3.1 Generelle merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Stein Erik Lauvås, Siri Gåsemyr Staalesen og Rigmor
Aasrud, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Kristin Ørmen Johnsen,
Mari Holm Lønseth og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon
Engen-Helgheim og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Heidi Greni
og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin
Andersen, fra Venstre, Ketil Kjenseth og fra Kristelig Folkeparti,
Torhild Bransdal, viser til representantforslagene.
Komiteen viser videre til sine
respektive partiers merknader under behandlingen av Prop. 84 S (2016–2017),
jf. Innst. 385 S (2016–2017) og Meld. St. 22 (2015–2016), jf. Innst.
377 S (2015–2016).
Komiteen viser til at den politiske
debatten om dagens fylkeskommuner har pågått gjennom flere tiår.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget har
vedtatt at det fortsatt skal være tre folkevalgte nivåer i Norge,
og til at regionreformen er en oppfølging av Stortingets vedtak
ved behandlingen av kommunereformen i Kommuneproposisjonen
for 2015, samt en videreføring av regionreformen fra 2007, jf. St.meld.
nr. 12 (2006–2007) og Innst. S. nr. 166 (2006–2007).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til sine merknader ved behandlingen av Meld. St. 14 (2014–2015)
Nye folkevalgte regioner, hvor det ble konstatert at regjeringen
hadde brukt ett år på å legge fram en stortingsmelding uten å evne
å finne tilstrekkelig med nye oppgaver til regionalt folkevalgt nivå.
Tvert imot har regjeringen vært mer opptatt av å ta fra regionalt
nivå oppgaver innenfor tannhelse, kollektivtransport og videregående
opplæring.
Disse medlemmer viser til at
ved Stortingets behandling av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling
av regionalt folkevalgt nivå, ett år etter behandling av regionmeldingen,
manglet fortsatt forslag til hvilke nye oppgaver fylkeskommunene
skal gis. Dette vil først bli presentert etter at et ekspertutvalg
har utredet saken for regjeringen.
Disse medlemmer mener regjeringen
gjennom forrige stortingsperiode svekket fylkeskommunenes rolle
som samfunnsutvikler. Regjeringen har siden 2014 systematisk kuttet
i de regionale utviklingsmidlene, kuttet i satsingen på bredbånd
og ikke bevilget tilstrekkelig med midler til opprusting av fylkesveinettet.
Regionreformen har så langt blitt drevet fram av en regjering som primært
ønsker å avvikle det regionale nivået.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at det i regjeringens budsjettforslag
for 2018 er gitt en økning i rammene til fylkeskommunene på 200
mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner skal gå til kystfylkenes båt-
og ferjedrift. I fagetatenes forslag til Nasjonal transportplan
for 2018–2029 vises det til at det er behov for 1,5 til 2 mrd. kroner
årlig for å opprettholde standarden på fylkesveiene. Av den samlede
lengden på riks- og fylkesveinettet utgjør fylkesveiene hele 80
pst. Av alle ulykker med drepte og hardt skadde skjer 45 pst. på
fylkesveier. Både ut fra næringslivets og allmennhetens behov for
bedre og tryggere veier er det et sterkt behov for å gi fylkeskommunene
mulighet til opprusting av fylkesvegnettet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at fylkene
har fått vekst i bevilgninger til fylkesveier som overstiger reduserte
overføringer til regional utvikling. Sammen med en sterk satsing
på samferdsel, forskning, innovasjon og vekstfremmende skattereduksjoner
har regjeringen og samarbeidspartiene dermed lagt godt til rette
for regional utvikling i hele landet.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti legger til grunn at endringer
i fylkesinndelingen skal baseres på frivillighet og lokale prosesser.
Helt uavhengig av ny fylkesinndeling er det behov for at fylkeskommunene
tilføres oppgaver som i dag er tillagt statlig regional forvaltning, direktoratene
og fylkesmennene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at alle vedtak om fylkessammenslåinger som Stortinget vedtok
8. juni 2017, med unntak av sammenslåingen av Aust- og Vest-Agder,
ble fattet i strid med fylkeskommunenes egne vedtak. I høringen
komiteen gjennomførte, ble det fra flere stilt spørsmål ved logikken
i den nye fylkesinndelingen Stortinget vedtok. Vedtaket fører til
at det blir større forskjell i folketallet fylkene imellom enn det
var før reformen. Eksempler på dette er at Møre og Romsdal med 266 000
innbyggere videreføres som eget fylke fordi regjeringen mener de
kan løse både dagens og nye oppgaver innenfor dagens rammer, mens
Akershus med sine 604 000 innbyggere tvangssammenslås med Buskerud
og Østfold, med til sammen nesten 1,2 mill. innbyggere.
