Søk

Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Erlend Larsen, Sveinung Stensland og Marianne Synnes, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Jan Steinar Engeli Johansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Olaug V. Bollestad, viser til proposisjonen og til forslag om endring av bevilgningene under enkelte kapitler på statsbudsjettet for 2017 under Helse- og omsorgsdepartementet. Komiteen har merket seg de begrunnelser som er gitt, og gir sin tilslutning til forslagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at innføring av nøytral merverdiavgift ikke var kostnadsnøytral, slik regjeringen forutsatte, og at utbetalingene blir 170 mill. kroner høyere i 2017. Disse medlemmer mener at disse pengene i stedet burde gått til pasientbehandling, og slutter seg ikke til regjeringens prioritering av midler for å kompensere nøytral merverdiavgift for å øke privatisering av tjenester.

Disse medlemmer merker seg at bevilgingen til innsatsstyrt finansiering foreslås redusert med 508,7 mill. kroner, fordi det har vært lavere vekst enn anslått, og at reell aktivitetsvekst i 2017 er om lag 1,1 prosent. Disse medlemmer mener det er uheldig at en halv milliard kroner til sykehus ikke brukes, sett i lys av den økonomiske situasjonen som norske sykehus er i. Disse medlemmer mener videre at situasjonen viser at det behov for å redusere graden av innsatsstyrt finansiering, og øke basisfinansieringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil påpeke at det er normalt at det må foretas justeringer av kap. 732 post 76 Innsatsstyrt finansiering, da denne posten er et anslag. Denne justering foretas hvert år. Disse medlemmer vil vise til Prop. 12 S (2013–2014), hvor basisbevilgningene til RHFene ble foreslått nedjustert med 100 mill. kroner og ISF ble foreslått nedjustert med 27,1 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at slike justeringer er blitt gjort under skiftende regjeringer, f. eks. Prop. 32 S (2010–2011), hvor ISF ble foreslått nedsatt med 46,3 mill. kroner, mens basisbevilgningene ble foreslått nedsatt med til sammen 4,45 mrd. kroner, til Prop. 37 S (2009–2010), hvor ISF ble foreslått nedsatt med 364,7 mill. kroner, og til Prop. 22 S (2012–2013), hvor ISF ble foreslått forhøyet med 278 mill. kroner. ISF-bevilgningen i omgrupperingsproposisjonen for 2015 ble foreslått økt med om lag 560 mill. kroner, knyttet til endelig avregning for 2014 og oppdatert prognose for vekst i 2015. I omgrupperingsproposisjonene for 2016 og 2017 ble ISF-bevilgningene foreslått redusert.

Disse medlemmer vil påpeke at om lag 325 mill. kroner av beløpet på 508,7 mill. kroner er knyttet til lavere aktivitet i 2017 innen somatikk. Av beløpet på 325 mill. kroner er om lag 63 mill. kroner knyttet til at sykehusene får refusjon for de nye hepatitt C-legemidlene, delvis basert på ny informasjon om lavere legemiddelpriser i 2017. Videre vil disse medlemmer påpeke at dersom endelig avregning for foregående budsjettår, eller prognoser for aktivitet for inneværende budsjettår, gir grunnlag for endringer i ISF-bevilgningen, er det vanlig praksis at dette gjøres i omgrupperingsproposisjonen for inneværende år. Endringene kan føre til behov for oppjustering eller nedjustering av bevilgningen. Dette er i tråd med prinsippet for ISF-ordningen: Dersom aktiviteten blir lavere enn forutsatt, vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli lavere. Dersom aktiviteten blir høyere enn forutsatt, vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli høyere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bevilgningen til forsøk med statlig finansiering av eldreomsorg foreslås økt med 99,8 mill. kroner, uten at Helsedirektoratet, som gjennomfører forsøket, kan redegjøre ordentlig for årsaken til merforbruket. Disse medlemmer støtter ikke dette forsøket, og mener at midlene burde vært brukt på å bedre de kommunale tjenestene.

