2.4.12 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet
Forslag 2018: kr 986 813 000.
Saldert budsjett 2017: kr 1 389 913 000.
Komiteen vil fremheve at
barnevernet skal gi nødvendig hjelp og omsorg til barn som lever
under forhold som kan skade helsen og utviklingen deres. Barnevernet
skal være et sikkerhetsnett for barn og unge når foreldrene av ulike
årsaker ikke greier å gi barna sine den omsorgen de trenger. Komiteen viser
til at det har vært en gradvis økning i tallet på barn med omsorgstiltak.
Omsorgstiltak innebærer at barnevernet har overtatt omsorgen for
barnet. Ifølge tall fra SSB var det i 2016 ett av fem barn i barnevernet
som fikk omsorgstiltak. De øvrige barna får ulike typer hjelpetiltak.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
at Stortinget i Innst. 354 L (2016–2017) ved behandling av Prop.
73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreformen),
sluttet seg til en reform for barnevernet som skal sikre at utsatte
barn og familier får bedre hjelp der de bor. Flertallet merker seg videre
at regjeringen har lagt frem Prop. 169 L (2016–2017) Endringer i
barnevernloven mv., som har til formål å styrke rettssikkerheten
til barn og familier i barnevernet. Flertallet viser videre til
at Stortinget i Innst. 354 L (2016–2017) sluttet seg til at kommunene
skal få større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet i årene fremover.
Dette skal bidra til å styrke forebyggende arbeid og tidlig innsats
i kommunene. Flertallet merker
seg at det er igangsatt forsøk med endringer i ansvarsdelingen mellom
stat og kommune på barnevernsområdet, og at de tre kommunene Røyken,
Alta og Nøtterøy (i interkommunalt samarbeid med Tjøme) deltar i
prosjektet. Kommunene har fått økt oppgave- og finansieringsansvar
på barnevernsområdet, med helhetlig ansvar for fosterhjem og hjelpetiltak
og større valgfrihet når det gjelder valg av institusjon.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at nærhet er blitt for
lite vektlagt i dagens barnevern, og er svært kritiske til dagens
praktisering, der hensynet til produktivitet og kostnadsutnyttelse
av institusjonsplasser har vært prioritert fremfor barns behov for
å være tilknyttet hjemstedet. Disse medlemmer viser til
historien om tenåringsjenta «Ida» som ble tvangsflyttet 130 mil
nord for sin hjemplass, til tross for at barnevernstjenesten ønsket
tilbud i hennes nærområde.
Disse medlemmer viser også
til kartlegginger fra 2015 som viser at 478 barn i Norge ble flyttet
på barnevernsinstitusjon eller i fosterhjem i en annen landsregion
enn den de selv kom fra. Barn som er flyttet utenfor egen landsregion,
utgjorde i 2015 18 pst., altså om lag ett av fem barn, og da er
det ikke medregnet de som flyttes langt innenfor egen region.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til Dokument 8:38 (2016–2017), jf.
Innst. 351 S (2016–2017), om å innføre en nærhetsreform i barnevernet. Dette medlem viser
til at Senterpartiet i saken foreslo å innføre et nærhetsprinsipp
i barnevernet som gir barn i barnevernet en lovmessig rett til tilbud
i nærhet til barnets hjemsted, og som hindrer langflytting av barn
så fremt det ikke er til barnets beste.
Dette medlem vil også fremheve
at Senterpartiet i den nevnte saken foreslo å legge begrensninger
på hvor mange ganger et enkelt barn kan flyttes mellom ulike barnevernstiltak,
og at det bør legges til grunn i lovverket at enetiltak for barn
i barnevernsinstitusjon ikke skal forekomme, så fremt det ikke i
spesielle tilfeller vurderes som barnets beste.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Venstre viser til at Barneombudet er bekymret for bruken av
enetiltak, det vil si tiltak der barn og unge bor alene og må passes
på av én eller flere voksne. Barneombudet understreker at enetiltak
må være siste utvei, og det er grunn til å spørre om systemene rundt
disse barna har fungert godt nok.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet mener det er stort behov for å innføre et
nærhetsprinsipp i barnevernet som gir barn en lovmessig rett til
institusjonstilbud/fosterhjem i rimelig nærhet til barnets eget
hjemsted, samt innføre en begrensning på hvor mange ganger et barn
kan flyttes mellom ulike barnevernstiltak, forutsatt at dette ikke
er til barnets beste. Dette
medlem mener det også er stort behov for sikre at enetiltak
ikke forekommer utenom i helt særskilte tilfeller der det blir vurdert
å være til barnets beste.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
bekymret for utviklingen der barnevernet i større og større grad
blir dominert av kommersielle private tilbydere, mens ideelle private
tilbydere sliter og risikerer å tape anbudskampene. Disse medlemmer ønsker
en helt annen utvikling og vil ta vare på og styrke samarbeidet
med private ideelle aktører generelt og på barnevernsfeltet spesielt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
at nærhet allerede er et viktig prinsipp ved valg av tiltak for
det enkelte barn i barnevernet. En grundig utredning må ligge til
grunn for å identifisere barnets beste i hvert enkelt tilfelle,
og viktige momenter vil være betydningen av å bo nært hjemstedet,
behovet for spesialiserte tiltak og barnets og familiens ønsker. Flertallet viser
til at på fosterhjemsområdet er hensynet til nærhet styrket gjennom
forslaget om å lovfeste kommunenes plikt til å undersøke muligheten
for å rekruttere fosterhjem i barnets slekt eller nettverk. Dersom
det finnes egnede fosterhjem i barnets nettverk, vil nærhetsprinsippet
ofte kunne ivaretas. Flertallet vil peke
på at for noen barn vil institusjon være det beste tilbudet i en
periode av livet. Et trygt og godt institusjonstilbud forutsetter
at tilbudet er tilpasset det enkelte barns behov. Institusjonene
i Bufetat er derfor differensiert etter målgruppe, slik at institusjonene
best mulig skal kunne ivareta ulike barn og unges individuelle behov.
