Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Svalbardbudsjettet 2018
Dette dokument
- Innst. 17 S (2017–2018)
- Kildedok: Prop. 1 S (2017–2018)
- Utgiver: Utenriks- og forsvarskomiteen
- Sidetall: 5
Tilhører sak
Alt om
Innhold
Innledning
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anniken Huitfeldt, Kjell-Idar Juvik, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Monica Carmen Gåsvatn, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Christian Tybring-Gjedde og Kristian P. Wilsgård, fra Senterpartiet, Steinar Ness, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Abid Q. Raja, og fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på svalbardbudsjettet.
Nedenfor følger en oversikt over forslag til utgifter og inntekter i svalbardbudsjettet fordelt på kapitler slik de fremkommer i Prop. 1 S (2017–2018).
Oversikt over forslag til løyvingar på svalbardbudsjettet for 2018
Følgjande oversikt viser rekneskapstal for 2016, vedteke budsjett for 2017 og forslag til løyving over svalbardbudsjettet for 2018. Inntektene er eksklusive tilskotet frå statsbudsjettet.
|
(i 1 000 kr) |
|||
|
Rekneskap 2016 |
Saldert budsjett 2017 |
Forslag 2018 |
|
|
Utgifter |
462 749 |
462 982 |
466 907 |
|
Inntekter |
186 930 |
142 044 |
228 537 |
Utgifter under programkategori 06.80 fordelte på kapittel
|
(i 1 000 kr) |
|||||
|
Kap. |
Nemning |
Rekneskap 2016 |
Saldert budsjett 2017 |
Forslag 2018 |
Pst. endr. 17/18 |
|
1 |
Tilskot til Svalbard kyrkje |
4 889 |
5 234 |
5 350 |
2,2 |
|
3 |
Tilskot til Longyearbyen lokalstyre |
168 405 |
153 506 |
150 190 |
-2,2 |
|
4 |
Tilskot til Svalbard museum |
11 924 |
12 250 |
12 520 |
2,2 |
|
5 |
Sysselmannen (jf. kap. 3005) |
53 986 |
64 616 |
66 640 |
3,1 |
|
6 |
Sysselmannens transportteneste (jf. kap. 3006) |
193 849 |
198 500 |
202 867 |
2,2 |
|
7 |
Tilfeldige utgifter |
1 745 |
1 400 |
1 100 |
-21,4 |
|
9 |
Kulturminnetiltak (jf. kap. 3009) |
1 937 |
1 975 |
2 020 |
2,3 |
|
11 |
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard |
1 659 |
1 800 |
1 840 |
2,2 |
|
17 |
Refusjon til Norsk Polarinstitutt |
3 432 |
3 520 |
3 600 |
2,3 |
|
18 |
Navigasjonsinnretningar |
6 700 |
7 200 |
7 360 |
2,2 |
|
19 |
Statens bygningar på Bjørnøya og Hopen |
6 635 |
7 120 |
7 190 |
1,0 |
|
20 |
Statsbygg, Svalbard (jf. kap. 3020) |
3 831 |
2 061 |
2 110 |
2,4 |
|
22 |
Skattekontoret, Svalbard (jf. kap. 3022) |
3 757 |
3 800 |
4 120 |
8,4 |
|
|
Sum kategori 06.80 |
462 749 |
462 982 |
466 907 |
0,8 |
Utgifter under programkategori 06.80 fordelte på postgrupper
|
(i 1 000 kr) |
|||||
|
Postgr. |
Nemning |
Rekneskap 2016 |
Saldert budsjett 2017 |
Forslag 2018 |
Pst. endr. 17/18 |
|
1–23 |
Driftsutgifter |
272 238 |
285 097 |
294 147 |
3,2 |
|
30–49 |
Nybygg, anlegg m.v. |
116 |
0 |
0 |
0 |
|
50–58 |
Overføringar til andre statsrekneskapar |
3 432 |
3 520 |
3 600 |
2,4 |
|
70–89 |
Overføringar til private |
186 963 |
172 390 |
169 160 |
-1,9 |
|
|
Sum under departementet |
462 749 |
462 982 |
466 907 |
0,8 |
Inntekter under programkategori 06.80 fordelte på kapittel
|
(i 1 000 kr) |
|||||
|
Postgr. |
Nemning |
Rekneskap 2016 |
Saldert budsjett 2017 |
Forslag 2018 |
Pst. endr. 17/18 |
|
3005 |
Sysselmannen (jf. kap. 5) |
5 330 |
2 900 |
3 300 |
13,8 |
|
3006 |
Sysselmannens transportteneste (jf. kap. 6) |
1 199 |
0 |
0 |
- |
|
3009 |
Kulturminnetiltak (jf. kap. 9) |
0 |
0 |
0 |
- |
|
3020 |
Statsbygg Svalbard (jf. kap. 20) |
0 |
0 |
0 |
- |
|
3022 |
Skattekontoret Svalbard (jf. kap. 22) |
295 |
280 |
330 |
17,9 |
|
3030 |
Skattar og avgifter |