Disse medlemmer merker seg at det er et mindreforbruk på 6 mill. kroner i helsetjenester til innsatte i fengsel, og et mindreforbruk på 2,5 mill. kroner knyttet til narkotikaprogram med domstolskontroll, og at dette skyldes ubrukte midler i kommunene i 2016. Disse medlemmer viser til at behovet for helsetjenester i fengsel er stort, likeså å få til alternativ til ubetinget fengsel for rusmiddelavhengige som dømmes for kriminalitet. Disse medlemmer mener det er uheldig at midlene trekkes inn.

Disse medlemmer merker seg at folketrygdens utbetaling til tannbehandling foreslås redusert med 26,5 mill. kroner, fordi utgiftene er lavere enn tidligere forutsatt. Disse medlemmer mener dette bør få betydning for neste års budsjettprioriteringer for sårbare grupper som trenger økonomisk støtte til tannbehandling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at etablering av protonbehandling har vært utredet siden 2010. Disse medlemmer peker på at ulike rapporter viser at 12–17 pst. av alle pasienter som i dag behandles med stråleterapi, kan ha bedre nytte av behandling med protoner enn av behandling med fotoner. Pasienten får færre langtidsskader, og ikke minst gir behandlingen større grad av helbredelse. Disse medlemmer viser til at de regionale helseforetakene fikk i oppdrag å utrede forslag til lokalisering av protonsentre, og at de konkluderte med å anbefale at det bør bygges to protonbehandlingssentre, ett ved Oslo universitetssykehus (Radiumhospitalet) og ett ved Helse Bergen. Disse medlemmer har merket seg at hovedbegrunnelsen for denne anbefalingen er at behovet anslås til ca. 1 780 pasienter i 2022, og at én protonakselerator på landsbasis ikke er nok til å kunne betjene dette antallet pasienter. I tillegg er det faglige fordeler med å ha to sentre. Disse medlemmer viser til at det er foretatt en ny utredning på bakgrunn av et anmodningsvedtak i Stortinget, men at rapporten som ble forelagt RHF-ene 23. oktober 2017, ikke er gjort kjent for Stortinget. Disse medlemmer registrerer at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, samt Venstre og Kristelig Folkeparti, i forbindelse med budsjettavtalen datert 22. november 2017 ble enige om et anmodningsforslag som sier at det skal etableres to protonsentre i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2018, der det foreslås å sette av 229,5 mill. kroner til etablering av to protonsentre i Norge og at arbeidet forutsettes å komme i gang så raskt mulig. Disse medlemmer er av den oppfatning at arbeidet kan gjennomføres raskere enn regjeringen legger opp til. Samtidig er disse medlemmer kjent med sykehusenes stramme budsjett og mener finansieringen av de offentlige sykehusene må samsvare med de forventninger og krav som stilles.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen i proposisjonen redegjør for at det, i samsvar med Stortingets vedtak ved behandlingen av statsbudsjettet for 2017, planlegges videre for to protonsentre i Norge. Det foreslås at det første senteret etableres ved Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus. Det andre senteret skal etableres i Bergen. Helse- og omsorgsdepartementet vil gi Helse Vest RHF i oppdrag å planlegge for at dette senteret kan stå ferdig i 2025. Senterets kapasitet og størrelse tilpasses behov og utviklingen i behandlingsteknologi. Behandling av låneramme og konsept tas når Helse Vest RHF har styrebehandlet saken.

Flertallet støtter regjeringens forslag, men vil presisere at oppdraget til Helse Vest innebærer ferdigstillelse senest i 2025, og viser i denne sammenheng til merknaden i budsjettavtalen for 2017:

«Stortinget ber regjeringen planlegge for to protonsentre i Norge, i tråd med Stortingets vedtak. Det andre senteret skal etableres i Bergen. HOD vil gi Helse Vest i oppdrag å planlegge for at dette senteret kan stå ferdig senest i 2025. Senterets kapasitet og størrelse tilpasses behov og utvikling i behandlingsteknologi. Behandling av låneramme og konsept tas når Helse Vest har styrebehandlet saken. Helse Vest gis evt. mulighet til å forskuttere investeringen etter at låneramme og konsept er behandlet. Statens utbetalinger vil skje etter en planlagt fremdrift der senteret står ferdig i 2025. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med sak der muligheten for en forskuttering av senteret i Bergen drøftes, innen statsbudsjettet 2019 legges frem.»

Forrige kapittel
Neste kapittel