Institusjonene ligger spredt over hele landet, men med en hovedvekt
i tettere befolkede områder. Flertallet viser til at en
eventuell lovfestet rett til et institusjonstilbud i nærheten av
hjemstedet, slik Senterpartiet tar til orde for, i praksis ikke
vil kunne forenes med dagens ønske om og krav til et differensiert
tilbud tilpasset det enkelte barn. Flertallet understreker at institusjonstilbudet
retter seg mot en svært liten målgruppe med ulike utfordringer,
noe som stiller krav til spesialisering og differensiering.
Komiteens medlem
fra Venstre mener at det må iverksettes flere tiltak for å
øke kompetansen innen barnevernet, slik at kompetansen i fremtiden
vil samsvare bedre med arbeidsoppgavene og ansvaret. Dette medlem viser
i denne forbindelse til Dokument 8:95 S (2016–2017) fra stortingsrepresentantene Terje
Breivik, Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om å innføre kompetansekrav
i barnevernet, der det også ble foreslått å iverksette forsøk med
en femårig integrert, klinisk barnevernspedagogutdanning for å imøtekomme
kompetansekravene. Dette
medlem imøteser regjeringens pågående arbeid med disse tiltakene. Dette medlem viser
videre til at barnevernspedagogutdanningen i statsbudsjettet for
2014 ble hevet fra finansieringskategori F til E, noe som gir bedre
rom for mer individuell oppfølging og bedre veiledning. Dette medlem viser
til at det også jobber svært mange sosionomer i barnevernet, og
mener at å øke kvaliteten på sosionomutdanningen, tilsvarende barnevernspedagogutdanningen,
er et viktig tiltak for å heve kvaliteten i barnevernet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet deler Venstres oppfatning
av at det er viktig med et kompetanseløft i barnevernet, og at dette
er en del av barnevernsreformen. Fordi kommunene skal overta et
større ansvar for barnevernet, er det nødvendig å heve kompetansen
i det kommunale barnevernet. Disse medlemmer viser derfor
til at regjeringen legger opp til et historisk kompetanseløft. Hovedsatsingen
startet i 2017, og bevilgningen økes fra 30 mill. kroner til over
80 mill. kroner i budsjettet for 2018. Disse medlemmer viser til
at midlene skal gå til nye videreutdanninger, nytt opplæringsprogram, kommunale
læringsnettverk og egne veiledningsteam for å gi hjelp der det er
størst risiko for svikt. Disse medlemmer viser til
at satsingen på videreutdanning av ansatte skal styrkes betydelig.
Bevilgningen økes fra 14 mill. kroner til 32 mill. kroner i 2018.
Midlene skal brukes til å finansiere flere studieplasser og tilskudd
til arbeidsgivere som har ansatte som tar videreutdanning. Disse medlemmer er
også tilfreds med at regjeringen starter arbeidet med å forbedre
dagens treårige bachelorutdanninger og skal vurdere innhold og omfang
i tilbudet om masterutdanninger i barnevern, slik at ansatte i barnevernet
kan starte i jobben med gode faglige forutsetninger.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
at barnevern er en av kommunens viktigste oppgaver. I små kommuner
kan det være utfordringer knyttet til om fagmiljøet i barnevernet
er stort nok til å sikre kontinuitet hos ansatte, mulighet for faglig utvikling
og at saksbehandlerne har mulighet til å ha en armlengdes avstand,
slik at ikke innbyggerne mister tillit fordi fagmiljøet er for lite. Flertallet viser
til at kommunereformen vil kunne gi større og mer robuste barnevernstjenester
i kommunene med bedre forutsetninger for å kunne ivareta et mer
helhetlig ansvar.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener et viktig tiltak for å
styrke barnevernet vil være å styrke utdanningene. Ved å heve finansieringskategoriene
for sosionom til et nivå som er likt med barnevernspedagog og vernepleier,
vil man i større grad kunne sikre at studentene kommer tilstrekkelig
rustet ut i et krevende arbeidsfelt. For lav finansiering fører
til at det blir kuttet i utdanningene der studentene trenger det
mest. Studentene trenger forelesninger basert på forskning, nok
og gode praksisstudier, undervisning og veiledning i små grupper,
og tett oppfølging for å skape trygghet for profesjonsutøvelsen.
Utdanningsinstitusjonene må ha rammebetingelser og virkemidler for
en utdanning som kan møte den komplekse virkeligheten i helse- og sosialtjenestene.
Sosionomer går ut i noen av de mest komplekse arbeidsfeltene i offentlig
sektor: barnevern, Nav, psykisk helse og rus. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstreparts alternative statsbudsjett, der det foreslås å heve
sosionomutdanningen fra finansieringskategori F til E.