4. Utkast til lovforslag hvor
ingen av lovendringene fra 2015 (lov 20. november 2015 nr. 94) blir
videreført
4.1 Utkast til lovforslag
Lov om endringer
i utlendingsloven mv. (opphevelse av innstramninger mv.)
I
I lov 15. mai
2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
gjøres følgende endringer:
§ 32 første ledd
bokstav d skal lyde:
§ 62 første ledd
bokstav c skal lyde:
§ 76 annet ledd
skal lyde:
Departementets alminnelige
instruksjonsadgang gir ikke adgang til å instruere om avgjørelsen
av enkeltsaker. Departementet
kan heller ikke instruere Utlendingsnemnda om lovtolkning eller
skjønnsutøvelse. Departementet kan instruere om prioritering av
saker.
Ny § 86 a skal
lyde:
§ 86 a Politiattest for
tolker
Den som skal utføre
oppdrag som tolk for Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda,
skal legge frem uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregisterloven
§ 41, med mindre vedkommende har fremlagt slik attest i forbindelse
med tidligere oppdrag. Krav om politiattest kan fravikes dersom
situasjonen som begrunner tolkeoppdraget ikke tillater det eller
det foreligger andre særlige forhold.
Dersom en tolk har
anmerkning på politiattesten, skal det foretas en vurdering av om
det straffbare forholdet har betydning for vedkommendes egnethet
for oppdrag som tolk.
§ 90 sjette ledd
bokstav d skal lyde:
utlendingen omfattes
av § 32 første
ledd bokstav b eller femte ledd,
§ 94 skal lyde:
§ 94 Søkerens rettsstilling
under behandlingen av søknaden
Søkeren kan gis
rett til å ta arbeid inntil søknaden er avgjort. Det er en forutsetning
for tillatelsen at følgende vilkår er oppfylt:
-
a) det er gjennomført
asylintervju av søkeren,
-
b) det er ikke
tvil om søkerens identitet, og
-
c) det er ikke
aktuelt å bortvise søkeren eller fremme tilbaketakelsesbegjæring
overfor et annet land.
Det kan gjøres unntak fra kravet
om gjennomført asylintervju i første ledd bokstav a dersom det er
høy sannsynlighet for at søkeren vil få oppholdstillatelse etter
§ 28.
Er en søknad om
beskyttelse avslått i første instans, gjelder en tillatelse gitt
etter første ledd fortsatt dersom vedtaket er påklaget og gitt utsatt
iverksetting. En klager som ikke allerede har tillatelse etter første
ledd, kan etter anmodning gis slik tillatelse forutsatt at vilkårene
i første ledd er oppfylt, og vedtaket er gitt utsatt iverksetting.
Kongen kan i forskrift
gi nærmere regler om varigheten av tillatelser til å ta arbeid etter
første ledd og om tillatelser etter at det foreligger et avslag
på søknaden i første instans.
Tillatelser etter
første og tredje ledd
gis av Utlendingsdirektoratet, som også kan gi politiet myndighet til
å gi slike tillatelser. Forvaltningsloven kapittel IV til VI om
saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for vedtak om slike
tillatelser.
§ 105 første
ledd bokstav e skal lyde:
§ 106 første
ledd bokstav g skal lyde:
[Tas inn dersom man ikke ønsker
å videreføre gjeldende tidsbegrensning] § 106 femte ledd fjerde
punktum oppheves. Nåværende femte punktum blir nytt fjerde punktum.
§ 106 a første
ledd bokstav k skal lyde:
§ 107 første
ledd skal lyde:
En utlending som pågripes og fengsles
i medhold av § 106 første ledd, skal som hovedregel anbringes i
utlendingsinternat.
II
I lov 20. november
2015 nr. 94 om endringer i utlendingsloven (innstramninger) gjøres
følgende endring:
Del III oppheves.
III
-
Del I gjelder fra
den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene
til forskjellig tid.
-
Del II trer i kraft
straks.
4.2 Merknader til utkastet
Dersom ingen av
innstramningene videreføres, vil forslaget til tittel i Prop. 149
L (2016–2017) være misvisende. En mer passende tittel kan være «Lov
om endringer i utlendingsloven mv. (opphevelse av innstramninger
mv.)».
For øvrig
nevnes det at lovforslaget ovenfor også inneholder endringer i §§
62, 86 a og 94. Disse bestemmelsene var ikke en del av Prop. 16
L (2015–2016). Det vises til merknader i Prop. 149 L (2016–2017)
side 54 med henvisninger.