Disse medlemmer viser også
til de sterke reaksjonene fra Finnmark fylkeskommune på vedtaket
om sammenslåing med Troms. Geografisk vil den nye fylkeskommunen
dekke 74 495 km2, en fjerdedel
av Norges landareal. Det er over 1 000 kilometer i bil fra øst i Finnmark
til sør i Troms. Det er vanskelig å se for seg hvordan det nye fylket
kan ivareta sin rolle på en måte som sikrer medvirkning fra innbyggerne
og utviklingsmuligheter for hele regionen på en bedre måte enn dagens
fylker gjør det.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil på denne bakgrunn fremme
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram forslag om omgjøring av vedtak om sammenslåing
av Vestfold og Telemark fylkeskommuner.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram forslag om omgjøring av vedtak om sammenslåing
av Hedmark og Oppland fylkeskommuner.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram forslag om omgjøring av vedtak om sammenslåing
av Østfold, Akershus og Buskerud fylkeskommuner.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram forslag om omgjøring av vedtak om sammenslåing
av Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram forslag om omgjøring av vedtak om sammenslåing
av Troms og Finnmark fylkeskommuner.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag i denne
innstillingens pkt. 3.3.1 om en prinsipiell tilnærming til slike
saker der en gir fylker som selv ber om det, mulighet til å bestå som
eget fylke.
Dette medlem vil subsidiært
støtte forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet om å oppløse
de enkelte tvangssammenslåtte fylkene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram forslag om oppgaveoverføring fra statlig
regional forvaltning, direktoratene og fylkesmennene til fylkeskommunene. Oppgaveoverføringen
skal styrke fylkeskommunenes rolle som samfunnsutvikler og gi folkevalgt
regional styring over flere plan- og utviklingsoppgaver.»
Komiteens medlem
fra Venstre vil bemerke at det er Venstre og Kristelig Folkeparti
som over de siste tre stortingsperiodene har ledet an i arbeidet
med å fornye fylkeskommunene og regional stat. Det var under samarbeidsregjeringen
i perioden 2001–2005 at forsøkene med Enhetsfylke i Møre og Romsdal
og Fritt fram i Oppland ble godkjent og prøvd ut. I Møre og Romsdal
ble det gjort forsøk med felles administrasjon for fylkeskommunen
og Fylkesmannen, hvor de sammen opptrådte som regional planmyndighet
og som felles samarbeidsaktør for kommunene. Fritt Fram-forsøket
i Oppland innebar blant annet at Oppland mottok så mange overføringer
fra statlige departementer som mulig i én pott og til fordeling
av fylkestinget, fordelt på seks samarbeidsregioner i de 26 kommunene
i fylket.
Dette medlem viser til at
evalueringene av begge forsøkene viste mange positive erfaringer.
I Oppland lever de seks regioninndelingene fortsatt videre, og i
forbindelse med arbeidet med kommunereformen anbefalte Fylkesmannen
i Oppland langt på vei en slik inndeling for nye kommuner i fylket.
Dette medlem viser videre
til at i forbindelse med den rødgrønne regjeringens arbeid med en
regionreform i 2006 og 2007 inngikk Venstre og Kristelig Folkeparti
en avtale med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
om Innst. S. nr. 166 (2006–2007) om overføring av et stort antall
oppgaver fra statlig sektor til nye, folkevalgte regioner. I praksis
ble reformen og avtalen stoppet av indre stridigheter i den rødgrønne
regjeringen og særlig etter motstand fra fylkesmannsembetene, som
gikk sammen om både en felles utredning og motkampanjer. Det ble
verken ny inndeling eller betydelige oppgaveoverføringer. I perioden 2013–2017
ledet på ny Venstre og Kristelig Folkeparti an for å få til både
ny inndeling, nye oppgaver til nye fylker og en modernisering av
særlig statens ytre etater, i vekslende flertall med alle andre
partier. Dette
medlem konstaterer at ny inndeling av fylkesmannsembeter nå er
vedtatt og under gjennomføring. Videre er ny inndeling av fylker
vedtatt, nye oppgaver skal fordeles til nye fylker og nytt inntektssystem
for de nye fylkene skal på plass innen innbyggerne inviteres til
valg i nye fylker i 2019.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer
at Venstre, sammen med regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti,
sterkt har redusert midlene til regional utvikling de siste årene.
