Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Mazyar Keshvari og Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Nils
T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og
fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til Dokument
3:6 (2016–2017) Riksrevisjonens undersøkelse av konsulentbruk i
staten.
Komiteen viser til at det
i rapporten kommer frem at staten bruker store ressurser på konsulenttjenester.
Stortinget har, gjennom vedtak, lagt til rette for at forvaltningen
skal kunne velge private leverandører av varer og tjenester på fritt
grunnlag, jf. blant annet innføringen av nettoordningen for merverdiavgift
i staten fra 2015.
Komiteen innser at konsulenter
kan dekke et behov for spisskompetanse som det er vanskelig og kostbart
å bygge opp internt i virksomhetene. Alle sektorer, departementer
og underliggende virksomheter har ansvar for å organisere virksomheten
slik at de politiske målene blir nådd. I denne sammenheng kan konsulenttjenester
dekke kapasitetsbehov som det ikke er hensiktsmessig å ha fast ansatte
til å dekke. Etter komiteens syn
må det være slik at dersom statlige virksomheter har behov for å
kjøpe konsulenttjenester, må dette være en bedre og mer effektiv
måte å løse oppgavene på enn å øke egen bemanning, både ut ifra
et kortsiktig og et langsiktig perspektiv.
Komiteen viser
til rapporten, hvor det pekes på at noe av årsaken til det store
omfanget av konsulenttjenester har sammenheng med moderniseringen
og effektiviseringen av statlig forvaltning. I den forbindelse har
store ressurser blitt brukt til utvikling og løpende drift av IKT-systemer.
Komiteen viser
videre til at målet med undersøkelsen har vært å vurdere statens
bruk av konsulenter og å peke på årsaker til at staten eventuelt
ikke bruker konsulenter på en målrettet og hensiktsmessig måte.
I tillegg har det vært et mål å gi en oversikt over omfanget av konsulentkjøp
i staten og hvilke behov som ligger til grunn for konsulentbruken.
Undersøkelsen viser
at til tross for et ønske om å oppnå større effektivitet ved bruk
av spisskompetanse og kjøp av konsulenttjenester, har flere av de
statlige IKT-prosjektene likevel endt med store budsjettoverskridelser,
og de har heller ikke gitt de forutsatte resultatene.
Undersøkelsen viser
at to tredjedeler av de virksomhetene som er undersøkt, mangler
en overordnet strategi for kjøp og bruk av konsulenttjenester. Det
medfører risiko for at kjøp av konsulenttjenester blir for tilfeldig og
lite målrettet. Effektiv konsulentbruk forutsetter at formål og
innhold i konsulenttjenesten er klarlagt ut fra det behovet tjenesten
skal dekke. I undersøkelsen pekes det på viktigheten av bestillerkompetanse
på det fagområdet som konsulentbistanden skal dekke. Riksrevisjonen
peker også på at statlige myndigheter i for liten grad sørger for
at kompetanseoverføring er en del av konsulentoppdraget på områder
der virksomheten selv har svak faglig kompetanse.
Komiteen viser til at hovedfunnene
i undersøkelsen kan oppsummeres slik:
-
Bruk av konsulenttjenester
i statlige virksomheter er omfattende og har i stor grad sammenheng
med moderniseringen av statlig forvaltning.
-
Det er mye bruk
av konsulenttjenester uten at behov og formål med tjenestene er
tilstrekkelig klarlagt.
-
Det er potensial
til å bedre prosessen med kjøp og bruk av konsulenttjenester.
-
Det legges ikke
godt nok til rette for kompetanseoverføring og gjenbruk
av erfaringer fra tidligere konsulentkjøp.
-
Tilgjengelig støtteverktøy
kan utnyttes bedre.
Komiteen viser
til at Riksrevisjonen anbefaler Kommunal- og moderniseringsdepartementet
i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) å være
en mer aktiv pådriver for å få statlige virksomheter til å benytte
veiledere, prosjektmetodikk og annen støtte i forbindelse med kjøp
og bruk av konsulenttjenester.
Dette kan bidra
til:
-
en mer strategisk
og målrettet bruk av konsulenttjenester og mer presise mandater
for konsulentoppdragene.
-
at statlige virksomheter
anskaffer, følger opp og evaluerer konsulenttjenester på en hensiktsmessig måte.
-
å legge bedre til
rette for overføring av kompetanse fra konsulentvirksomhet.