Til § 32 første ledd bokstav d,
§ 76 annet ledd og § 107 første ledd
Endringene gjenoppretter
rettstilstanden slik den var forut for lovendringene i 2015. Dette
er også slik bestemmelsene vil lyde dersom endringsloven av 2015 oppheves
1. januar 2018, uavhengig av om det foretas noen ny lovendring.
Til § 90 sjette ledd bokstav d
Utlendingsloven
§ 90 sjette ledd innledningen og bokstav d lyder slik:
«Vedtak
som innebærer at en utlending må forlate riket, iverksettes ved
at utlendingen pålegges å reise innen en fastsatt frist. Fristen
skal settes til mellom sju og tretti dager. Dersom det anses nødvendig,
kan det settes en lengre frist. Det kan settes en kortere frist
enn sju dager eller unnlates å gi en utreisefrist når
[…]
Forut
for lovendringen i 2015 henviste bestemmelsen bare til § 32 første
ledd bokstav b (Dublin-sakene). I 2015 ble bestemmelsen endret,
slik at den omfattet alle grunnlagene i § 32 første ledd.
I 2016
ble § 90 sjette ledd bokstav d utvidet til å omfatte alle saker
som kan nektes realitetsbehandling etter § 32. I praksis innebar
dette en utvidelse til å omfatte saker hvor en asylsøker er nektet
av realitetsbehandling av asylsøknad i medhold av § 32 femte ledd
(krisesituasjon med ekstraordinært høye ankomster av asylsøkere som
ankommer direkte fra nordisk stat). Dersom endringene fra 2015 reverseres,
samtidig som endringene i 2016 beholdes, bør det fremgår av § 90 sjette
ledd bokstav d at det kan settes en kortere frist enn sju dager
eller unnlates å gi en utreisefrist når utlendingen omfattes av
§ 32 første ledd bokstav b eller femte ledd.
Til § 105 første ledd bokstav e,
§ 106 første ledd bokstav g og § 106 a første ledd bokstav k
Utlendingsloven
§ 105 første ledd innledningen og bokstav e lyder slik:
«En utlending
kan pålegges meldeplikt eller bestemt oppholdssted når
[…]
Utlendingsloven
§ 106 første ledd innledningen og bokstav g lyder slik:
«En utlending kan
pågripes og fengsles når
[…]
Utlendingsloven
§ 106 a første ledd innledningen og bokstav k lyder slik:
«Fare
for unndragelse skal vurderes konkret i det enkelte tilfelle. For
å avgjøre om det foreligger unndragelsesfare skal det foretas en
totalvurdering hvor det blant annet kan legges vekt på om
[…]
Bestemmelsene
i § 105 første ledd bokstav e, § 106 første ledd bokstav g og §
106 a første ledd bokstav k ble innført i 2015. De viste da opprinnelig
bare til § 32 første ledd bokstav a (nektelse av realitetsbehandling
av asylsøknad dersom søkeren har fått asyl eller annen form for
beskyttelse i annet land) og § 32 første ledd bokstav d (nektelse
av realitetsbehandling av asylsøknad dersom søkeren har reist til
riket etter å ha hatt opphold i en stat eller et område hvor utlendingen
ikke var forfulgt).
I 2016
ble de nevnte bestemmelsene i §§ 105, 106 og 106 a utvidet slik
at de også gjaldt i saker som omfattes av § 32 femte ledd (krisesituasjon
med ekstraordinært høye ankomster av asylsøkere som ankommer direkte fra
nordisk stat). Dersom endringene fra 2015 reverseres, samtidig som
endringene i 2016 beholdes, bør henvisningene til § 32 første ledd
bokstav a og d strykes, samtidig som henvisningen til § 32 femte
ledd beholdes.
Til § 106 femte
ledd fjerde punktum
Utlendingsloven
§ 106 femte ledd fjerde punktum angir en tidsbegrensing på maksimal
tid for frihetsberøvelse i medhold av § 106 første ledd bokstav
g. Dersom denne bestemmelsen ikke videreføres, vil loven ikke angi
noen tidsbegrensning for pågripelse og fengsling på dette grunnlaget,
som fortsatt vil kunne være aktuelt dersom det foreligger en krisesituasjon
med ekstraordinært høye ankomster av asylsøkere som ankommer direkte
fra nordisk stat, jf. merknadene ovenfor. Det vil da være uklart
hvor lenge utlendinger som faller inn under denne bestemmelsen kan
holdes av politiet.
Dersom
Stortinget ønsker å oppheve § 106 femte ledd fjerde punktum, bør
nåværende § 106 femte ledd femte punktum flyttes til fjerde punktum.
Hvis dette ikke gjøres, vil det oppstå en regelteknisk uheldig situasjon
hvor § 106 femte ledd har et første, annet, tredje og femte punktum,
men intet fjerde punktum.