Samferdselsdepartementet
legg i proposisjonen fram forslag om finansiering av ei bypakke
for Bergen, i tråd med vedtak frå lokale styresmakter.
Staten ved Samferdselsdepartementet
og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Bergen kommune og Hordaland
fylkeskommune har underteikna ein byvekstavtale for Bergen for perioden
2017–2023. I avtalen er det mellom anna lagt til grunn statleg medfinansiering
av vidare utbygging av Bybanen til Fyllingsdalen, statlege midlar
til tiltak for kollektivtrafikk, sykkel og gange langs riksveg,
samt vidareføring av belønningsmidlar. Det blir tatt sikte på at
avtalen blir revidert i 2018.
For å sikre midlar
til å følgje opp lokale styresmakter sin del av byvekstavtalen,
blei det parallelt med forhandlingane om byvekstavtalen arbeidd
fram ei ny bypakke for Bergen. Den nye bypakka, som skal avløyse Bergensprogrammet,
har ein innkrevjingsperiode på 20 år.
Dei nye bomstasjonane
vil etter planen bli sette i drift tidleg i 2019.
Forslag til finansierings-
og bompengeopplegg for Bypakke Bergen blei behandla av lokale styresmakter våren
2017. Det er gjort greie for lokalpolitiske vedtak i kapittel 3
i proposisjonen.
I kapittel 4 i proposisjonen
er det gjort greie for aktuelle prosjekt og tiltak.
Det er identifisert
ein mogeleg prosjektportefølje for Bypakke Bergen, jf. tabell 4.1
og figur 4.1 i proposisjonen. Tabellen viser dei økonomiske rammene
som var lagde til grunn ved den lokalpolitiske behandlinga av bompengeopplegget.
Hovudelementa er
vidare utbygging av Bybanen, bymiljøtunnel/trafikkløysing i Bergen
sentrum, Ringveg aust og høgkvalitets kollektivløysing mot vest.
Fleire av prosjekta er på eit tidleg planstadium, og det er knytt stor
uvisse til kostnadsoverslag og framdrift. Det er derfor ikkje tatt
endeleg stilling til innretting, gjennomføring av og føreliggjande
kostnadsvurderingar for prosjekt og tiltak i bypakka. Prosjektporteføljen
må tilpassast dei samla økonomiske rammene for bypakka.
I kapittel 5 i proposisjonen
er det gjort greie for trafikkgrunnlaget, og i kapittel 6 for bompengar
og bompengeopplegg.
Det skal etablerast
15 nye bomstasjonar i tillegg til dei 14 eksisterande stasjonane,
jf. tabell 6.1 i proposisjonen. Figur 6.1 i proposisjonen gir ei
samla oversikt over plasseringa av eksisterande og nye bomstasjonar.
Dei nye bomstasjonane får einvegs innkrevjing i retning mot sentrum,
slik som i eksisterande bomstasjonar. Det blir lagt opp til eit
system med tidsdifferensierte takstar i eksisterande bomstasjonar,
men det blir ikkje innført tidsdifferensierte takstar i dei nye
bomstasjonane. Det blir innført miljødifferensierte takstar både
i eksisterande og nye bomstasjonar.
Det er lagt opp til
ei ordning med felles timesregel for alle bomstasjonane.
Rabattsystemet er
føresett lagt om i tråd med ny struktur, jf. Prop. 1 S Tillegg 2
(2015–2016). Det vil ikkje bli gitt ulike rabattar, som det er gjort
greie for i proposisjonen.
I perioden fram til
dei nye bomstasjonane blir sette i drift, er det rekna med ei gjennomsnittleg
inntekt per passering på om lag 17,6 kroner i 2017-prisnivå.
Det er gjennomført
ekstern kvalitetssikring (KS2) av trafikk- og finansieringsføresetnadene
for Bypakke Bergen.
Finansieringa av
byvekstavtalen er basert på innkrevjing av bompengar og statlege
og fylkeskommunale midlar.
Som det går fram
av kapittel 6 i proposisjonen, er det rekna med at det føreslåtte
bompengeopplegget vil gi eit samla bompengebidrag på om lag 11 mrd.
kroner i perioden 2018–2037.
I byvekstavtalen
er det lagt til grunn 1,4 mrd. kroner i belønningsmidlar og 1,5
mrd. 2017-kroner til programområdetiltak langs riksveg i løpet av
avtaleperioden 2017–2023.
I tillegg er det
føresett at staten skal bidra med halvparten av kostnadene til fjerde
trinn av Bybanen til Fyllingsdalen slik prosjektet er avgrensa i
byvekstavtalen. I avtalen er det lagt til grunn ein førebels prosjektkostnad på
6,2 mrd. 2016-kroner og eit statleg bidrag på 3,1 mrd. kroner. Staten
sitt endelege bidrag blir fastsett av Stortinget i dei ordinære
budsjettprosessane, på bakgrunn av styringsramma etter gjennomført
KS2 og endeleg finansieringsplan.
I byvekstavtalen
er det lagt til grunn at Hordaland fylkeskommune skal løyve 255
mill. 2017-kroner per år i avtaleperioden. Prosjekt og tiltak i
Bypakke Bergen er ein del av byvekstavtalen og blir prioriterte
gjennom porteføljestyring. Samferdselsdepartementet legg til grunn
at omfanget på utbygginga må tilpassast den økonomiske ramma og
dei føringane om gjeld som blir fastsette for Bypakke Bergen. Departementet
understrekar behovet for sterk kostnadskontroll. Kostnadsauke må derfor
handterast innanfor den økonomiske ramma.
Hordaland fylkeskommune
har tidlegare fatta vedtak om garanti ved sjølvskuldnarkausjon for
eit maksimalt bompengelån på inntil 5,8 mrd. kroner. Det er ikkje
lagt opp til å utvide garantiramma, men Hordaland fylkeskommune
vedtok i møte i fylkestinget 13. juni 2017 å utvide garantiperioden
til 2037. Basert på føresetnadene i denne proposisjonen er maksimal lånegjeld
rekna til om lag 6,1 mrd. 2017-kroner.