Komiteen registrerer
at statsråden i sitt svar til Riksrevisjonen opplyser at han er
opptatt av en effektiv offentlig sektor, med effektive innkjøp og
oppfølging av konsulenttjenester. Statsråden viser til at i tiden
etter at denne undersøkelsen er blitt gjennomført, har regjeringen
lansert flere tiltak som skal effektivisere forvaltningen. Statsråden
viser også til Digitaliseringsrådet, som ble etablert i 2016. Rådet
skal bidra til bedre styring og gjennomføring av digitaliseringsprosjekter
i staten. Statsråden viser videre til Difi, som er regjeringens
fagorgan på forvaltningsutvikling, digitalisering og offentlige
anskaffelser. Difi publiserte i 2016 en ny veileder dedikert til
kjøp av konsulenttjenester.
Komiteen viser til at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i stortingsmeldingen «Digital agenda
for Norge» har sagt at statlige virksomheter skal ha en sourcing-strategi
ved utvikling, forvaltning og drift av digitale løsninger. I digitaliseringsrundskrivet
(H-7/17) er det stilt krav om at virksomhetene skal utvikle slike strategier,
noe som betyr at det skal lages strategier for hva virksomheten
skal gjøre selv, og hva den bør kjøpe inn i markedet.
Komiteen merker seg at statsråden
sier han vil vurdere Riksrevisjonens rapport i forbindelse med planleggingen
av arbeidet med å fremme effektiv ressursbruk i forvaltningen, og
at departementet i den forbindelse vil se på behovet for å forsterke
eksisterende tiltak eller innføre nye.
Komiteen viser til at bruken
av konsulenttjenester i statlig forvaltning er omfattende, og forventer
at departementet følger opp revisjonens anbefalinger.
Komiteen mener det er viktig
at virksomhetene har et bevisst forhold til kjøp av konsulenttjenester.
Det bør utarbeides gode strategier for hvilken kompetanse det er
viktig å bygge opp i egen virksomhet, og hvilken kompetanse det
er mest hensiktsmessig og effektivt å kjøpe i markedet. Komiteen understreker
viktigheten av at departementene utvikler strategier slik de er pålagt.
Komiteen mener også det er
viktig å legge til rette for kompetanseoverføring til egne enheter
ved kjøp av tjenester.
Komiteen vil understreke at
bruk av konsulenttjenester bør reduseres og holdes på et lavest
mulig nivå. Dersom trange bemanningsrammer omgås ved å leie inn
konsulenter, kan det føre til at utgiftene reelt økes uten at kompetansen
i egen organisasjon utvikles. I de særlige tilfellene hvor bruk
av innleid arbeidskraft er fornuftig, må det være en forutsetning
at behov og formål med bruken er klart definert og avgrenset, samt at
det er lagt til rette for kompetanseoverføring.
Komiteen stiller spørsmål
ved definisjonen på konsulent i undersøkelsen, som lyder: «En konsulent
er en ekstern person med spesialkompetanse som for en avgrenset
periode engasjeres av virksomheten for å utføre en definert oppgave».
Når det i samme undesøkelse åpnes for at konsulentbruken som undersøkes
også omfatter «tilleggskapasitet», jf. Dokument 3:6 (2016–2017) side
9, nest siste avsnitt, er det ikke åpenbart hva man legger i begrepet
«spesialkompetanse».
Komiteen viser videre til
forsvarsministerens svar på komiteens brev av 21. november 2017,
hvor det fremgår at Forsvarsdepartementet med underliggende organer
har innleid kapasitet, vikartjenester unntatt, for over 750 mill.
kroner i 2015, mens anslaget i tabellen i undersøkelsen på side
38 i Dokument 3:6 (2016–2017) antyder en sum i størrelsesorden 150
mill. kroner.
Komiteen har videre merket
seg at statlig regnskapsføring ikke er utformet slik at utgifter
til konsulenttjenester fremgår direkte av virksomhetenes regnskaper,
og vil understreke behovet for å sikre en fullstendig oversikt over
omfanget.
Komiteen viser til at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet / Difi har en veiledende rolle overfor
de andre departementene. Komiteen ber statsråden vurdere
behovet for en tydeligere grenseoppgang og klargjøring mellom Kommunal-
og moderniseringsdepartementets ansvar og det enkelte departements
ansvar.
Komiteen mener det er viktig
å sikre at Digitaliseringsrådets tjenester og Difis veileder for
kjøp av tjenester gjøres godt kjent i statlig forvaltning og blir
brukt av virksomhetene. Komiteen ber departementet
ta initiativ til å evaluere og eventuelt justere disse innen rimelig
tid.