Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen, Eirik Sivertsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Christian Tybring-Gjedde og Kristian P. Wilsgård, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Barstad, fra Venstre, Abid Q. Raja, og fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, har merket seg de viktigste temaene som preget den 71. generalforsamling i FN i 2016. Økende rivalisering mellom regionale og globale stormakter, autoritære strømninger, økende press mot grunnleggende menneskerettigheter og konflikter og kriser med dramatiske humanitære konsekvenser var et dystert bakteppe for generalforsamlingen og preget debattene. Konfliktene har bidratt til å drive over 65 millioner mennesker på flukt ved inngangen til 2016. Samtidig ser vi en positiv utvikling på flere områder. Millioner av mennesker er kommet ut av ekstrem fattigdom, og stadig flere får tilgang til utdanning og grunnleggende helsetjenester. Verdenssamfunnet har hatt stor framgang i bestrebelsene på å nå FNs tusenårsmål. Her har handel vært en viktig medvirkende faktor.

Komiteen merker seg at portugiseren António Guterres ble valgt som ny generalsekretær i oktober 2016 etter en historisk åpen og inkluderende prosess.

Komiteen merker seg at konfliktene i Syria, Sør-Sudan, Burundi og Libya preget dagsordenen i Sikkerhetsrådet i 2016. Situasjonen i Vest-Sahara, fredsprosessen i Midtøsten og menneskerettighetssituasjonen i Nord-Korea har også vært tema ved flere tilfeller.

Komiteen merker seg at Russlands brudd på folkeretten i Ukraina og aktive støtte til president Assad i Syria har preget forholdet til USA og de andre vestlige landene og påvirket arbeidet i Sikkerhetsrådet. Til tross for dette har rådet klart å samles om viktige vedtak om en felles front mot terrorisme, en enstemmig oppslutning om fredsprosessen i Colombia og valget av Guterres som generalsekretær.

Komiteen merker seg Norges innsats for å sikre en best mulig gjennomføring av sikkerhetsrådsresolusjonene om kvinner, fred og sikkerhet. Komiteen merker seg videre at det var flere debatter om kampen mot terrorisme og voldelig ekstremisme, og støtter Norges understrekning av hvor viktig det er å inkludere det sivile samfunnet, særlig ungdom og kvinner, i dette arbeidet.

Komiteen vil trekke fram 2030-agendaen og bærekraftsmålene, Parisavtalen med de nye klimamålene som trådte i kraft høsten 2016, og handlingsplanen fra Addis Abeba for finansiering av utvikling som viktige gjennombrudd i det internasjonale samarbeidet. Komiteen understreker viktigheten av at FNs medlemsland følger opp avtalen, og at det legges til rette for at FN-sekretariatet og generalsekretæren på en effektiv måte kan støtte landene i gjennomføringen.

Komiteen merker seg at det fredsbyggende arbeidet til FN ble løftet høyt opp på agendaen i FN i løpet av 2016, og at Norge i januar 2017 ble medlem av Fredsbyggingskommisjonen til FN for en toårsperiode.

Komiteen merker seg Norges innsats for en nødvendig reform av FN og vil særlig trekke fram oppfordringen fra de nordiske utenriksministrene i et brev til den nye generalsekretæren om å reformere FNs pilar for fred og sikkerhet, sikre integrering av menneskerettigheter og likestilling i FNs samlede virksomhet og bedre samordning og administrasjon i organisasjonen. Komiteen merker seg at arbeidet med en FN-reform har fått en ny giv etter at ny generalsekretær tiltrådte ved årsskiftet, og at Guterres vil fokusere spesielt på konfliktforebygging, mekling, bærekraftig fred og bedre samspill mellom de tre FN-pilarene fred og sikkerhet, utvikling og menneskerettigheter.

Komiteen understreker viktigheten av Norges vektlegging av internasjonalt samarbeid og multilaterale løsninger, og merker seg at Norge investerer både politisk og økonomisk i bredden av FNs arbeid. Komiteen vil understreke viktigheten av å jobbe med utgangspunkt i folkeretten, internasjonal rett og havretten som viktige pilarer i Norges FN-arbeid.

Komiteen viser til at FNs generalforsamlings 1. komite (internasjonal fred og sikkerhet) behandler atomnedrustning og ikke-spredning, og merker seg at Norge, sammen med de andre NATO-landene, stemte imot en resolusjon om å innlede forhandlinger om et forbud mot kjernevåpen i 2017. Ingen av kjernevåpenmaktene stemte for resolusjonen. Komiteen merker seg at Norge fremmet en resolusjon om verifikasjon av kjernefysisk nedrustning, som fikk bred oppslutning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, understreker viktigheten av at Norge i tråd med Stortingets vedtak av 26. april 2016 arbeider aktivt for en verden fri for atomvåpen, medvirker til gjennomføringen av forpliktelsene i ikke-spredningsavtalen (NPT), tar på seg en aktiv rolle som pådriver for ikke-spredning og nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffing av atomvåpen og på dette grunnlaget arbeider langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre at dette målet blir nådd.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet understreker at Norge fører en aktiv pådriverrolle for nedrustning og ikke-spredning av atomvåpen, og at FN-resolusjonen om forbud mot atomvåpen ikke ivaretar hensynet til at avskaffelsen av atomvåpen gjennomføres balansert og gjensidig, slik Stortingets vedtak av 26. april 2016 forutsetter. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Innst. 199 S (2015–2016), jf. Meld. St. 37 (2014–2015). Disse medlemmer mener at Norge ikke kan slutte seg til forbudstraktaten uten å komme i konflikt med vårt NATO-medlemskap, og viser til at NATOs strategiske konsept fastholder den kjernefysiske dimensjonen ved alliansen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at Norge valgte å stemme imot et flertall på 122 av FNs medlemsland i avstemningen om traktaten om et atomvåpenforbud i juli 2017. Disse medlemmer er svært kritiske til den passive rollen Norge spilte i denne saken ved å stå på utsiden av prosessen fra start til slutt. Disse medlemmer viser til Dokument 8:23 S (2017–2018), hvor det foreslås at regjeringen utreder muligheten for at Norge kan slutte seg til traktaten.

Komiteen mener det er bra at de nordiske landene samarbeider og samordner seg der det er naturlig, også i FN-sammenheng. Komiteen støtter at Norge stiller til valg for medlemskap i Sikkerhetsrådet for perioden 2021–2022.