I 2013, det siste året med rødgrønn regjering, ble det under programkategori
13.50 Distrikts- og regionalpolitikk bevilget nesten 2,7 mrd. kroner.
I forslaget til budsjett for 2014 foreslo den rødgrønne regjeringen mer
enn 2,75 mrd. kroner. I budsjettet for 2017, vedtatt med støtte
fra Venstre, er dette redusert til 1,7 mrd. kroner, en reduksjon
på nesten 40 pst. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018
reduseres satsingen ytterligere, slik at satsingen er nær halvert
på få år.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at Stortinget i behandlingen av Meld. St. 14 (2014–2015)
la premisser for et nytt regionalt folkevalgt nivå, gjennom både
regional struktur og regionenes virkemidler og oppgaver. Flertallet viser
videre til merknadene fra en samlet komité i Innst. 377 S (2015–2016),
der det slås fast at «reformen skal legge til rette for en positiv
samfunnsutvikling i alle deler av landet, basert på regionale fortrinn,
forutsetninger og prioriteringer» og at «regionreformen skal legge
til rette for samordnet oppgaveløsning og sektorovergripende initiativer
i regionene». Flertallet viser
til at ulike flertall i Innst. 385 S (2016–2017) gav uttrykk for
et ønske om et sterkere regionalt nivå under direkte folkevalgt
styring, der flere oppgaver flyttes ut til regionale folkevalgte
organer, men at premissene for dette var ulike. Det er bred enighet
i Stortinget om at saken ikke bare gjelder reform av kommunal forvaltning,
men også maktspredning og modernisering av den statlige delen av
offentlig sektor gjennom å motvirke sentralisering og ytterligere
statlig byråkratisering.
Flertallet merker seg at regjeringen
legger opp til at fylkeskommunene fra 1. januar 2020 vil få nye
oppgaver, og at en rekke oppgaver blant annet innen samferdsel,
kompetanse og utdanning og næringspolitikk skal utredes og overføres. Flertallet merker
seg videre at regjeringen som oppfølging av Vedtak 821 (2015–2016)
har satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere ytterligere nye oppgaver
til fylkeskommunene.
Flertallet viser til høringen
7. november 2017 og merker seg at de fleste av høringsinstansene
understreket at fylkeskommunene må tilføres oppgaver som gjør at
det er en hensikt med en sammenslåing. Flertallet viser eksempelvis
til at Buskerud fylkeskommune understreket at «det må være mulig
å utføre den viktige samfunnsutviklerrollen på en bedre og mer effektiv måte
enn i dag, og demokratiet må styrkes ved at flere oppgaver legges
til regionalt, direkte folkevalgt nivå.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker
at Stortingets vedtak om tvangssammenslåing av fylkeskommuner ble
gjort uten at det foreligger noen forslag til desentralisering av
oppgaver og styrking av regional planlegging som er av betydning
og som på noen måte skulle godtgjøre en så omfattende og lite populær
reform. Fylkeskommunenes påståtte nye og sterkere rolle som samfunnsutvikler er
ikke utformet, og den er sterkt underfinansiert. Regjeringen har
derimot foreslått å svekke fylkeskommunenes ansvarsområder gjennom
å åpne for overføring av den offentlige tannhelsetjenesten til kommunene
og for at større kommuner kan få delansvar for kollektivtrafikken.
Disse medlemmer viser til
at regionreformen ble igangsatt gjennom en invitasjon til fylkeskommunene
om å utrede eventuelle sammenslåinger. Tilbakemeldingene som ble
gitt, var negative. Fylkeskommunene mente generelt sett de var store
nok til å løse de oppgavene de er pålagt, og også til å ta imot
nye oppgaver som i dag forvaltes av statlige myndigheter. Regjeringen og
samarbeidspartiene valgte å ikke lytte til høringsuttalelsene, men
å gjennomføre regionreformen som en tvangsreform.