180 107 |
138 864 |
224 907 |
62,0 |
|
3035 |
Tilskot frå statsbudsjettet |
276 138 |
320 938 |
238 370 |
-25,7 |
|
|
Sum kategori 06.80 |
463 069 |
462 982 |
466 907 |
0,8 |
Sammendrag
Det visest til Prop. 1 S (2017–2018) for omtale av norsk svalbardpolitikk og nærare omtale av «Forslag til svalbardbudsjett for 2018» samt «Forslag til løyvingar til svalbardformål frå andre departement over statsbudsjettet».
Svalbard omfattar alle øyar, holmar og skjer mellom 10 og 35 grader austleg lengd og 74 og 81 grader nordleg breidd. Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 anerkjenner norsk suverenitet over øygruppa. Sidan 1925 har Svalbard vore ein del av kongeriket Noreg. Sysselmannen er regjeringas øvste representant på Svalbard og tek vare på statens interesser på øygruppa.
Artikkel 8 i Svalbardtraktaten avgrensar høvet til å krevje inn skattar og avgifter på Svalbard og korleis desse midlane skal nyttast. Dette er bakgrunnen for at det blir fremja eit eige svalbardbudsjett.
Justis- og beredskapsdepartementet fremjar svalbardbudsjettet som ein eigen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet. I hovudsak er det den statlege administrasjonen av Svalbard som er finansiert over svalbardbudsjettet. Dette er mellom anna verksemd på Svalbard underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, og verksemd underlagt andre fagdepartement. Longyearbyen lokalstyre får òg løyvingane sine over svalbardbudsjettet.
Regjeringa la fram ei melding til Stortinget om Svalbard 11. mai 2016. Gjennom Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard stadfestar regjeringa at dei overordna måla for svalbardpolitikken ligg fast. Svalbardpolitikken skal framleis vere føreseieleg og prega av kontinuitet. Ei føreseieleg forvaltning av Svalbard i tråd med måla medverkar både til tryggleik for befolkninga og til stabilitet og ein føreseieleg situasjon i regionen.
Regjeringas forslag til budsjettramme på svalbardbudsjettet for 2018 er 466 907 000 kroner. Dette er 3 925 000 kroner eller 0,8 pst. meir i forhold til vedtatt budsjett for 2017.
Komiteens merknader
Komiteen viser til at nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. Komiteen støtter regjeringens mål om å gjøre Nord-Norge til en av landets mest bærekraftige og skapende regioner, og om at nordområdene fremdeles skal være en fredelig region som er preget av samarbeid.
Komiteen merker seg at rammen for Svalbardbudsjettet er på 466,9 mill. kroner, og at dette i stor grad er et driftsbudsjett. For 2018 er det til sammen foreslått netto om lag 683 mill. kroner på statsbudsjettet til Svalbardformål eksklusive beviglninger til opprydding i Lunckefjell/Svea. Komiteen mener det er nødvendig med sterk koordinering av svalbardpolitikken.
Komiteen viser til at målene for norsk svalbardpolitikk ligger fast. Dette innebærer en konsekvent og fast håndhevelse av norsk suverenitet, korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd, bevaring av ro og stabilitet, bevaring av den særegne villmarksnaturen i området og opprettholdelse av norske samfunn på øygruppa. Komiteen viser også til at det er bred politisk enighet om hovedlinjene i svalbardpolitikken.
Komiteen fremhever at et av hovedmålene i svalbardpolitikken er opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen, og at kulldriften tradisjonelt har vært en viktig bærebjelke for dette samfunnet. Komiteen viser til at tallet på norske statsborgere har gått noe ned, og mener tiltak for å understøtte opprettholdelsen av norske samfunn er svært viktig.
