversikt over sentral statistikk på
utenlandsområdet for ytelsene sykepenger, dagpenger, kontantstøtte
og barnetrygd, da dette er de ytelsene som i størst grad fremstår
som egnede for eksportbegrensende tiltak. Det gis i tillegg en oversikt
over statistikk for alderspensjon, uføretrygd og pensjon til gjenlevende
ektefelle og barn, siden dette er de ytelsene der eksporten samlet
sett er størst. Oversikten er basert på data innhentet fra Arbeids-
og velferdsetaten.
Arbeidet med å utvikle
god statistikk på utenlandsområdet har av forskjellige årsaker vist
seg å være utfordrende. Den statistiske informasjonen som presenteres i
kapittelet her antas å være så presis som mulig med de foreliggende
IKT-løsningene, men det tas forbehold om at forskjellige feilkilder
kan føre til mindre avvik. Det er lagt til grunn at en mottaker
er bosatt i utlandet når vedkommende er registrert som utvandret
i Folkeregisteret eller er registrert i arbeids- og velferdsetatens
registre med fast eller midlertidig adresse i utlandet eller begge deler.
Det vises til meldingens
kapittel 4.3, hvor fremskrivninger av utviklingen i eksporten av
trygdeytelser i et femårsperspektiv presenteres. Det er behov for
å vurdere de langsiktige utfordringene med trygdeeksporten. På denne
bakgrunnen vil Arbeids- og sosialdepartementet om kort tid lyse
ut et utredningsoppdrag hvor det bes om fremskrivninger av utviklingen
i eksporten av trygdeytelser i et vesentlig lengre perspektiv.
Utbetalinger til
personer som er bosatt utenfor Norge, forventes å øke i årene fremover.
Bakgrunnen er blant annet den økte arbeidsinnvandringen vi har sett de
senere årene, aldringen av befolkningen og det faktum at flere nordmenn
velger å flytte fra Norge når de blir uføre eller eldre.
Det er utfordrende
å lage gode prognoser for fremtidige utbetalinger. Det vises til
meldingens kapittel 4.3, der Arbeids- og velferdsdirektoratet har
utarbeidet forenklede prognoser for eksport av trygdeytelser i et
femårsperspektiv for:
I 2016
ble det utbetalt trygdeytelser for om lag 7,1 mrd. kroner til personer
som ikke er bosatt i Norge. Dette beløpet forventes å stige til
om lag 8,6 mrd. kroner i 2021.
Utgiftene til alderspensjoner
og uføretrygd utgjorde om lag 5,8 mrd. kroner i 2016, og det er
forventet at disse utgiftene vil utgjøre 7,1 mrd. kroner i 2021.
Størsteparten av utbetalingene i 2016 gikk til personer som er bosatt
i Sverige, med 2,4 mrd. kroner, fulgt av Spania med 851 mill. kroner
og Danmark med 581 mill. kroner.
Samlet ble det i
2016 utbetalt ytelser til knapt 81 000 personer bosatt utenfor Norge,
og dette tallet forventes å stige til om lag 96 000 personer i 2021.
Av disse utgjør alderspensjonistene den største gruppen, med om
lag 44 000 personer i 2016. Det er forventet at denne gruppen vil
utgjøre om lag 55 000 personer i 2021.
I 2016 var det om
lag 14 500 personer som mottok barnetrygd for barn bosatt i utlandet,
og det er forventet at denne gruppen vil utgjøre om lag 18 700 personer
i 2021.
Antallet mottakere
av sykepenger i utlandet anslås å ville stige fra om lag 9 000 i
2016 til om lag 10 000 i 2021, mens antallet mottakere av uføretrygd
anslås å ville stige fra om lag 10 100 i 2016 til om lag 10 700
i 2021.