Disse medlemmer viser også
til at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet mener fylkeskommunene/regionnivået
skal fjernes, og at begge partier i forbindelse med behandlingen
av saken har framhevet at denne reformen er et skritt på vegen mot
det. Dette er i strid med Stortingets flertall, som ønsker å opprettholde
det regionale nivået og som ikke har gitt klarsignal til en gradvis
nedbygging.
Disse medlemmer viser til
at det er feil å bruke tid, penger og krefter på å etablere store
regioner uten felles identitet i befolkningen, med færre oppgaver
og svakere økonomi. Disse
medlemmer mener at skal regionnivået ha politisk legitimitet
i befolkningen og bidra til mer deltakelse fra befolkningen i viktige
beslutninger, må regionnivået ha myndighet over oppgaver som angår
folk og skaper engasjement, og som krever at en ser et stort geografisk
område under ett for å løse oppgaven.
Videre må det være
tid til god politisk prosess lokalt og regionalt og skikkelige fagutredninger,
både når det gjelder eventuell sammenslåing og nyorganisering av oppgaver.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti
lenge har arbeidet for en regionreform med reell oppgaveoverføring
fra stat til folkevalgt styrte regioner. Dette medlem viser videre
til at regjeringen og samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti
la et viktig grunnlag for dette i forrige periode. De fire partiene
inngikk en avtale om regioninndelingen som på noen punkter ikke
var i samsvar med Kristelig Folkepartis primærstandpunkt. Blant
annet gjelder dette Viken, som etter partiets mening er uforholdsmessig
stor, noe som kan vanskeliggjøre en inndeling av regional stat etter
samme mønster som de nye fylkeskommunene. Dette medlem viser til at
for Kristelig Folkeparti var det vesentlig å få realisert en regionreform,
både for å styrke demokratiet og for at nye, sterkere fylkeskommuner
har en bedre mulighet til å drive planlegging og politikk som er
basert på sine regionale fortrinn. Reformen er dermed svært viktig
for å få til en bedre distriktspolitikk.
Dette medlem viser til at
det foreligger en skriftlig avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti fra 22. februar 2017. I respekt
for den inngåtte avtalen fremmer eller stemmer Kristelig Folkeparti
ikke for noen reverseringer eller endring av den nye fylkesstrukturen
som Stortinget vedtok 8. juni 2017.
Dette medlem understreker
at det er en forutsetning at det overføres tilstrekkelig med oppgaver
til fylkeskommunene, og imøteser ekspertutvalgets innstilling og
Stortingets behandling av saken våren 2018.
Dette medlem viser videre
til at en viktig del av målsettingen med regionreformen har vært
og er samsvar mellom inndelingen av regional stat og de nye fylkesgrensene. Dette medlem stiller
seg derfor undrende til regjeringens utspill 23. juni 2017 om å
dele Nav i et Østre og Vestre Viken. Dette medlem finner det svært
uheldig, og i strid med en viktig intensjon med regionreformen,
og ber regjeringen revurdere dette.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Kristelig Folkeparti ved flere anledninger har uttalt seg
kritisk til etablering av region Viken. I trontaledebatten i Stortinget
10. oktober i år uttalte Kristelig Folkepartis leder at en region
fra Hallingskarvet til Halden ikke er optimal. Senere
har representanter for Kristelig Folkeparti uttalt at hvis man skulle
tegnet kartet på nytt, så hadde man nok ikke hatt Viken-regionen
slik som den er.
Disse medlemmer registrerer
at Kristelig Folkeparti på tross av egne uttalelser, og på tross
av stor motstand i de berørte fylkene, sikrer flertall for et veldig
ubalansert Norge. Viken vil ha nesten 1,2 mill. innbyggere, langt
flere innbyggere enn de andre fylkene i landet vårt.
Disse medlemmer er opptatt
av å sikre et slagkraftig regionalt folkevalgt nivå som kan få flere
oppgaver og bedre mulighet til å legge til rette for arbeidsplasser
og aktivitet i hele landet. Disse medlemmer mener Kristelig
Folkeparti og stortingsflertallet svekker dette arbeidet gjennom
måten regionreformen drives fram på.
Disse medlemmer registrerer
at Høyre og Fremskrittspartiet ser på en sterk reduksjon i antall
fylker som et første skritt på veien mot å legge ned folkevalgt
styring på regionalt nivå. Disse medlemmer er overrasket
over at Kristelig Folkeparti fortsatt begir seg ut på denne veien
sammen med regjeringspartiene.