Komiteen mener at det er viktig å legge til rette for en positiv utvikling av samfunnet i Longyearbyen, både ved å videreutvikle eksisterende næringer og legge til rette for etablering av ny næringsvirksomhet innenfor rammen av en forsvarlig og bærekraftig bruk av Svalbards unike natur.
Komiteen viser til den økte aktiviteten på og rundt Svalbard og til det faktum at den lokale beredskapen ikke er dimensjonert for å håndtere større eller parallelle hendelser over lang tid, og støtter økt samhandling i beredskap og krisehåndtering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre viser til komitémerknaden i Innst. 88 S (2016–2017), jf. Meld. St. 32 (2016–2017), om Svalbard:
«Komiteen erkjenner at en økt satsing på forskning og utdanning gir bygningsmessige utfordringer for UNIS, og at det vil bli nødvendig med en utvidelse av forskningsparken.»
Som en oppfølging av denne merknaden viser disse medlemmer til de alternative budsjettene fra henholdsvis Arbeiderpartiet og Venstre, der begge partier foreslo å bevilge 10 mill. kroner til UNIS’ skisseprosjekt for utbygging.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Svalbards strategiske betydning, og mener derfor det er viktig at Innovasjon Norge fortsetter sitt arbeid på Svalbard.
Dette medlem mener også det er viktig for framtidig norsk bosetting i Longyearbyen at rassikringsarbeid rundt Longyearbyen prioriteres som en del av den nasjonale satsningen på rassikring.
Komiteens tilråding
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og råder Stortinget til å gjøre følgende
På statsbudsjettet for 2018 bevilges under:
|
Kap. |
Post |
Svalbardbudsjettet |
|
Kroner |
|
|
|
Utgifter |
|
|
|
1 |
|
Tilskot til Svalbard kyrkje |
|
|
|
|
70 |
Tilskot til Svalbard kyrkje |
|
5 350 000 |
|
3 |
|
Tilskot til Longyearbyen lokalstyre |
|
|
|
|
70 |
Tilskot til Longyearbyen lokalstyre |
|
150 190 000 |
|
4 |
|
Tilskot til Svalbard museum |
|
|
|
|
70 |
Tilskot til Svalbard museum |
|
12 520 000 |
|
5 |
|
Sysselmannen (jf. kap. 3005) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
66 640 000 |
|
6 |
|
Sysselmannens transportteneste (jf. kap. 3006) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
202 867 000 |
|
7 |
|
Tilfeldige utgifter |
|
|
|
|
70 |
Diverse tilskot |
|
1 100 000 |
|
9 |
|
Kulturminnetiltak |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
2 020 000 |
|
11 |
|
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren for Svalbard |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
1 840 000 |
|
17 |
|
Refusjon til Norsk Polarinstitutt |
|
|
|
|
50 |
Refusjon |
|
3 600 000 |
|
18 |
|
Navigasjonsinnretningar |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
7 360 000 |
|
19 |
|
Statens bygningar på Bjørnøya og Hopen |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
7 190 000 |
|
20 |
|
Statsbygg, Svalbard (jf. kap. 3020) |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
2 110 000 |
|
22 |
|
Skattekontoret, Svalbard |
|
|
|
|
1 |
Driftsutgifter |
|
4 120 000 |
|
|
|
Sum Svalbardbudsjettet |
|
|
|
|
|
Sum departementets utgifter |
|
466 907 000 |
|
|
|
Inntekter |
|
|
|
3005 |
|
Sysselmannen (jf. kap. 5) |
|
|
|
|
1 |
Diverse inntekter |
|
300 000 |
|
|
2 |
Refusjonar m.v. |
|
3 000 000 |
|
3022 |
|
Skattekontoret, Svalbard (jf. kap. 22) |
|
|
|
|
1 |
Diverse inntekter |
|
330 000 |
|
3030 |
|
Skattar og avgifter |
|
|
|
|
70 |
Skattar m.m. |
|
220 700 000 |
|
|
71 |
Utførselsavgift |
|
3 200 000 |
|
|
72 |
Utmålsgebyr, årsavgift |
|
1 007 000 |
|
3035 |
|
Tilskot frå statsbudsjettet |
|
|
|
|
70 |
Tilskot |
|
238 370 000 |
|
|
|
Sum svalbardbudsjettet |
|
|
|
|
|
Sum svalbardbudsjettet |
|
|
|
|
|
Sum departementets inntekter |
|
466 907 000 |
§ 1 Bruksområde for vedtaket
Dette vedtaket gjeld utskriving av skatt på formue og inntekt for inntektsåret 2018 etter føresegnene i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. Vedtaket gjeld òg som grunnlag for utskriving av forskot på skatt for inntektsåret 2018, jf. lov om skatt til Svalbard § 5-1.
§ 2 Skatt på formue
Skatt på formue blir utrekna etter desse satsane:
-
a) Personleg skattepliktig og dødsbu:
Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for formuesskatt til staten og kommunane (maksimumssats)
-
b) Selskap og samanslutning som nemnt i skattelova § 2-36 andre ledd, og som ikkje er fritekne etter skattelova kapittel 2:
Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for formuesskatt til staten.
§ 3 Skatt på inntekt
Skatt på inntekt blir utrekna etter desse satsane:
-
a) Inntekt som blir skattlagt ved lønnstrekk etter svalbardskattelova § 3-2:
Låg sats: 8 pst.
Høg sats: 22 pst.
-
b) 23 pst. av den delen av selskapsoverskot som er høgre enn 15 mill. kroner, og som overstig summen av
-
10 gonger kostnadene til løn som blir skattlagt ved lønstrekk
-
0,20 gonger skattemessig verdi av anlegg, fast eigedom og annan realkapital som er på Svalbard ved utgangen av inntektsåret.
-
-
c) Anna inntekt: 16 pst.
Personlege skatteytarar skal ha eit frådrag i alminneleg inntekt som er omfatta av c. på 20 000 kroner.
§ 4 Avrundingsreglar
Ved utrekning av skatt skal formue og inntekt avrundast nedover til næraste heile krone.
§ 5 Normalrentesatsen for rimeleg lån i arbeidsforhold
Normalrentesatsen som nemnd i skattelova § 5-12 fjerde ledd, jf. svalbardskattelova §§ 3-1 og 3-2, skal vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet.
§ 6 Aksjonær i utlandet
Skatt på utbytte mv. etter skattelova § 10-13, jf. svalbardskattelova § 3-1, er fastsett til 20 pst.
§ 7 Inntekt etter svalbardskattelova § 6-3
For inntekt som blir skattlagt etter svalbardskattelova § 6-3, skal satsen vere 8 pst.
Stortinget samtykkjer i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 kan bestille varer for inntil 3 mill. kroner ut over den totale løyvinga som er gitt på kap. 5 post 1 og kap. 6 post 1 på svalbardbudsjettet.
Stortinget samtykkjer i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2018 kan overskride løyvinga på
-
1. kap. 5 post 1 tilsvarande inntekter ut over vedteke budsjett på kap. 3005 post 2.
-
2. kap. 6 post 1 tilsvarande inntekter ut over vedteke budsjett på kap. 3006 post 2.
-
3. kap. 9 post 1 tilsvarande inntekter ut over vedteke budsjett på kap. 3009 post 1.
Stortinget samtykkjer i at Finansdepartementet i 2018 kan overskride løyvinga på kap. 22 post 1 tilsvarande inntekter ut over vedteke budsjett på kap. 3022 post 1.
For budsjetterminen 2018 skal det svarast avgift til statskassa av kol som blir utført frå Svalbard, etter følgjande satsar:
1,0 pst. av verdien for dei første 100 000 tonna,
0,9 pst. av verdien for dei neste 200 000 tonna,
0,8 pst. av verdien for dei neste 300 000 tonna,
0,7 pst. av verdien for dei neste 400 000 tonna,
0,6 pst. av verdien for dei neste 500 000 tonna,
0,5 pst. av verdien for dei neste 600 000 tonna,
0,4 pst. av verdien for dei neste 700 000 tonna,
0,3 pst. av verdien for dei neste 800 000 tonna,
0,2 pst. av verdien for dei neste 900 000 tonna,
0,1 pst. av verdien for dei neste 1 000 000 tonna.
|
Anniken Huitfeldt |
Kristian P. Wilsgård |
|
leder |
ordfører |